Alle eller ingen!

Publisert i Nationen 8. mai 2014

Før 17. mai skal Stortinget gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. De internasjonale menneskerettighetene ble skapt som en reaksjon på de brutale overgrepene mot jødene og andre minoriteter under andre verdenskrig. De er til for å beskytte enkeltindividet, minoriteter og utsatte grupper mot flertallets vilje­ både i dag og i fremtiden.

Stortinges menneskerettighetsutvalg, som ble ledet av Inge Lønning, har fremmet forslag om revidering av Grunnloven for å styrke menneskerettighetsvernet. Utvalgets mandat har vært å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalget har gjort et solid arbeid som Stortinget bør gi sin tilslutning til. Innstillingen fra utvalget er dessverre ikke enstemmig. Utvalgets medlem Carl I. Hagen sluttet seg ikke til inkludering av økonomiske, sosiale, og kulturelle rettighetene (ØSK). Nå går debatten på Stortinget om alle menneskerettigheter faktisk er likeverdige, uavhengige og gjensidig forsterkende.

Høyres nedvurdering av menneskerettighetene
Martin Kolberg (AP) hevdet til Klassekampen 15. april at det foregår en klassekamp der Høyre sin motstand mot en moderniseringen av språket og ØSK-rettighetene fører til at vi kan få en elitegrunnlov. Han mener vi må handle i et langtidsperspektiv der vi må sikre menneskerettighetene for fremtidige generasjoner. Michael Tetzschner (H) sitt tilsvar på kritikken er at «dette dreier seg ikke om menneskerettigheter i ordets rette forstand». Tetzschner er under oppfatningen at ØSK-rettighetene ikke kommer under «de universelle og fundamentale menneskerettighetene» og dermed ikke har en plass i grunnloven. En interessant uttalelse siden retten til mat – altså en ØSK-rettighet – er den eneste rettigheten som konvensjonstekstene betegner som fundamental. På Litteraturhuset 26. mars uttalte også Tetzschner at ØSK-rettighetene er «pynteformuleringer». En av disse pynterettighetene er i følge ham retten til arbeid – som allerede vernes i Grunnlovens §110: “Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.”

Vern av menneskeverdet
Virginia Gomes fra FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter mener det vil være et stort tilbakeskritt for Norge hvis vi velger å utelate ØSK-rettighetene fra Grunnloven. Det vil ikke stå i stil med hvordan Norge er ansett internasjonalt på menneskerettighetsarbeid. ØSK-rettighetene er en like viktig del av menneskeverdet som menneskerettighetene skal verne om. Menneskeverd er en komplisert affære. Sivile og politiske rettigheter har tradisjonelt fått høyere prioritet fra vestlige land når de skulle fremme menneskerettighetene. I dag er FNs medlemsstater enige om at alle rettigheter er gjensidig avhengige av hverandre og udelelige; for å oppnå politiske og sivile rettigheter må helt grunnleggende økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som retten til mat, rent vann, helsestell og utdannelse sikres. Jette F. Christensen (AP) er inne på nettopp dette når hun hevder at vi ikke kan kreve de politiske og sivile rettighetene uten rett til utdannelse, og på samme måte peker Trine Skei Grande (V) på hvordan rammeverket rundt kampen mot fattigdom er like viktig som kampen selv, det er en forutsetning for å delta. Det er en misforstått frykt at ØSK-rettighetene vil føre til store økonomiske forpliktelser. I realiteten gir rettighetene stor rom for skjønn og det handler først og fremst om et vern mot diskriminering av ulike gruppers tilgang på ressurser.

Å utelate ØSK-rettigheter vil også være svært inkonsistent med Stortingets hovedsatsning på helse og utdanning i norsk bistand. Norge fremmer menneskerettighetene i vår utenrikspolitikk, noe statssekrretær i Utenriksdepartementet Bård Glad Pedersen (FrP) ser på som både gunstig sikkerhetsmessig og økonomisk. En viktig konsekvens av å fremme menneskerettighetene internasjonalt er at vi også må feie for egen dør og ha våre egne verdier i orden.

FIAN Norge oppfordrer Stortinget til å støtte forslaget fra menneskerettighetsutvalget med å inkludere de sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene i Grunnloven. Menneskerettighetene er universelle, gjensidig avhengig av hverandre og udelelige. Hverken vi eller Kina kan plukke som vi vil i menneskerettighetene. Vi håper Stortinget lar oss feire 17. mai med en moderne grunnlov med et godt vern for kulturelle, politiske, sivile, sosiale og økonomiske rettigheter! Vi oppfordrer Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk Venstre og Venstre: Still krav om alle eller ingen! Vi må ikke endre Grunnloven hvis det betyr at noen rettigheter gjøres bedre enn andre rettigheter!

Skrevet av Anniken Storbakk og Kristin Kjæret, FIAN Norge