Ikke klag!

FIAN Norge er en pådriver for norsk ratifisering av klageprotokollene (TP) til både Barnekonvensjonen og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Klageprotokollene skal bidra til å sikre at alle menneskerettigheter er likeverdige og at alle som opplever brudd på sine rettigheter kan få sin sak hørt i FN, om de ikke når fram i eget land. Norge har ikke gjort disse klagemekanismene tilgjengelig for norske borgere. Flere land med større problemer med menneskerettighetsbrudd enn Norge støtter seg på Norges negative holdninger til ratifisering. Er det fordi vi ikke har noe å klage på?

Autumn at UNHQ
FNs hovedkvarter i New York. Foto: FN

Før stortingsvalget sist høst ba vi samtlige stortingspartier, samt Kystpartiet, Rødt, Miljøpartiet de grønne og Pensjonistpartiet besvare følgende spørsmål:

1. Vil deres parti gå inn for en ratifisering av TP til ØSK og barnekonven-sjonen?

Pensjonistpartiet og Fremskrittspartiet svarte ikke, mens de øvrige svarte ja.

1b. Hvorfor/ hvorfor ikke?

Her fikk Pensjonistpartiet og Fremskrittspartiet selskap med Kystpartiet.

Blant de andre partiene var det bare De grønne og Rødt som støttet klagemekanismene. De øvrige hadde ikke tatt endelig stilling til dem. Se alle svarene her:

Arbeiderpartiet – Arbeiderpartiet vil ta endelig stilling til ratifisering av klageprotokollene til Barnekonvensjonen og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter så snart høringssvarene foreligger.

Høyre – Protokollen er ikke ratifisert av Norge pr. dag. Høyre har ikke tatt stilling til protokollen, men vil vurdere eventuell ratifisering på normalt vis.

Kristelig folkeparti – Vi er grunnleggende positive til styrkning av menneskerettighetene. Barnekonvensjonen er et viktig virkemiddel i denne kampen. Ved å ratifisere kan Norge bidra til å styrke barns rettigheter internasjonalt, og samtidig øke fokuset på situasjonen til asylbarn og andre utsatte grupper i Norge. Når det gjelder ØSK har vi ikke konkludert da det er nødvendig med ytterligere konkretiseringer rundt konsekvensene av en eventuell ratifisering.

Miljøpartiet de grønne – De Grønne er opptatt av å styrke de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene på lik linje med de politiske og sivile i folkeretten, og mener det er viktig å få på plass en klagemekanisme slik en allerede har når det gjelder lignende konvensjoner. Vi er også opptatt av å styrke barns rettigheter og beskytte dem fra utnytting og overgrep i væpnede konflikter, og ønsker derfor å ratifisere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen.

Rødt – Rødt ser på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som viktige elementer i menneskerettighets-konvensjonene. Norge bør markere utad at vi vektlegger dette.

Senterpartiet – Senterpartiet sier i sitt program for 2013 – 2017 at FN’s rettighetsfokus er en viktig motvekt mot økonomiske fokus i andre organisasjoner. Senterpartiet ønsker derfor FN som sterkere aktør på flere områder.

Når det gjelder tilleggsprotokollen om individklagerett til konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, har Senterpartiet ikke tatt stilling til dette.  Vi er kjent med at regjeringen har fått utredet spørsmålet og at det er ulike vurderinger av om spørsmålet om rettigheter knyttet til ØSK er egnet til individklagebehandling.

Senterpartiet støttet vedtaket som ble fattet av Stortinget 21. juni i år hvor regjeringen blir bedt om å legge fram sak om ratifikasjon av tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon. Tilleggsprotokollen innfører en ny klagemekanisme til landenes oppfølging av barnekonvensjonen. Også denne saken er utredet etter oppdrag fra regjeringen og er nå til høring.  Saken ventes derfor lagt fram for Stortinget i løpet av høsten.  Senterpartiet er prinsipielt positive til å sikre barns klageadgang til myndighetsutøvelse og dette vil også måtte gjelde oppfølging av de rettigheter som følger av barnekonvensjonen.  Vi vil imidlertid ta endelig stilling til saken etter høringsrunden som nå pågår.

Sosialistisk Venstreparti – Vi er i utgangspunktet positivetil ratifisering av tilleggsprotokollen, men har ikke tatt stilling til saken ennå. SV har programfestet at vi ønsker å ratifisere den nye tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen som gir barn klagerett direkte til FN. Dette er et viktig verktøy for å håndheve konvensjonens bestemmelser. Norge har sammen med de andre nordiske landene vært pådrivere for barnekonvensjonen. Derfor er det også viktig hvordan Norge forholder seg til tilleggsprotokollen.

Venstre – Alle konvensjoner som sikrer menneskerettighetene er viktige. Venstre mener at internasjonale rettigheter og konvensjoner både må ratifiseres og at det sikres reelle klagemuligheter. I 2012 fremmet Venstre forslag om ratifikasjon av tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon, se her. De øvrige opposisjonspartiene stilte seg bak forslaget, men endret det sammen med regjeringspartiene i utenrikskomiteen, der Venstre ikke er medlem. Venstre var derfor alene om å stemme for tilleggsprotokollen.

 

Fakta om konvensjonene (kilde fn.no):

ØSK:

Vedtatt i FN 1966

Ratifisert av Norge i 1972

Trådte i kraft i 1976

Tilleggsprotokollen trådte i kraft i mai 2013, uten Norges deltagelse.

Ratifisert av 160 nasjoner

Ikke ratifisert av bl.a. Suadi-Arabia, Oman, Mosambik og Botswana.

USA, Cuba og Sør-Afrika er blant nasjonene som vurderer ratifikasjon.

Barnekonvensjonen:

Vedtatt i FN 1989

Ratifisert av Norge i 1991

Trådte i kraft i 1990

USA har trukket seg fra avtalen.

Somalia vurderer ratifikasjon.

Ratifisert av resten av verden.