FIAN

Til Stortingets utenriks- og forsvars komitee
8. juni 2011

FIAN Norge vil takke for anledningen til å gi innspill under Forsvars og utenrikskomiteens høring av St.Meld.14. (2010-11) ”Mot en grønnere framtid”. Som en organisasjon som har jobbet for retten til mat i 25 år er vi selvfølgelig glade for stortingsmeldingen referanser til retten til mat og at meldingen ser på sammenhengen mellom matsikkerhet og landbruk. Det er positivt at regjeringen setter krav til at norsk engasjement i vannkraft skal følge internasjonalt aksepterte bærekraftsstandarder, men dessverre er ikke ordlyden så skarp som den bør være.
Vi skulle ønske at meldigen i større grad belyste hvordan både retten til mat og retten til vann brytes og hvordan den kan kreves. Norsk engasjement i vannkraft og biodrivstoff må ha som utgangspunkt at de ikke bidrar til brudd på retten til vann og mat. For å sikre at slike prosjekter og all annen norsk bistand ikke bidrar til brudd på menneskerettigheter bør Norad ha en egen avdeling for menneskeretttigheter som har som mandat og vurdere all norsk bistand i lys av norske menneskerettighetsforpliktelser.
For å kunne kreve retten til mat mat trengs blant annet sterkere sivilt samfunns­organisasjoner og et rettssystem som ivaretar jordløse og småskalabønder, småskalafiskere, pastoralister, urfolk og arbeidere i uformell sektor. Det er derfor positivt at regjeringen vil bidra til å fremme kvinners aktive deltagelse i forvaltningen av naturressurser. Vi ønsker at regjeringen i tillegg fremhever organisering av andre sårbare gruppe, spesielt jordløse og småbønder som representerer 70% av de som sulter.
For å kunne kreve rettigheter er det nødvendig med lokale, nasjonale og internasjonale institusjoner som kan holde stater ansvarlig for brudd på retten til mat. Vi ønsker at at norske myndigheter bidrar til en slik institusjonell styrking.
FIAN Norge er positiv til at regjeringen med denne meldingen ønsker å ”øke støtten til matsikkerhet og utvikling av landbruk i utviklingsland, herunder støtten til klimatilpasset landbruk i Afrika både regionalt og nasjonalt, med særlig fokus på kvinnelige produsenter.” Derimot står det lite i stortingsmeldingen om hvilken type landbruk som skal støttes.

FNs spesialrapportør for retten til mat la i mars 2011 fram en rapport om landbruk og retten til mat for FNs menneskerettighetsråd (A/HRC/16/49). I sin rapport understreker han at:

• Småskala bønder kan doble matproduksjonen i kritiske områder innen 10 år ved hjelp av økologiske metoder, og det vil utkonkurrere bruken av dyr eller subsidiert kunstgjødsel
• Agroøkologiske metoder kan bidra til å en slutt på de sykliske matkrisene, samtidig som den adresser klimaendringer og fattigdoms utfordringene. De forbedrer jordproduktivitet og beskytter avlingene mot skadedyr ved å bruke det naturlige miljøet som trær, planter, dyr og insekter og bidrar i kampen mot klimaendringer

Hittil har agroøkologiske prosjekter og andre former for bærekraftig småskala landbruk vist en gjennomsnittlig avlingsøkning på 80 % i 57 utviklingsland, med en gjennomsnittlig økning på 116 % for alle afrikanske prosjekter. Nye prosjekter utført i 20 afrikanske land viste en dobling av avlinger over en periode på 3-10 år.
I resolusjon A/HRC/16/L.17 fra FNs menneskerettighetsråd understrekes det at forbedret tilgang til produktiver ressursen og investeringer i landsbygdsutvikling er essensielt for å bekjempe sult og fattigdom. Stater og donorer oppmuntres til å vurdere anbefalingene fra FNs spesialrapportør (A/HRC/16/49). En ny strategi og handlingsplan for landbruksbistand kan synliggjøre hvordan norsk bistand kan bidra til at flere får sin rett til mat realisert.

Vil vi anmode om at komiteen ber regjeringen:

• Oppnevne en egen avdeling for menneskeretttigheter ved Norad, med mandat til å vurdere all norsk bistand i lys av Norges menneskerettighetsforpliktelser. Denne avdelingen bør rapportere direkte til Stortinget og til Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
• Bidrar til å styrke lokale, nasjonale og internasjonale institusjoner som kan holde stater ansvarlige for brudd på retten til mat.
• Stortinget øremerker fra og med 2012 20 millioner kroner årlig til bondeorganisasjoner i utviklingsland.
• Utarbeide en ny strategi og handlingsplan for landbruksbistand og arbeidet for retten til mat. En slik strategi må bygge videre på arbeidet til FNs spesial rapportør, FAOs retningslinjer for retten til mat og de kommende retningslinjene for landbruksforvaltning.

Vennlig hilsen
Kristin Kjæret
Daglig leder FIAN Norge

Les også innspillet fra Forum for Utvikling og Miljø.