Menneskerettigheter på tvers av landegrenser

Det kanadiske gruvelselskapet GoldCorp Inc eier Marlingruven i Guatemala. Driften av Marlingruven har ført til alvorlige brudd på retten til mat for lokalbefolkningen, og forurenset både luft og drikkevann. Oljefondet har investert nærmere 273 millioner kroner i GoldCorp Inc.

Menneskerettighetene er universelle og gjelder på tvers av landegrenser. Stater har menneskerettslige forpliktelser overfor mennesker i andre land, og disse forpliktelsene er definert i Maastrichtprinsippene fra 2011. Denne uken fyller Maastrichtprinsippene 5 år!

Da verdenssamfunnet etter andre verdenskrig dannet FN, var det med et ønske om å sikre freden og unngå en ny storkrig. FN-pakten trådte i kraft i 1945, og tre år senere ble Verdenserklæringen for menneskerettigheter vedtatt. Verdenserklæringen bygger på forståelsen av at verdenssamfunnet har et felles ansvar for å sikre menneskerettighetene, og FN-konvensjonene gjør forpliktelsene juridisk bindende. Likevel er det mange stater som tolker lovverket på en så snever måte, at de overser forpliktelsene som de har utover egne landegrenser.

Maastrichtprinsippene definerer staters ekstraterritorielle forpliktelser og baserer seg på gjeldende internasjonale lover. Prinsippene ble vedtatt den 28. septemer 2011 av en ekspertgruppe bestående av jurister, akademia, representanter fra FN og flere sivilsamfunnsorganisasjoner, og har på engelsk fått navnet ‘Maastricht Principles on Extraterritorial Obligations in the area of Economic, Social and Cultural Rights“.

Staters ekstraterritorielle forpliktelser forkortes ofte til ETOs, etter den engelske betegnelsen ‘Extraterritorial Obligations.’ 5 år etter at de ble definert i Maastricht, brukes de nå i FN-prosessen med å utvikle et juridisk bindende lovverk for regulere transnasjonale-og andre selskaper under internasjonal menneskerettighetslov. FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, Victoria Tauli-Corpuz,  påpeker at Maastrichtprinsipenne er en viktig ressurs for den mellomstatlige arbeidsgruppen i FN som jobber med denne traktaten. Ian Seiderman i International Commission of Jurists sier videre at “i løpet av de fem årene som Maastrichtprinsippene har eksistert, har de blitt et viktig referansepunkt når man skal definere hva som forventes av staters menneskerettslige forpliktelser utover egne landegrenser.”


PRESSEMELDING

FIAN er del av et det internasjonale nettverket ETO Consoritum, som har utstedt denne pressemeldingen for å markere 5 årsjubileet til Maastrichtprinsippene:

Human Rights Beyond Borders: The Maastricht Principles Turn Five.
Are human rights obligations breached by an intergovernmental organization or its governing States, when it tells a government to cut its public services? Can the obligations under the right to food be left completely to a State that is adversely affected by the climate impact of other countries? What about the human rights obligations of States whose powerful corporations can displace people abroad from their lands, because these people’s government does not protect them – being in the hands of foreign business networks? To defend human rights, it is not sufficient to look solely at the acts of national governments within their territory. Whether negotiating investment agreements, addressing climate-destruction – or providing legal frameworks for business enterprises: Human rights are increasingly integrated and have now become important terms of reference in international relations. This is necessitated by the universal reach of the values that human rights protect. But it is equally mandated by law.

Human rights obligations are now well recognized to extend beyond borders. These obligations are carried by one or more States at the same time, in some cases by the global community of States as a whole. From the point of view of individual States or victims of violations these obligations are “extraterritorial”.  Five years ago, on 28 September 2011, some 40 experts in international law and human rights met at a conference convened by Maastricht University and the International Commission of Jurists. They adopted the Maastricht Principles on Extraterritorial Obligations of States in the area of Economic, Social and Cultural Rights. The Principles are drawn from international law and based on extensive legal research. The experts came from all regions of the world and included current and former members of international human rights treaty bodies, regional human rights bodies, and former and current Special Rapporteurs of the United Nations Human Rights Council as well as academic and non-governmental experts.

“In their five years of existence, the Maastricht Principles have become an important point of reference in identifying just what States are expected to do in human rights terms beyond their borders”, says Ian Seiderman, Legal and Policy Director of the International Commission of Jurists, “On the one hand, States must respect and protect rights in their activities abroad; and, on the other, they have an obligation to help realize the rights of people globally through international cooperation and assistance.”

Extraterritorial State obligations are increasingly called upon in the UN Human Rights System and are on the agenda in treaty negotiations of States in relation to regulating transnational corporations and other business enterprises. When addressing the States in their first session in July 2015, the UN Special Rapporteur on the Rights of Indigenous Peoples, Victoria Tauli-Corpuz, said: “Fortunately, the Maastricht Principles on Extraterritorial Obligations of States in the Area of Economic, Social and Cultural Rights go a long way to clarifying the application of law in this context, and will provide a powerful resource for the Intergovernmental Working Group to call upon for guidance.”

“Transnational business is just one example. Obligations across borders have a wide range of application”, says Professor Fons Coomans of Maastricht University, “The Maastricht Principles are increasingly used by civil society organisations to hold States accountable for their extraterritorial conduct. The application of the Principles has also become a subject of academic research. I am glad that the Principles have already proved useful in their first 5 years.”

-ETO Consortium, 28 September 2016, Heidelberg, secretariat(at)consortium.org


Foto: Marlingruven, Guatemala, januar 2012 // Fotograf: Tom Henning Bratlie
Det kanadiske gruvelselskapet GoldCorp Inc eier Marlingruven i Guatemala.  Driften av Marlingruven  fører til alvorlige brudd på retten til mat for lokalbefolkningen, og forurenser både luft og drikkevann. Motstand blir møtt med vold og trusler. Statens Pensjonsfond Utland – Oljefondet – har investert nærmere 273 millioner kroner i GoldCorp Inc.

Les mer om ETOs og om Marlingruven: