Foreldre kan ikke ta kampen alene

800px-Unhealthy_snacks_in_cart

Tim Lobstein fra World Obesity Federation var til stede på konferansen ‘Corporations in the Global Food System and Human Rights’ på Norsk Senter for Menneskerettigheter den 11. og 12. september. Budskapet: Frivillige retningslinjer for multinasjonale selskaper for å hindre markedsføring rettet mot barn fungerer ikke. Barn blir utsatt for reklame, og selskapene vet nøyaktig hva de gjør.

Det er ingen hemmelighet at overvekt er et verdensproblem og at den unge generasjonen i særlig grad lider. Det som kanskje ikke er så åpenbart, er at multinasjonale selskaper bruker enorme summer på å markedsføre sine produkter direkte til barn og unge. På verdensbasis har matindustrien det desidert største markedsføringsbudsjettet, og 60 % av budsjettet går til markedsføring av mat og drikke med høyt fett- og sukkerinnhold.

Lobstein viser flere eksempler på hvordan selskapene har en enorm påvirkning på hva barn spiser. Stikkord er fargen, smaken og formen på maten. Hadde vi eliminert tilsatt farge og kunstig smak, ville det utgjort en enorm forskjell, sier han, og viser til hvordan tilsatt farge og smak, f.eks i yoghurt og frokostblanding, gir assosiasjoner til frukt, selv om produktene i hovedsak består av fett og sukker. Videre viser han til den såkalte ”masehøyden” i butikken, der usunn mat blir strategisk plassert nær gulvet, mens frukt og grønnsaker plasseres utenfor barns rekkevidde.

Matindustrien påvirker barn både via TV-reklame og barnespill på nettbrett, sier Lobstein. I begge tilfeller brukes ofte kjente tegneseriefigurer for å tiltrekke barns oppmerksomhet. Nestlè brukes som eksempel på et selskap som også benytter seg av produktplassering i barneprogrammer. Lobstein peker videre på en «normalisering» av usunn mat som en viktig markedsføringsstrategi, slik vi ser f.eks hos McDonalds, som vil fremstå som en naturlig del av hverdagslivet.

Trenden er at markedsføringen rettes mot yngre og yngre barn og når stadig bredere grupper. Selskaper som Nestlè og Coca Cola gjemmer seg bak at de bidrar til økonomisk vekst, mens deres bidrag i realiteten går til fedmeepidemien og en massiv økning i livsstilssykdom verden over. I land hvor dødelighet fra smittsomme sykdommer fremdeles er høy, skaper denne ekstra byrden av livsstilssykdom et enormt press på et allerede utilstrekkelig helsevesen.

Kampene mellom foreldre og barn som foregår ved butikkhyllene hver eneste dag, skulle vært en kamp mellom helsemyndighetene og industrien, mener Lobstein. Det er opp til myndighetene å regulere markedsføringen mot barn. Foreldre kan ikke ta kampen mot milliardindustrien alene.

Av Cecilia Sognnæs og Lovise Ribe