FIAN

Lokalgruppen FIAN Fillip jobber med jordreformssaker knyttet mot Filippinene. Gruppen består foreløpig av Astrid Solgaard og Kristin Kjæret.

Det har vært gjennomført en postkortaksjon knyttet til FIAN Filips arbeid:

Å holde noe i hendene – og se deg i øynene

Vi flyr av gårde, vandrer kloden rundt. Vil du være min lidelse? Kan du være den jeg redder i dag? Du krever tiden min om jeg skal være hos deg. Jeg lover deg den for å få din tillit, men tiden min er knapp. Jeg kommer fra landet der tiden går fort. I rett linje framover, rekkefølge, bunker av papir og datamaskiner som summer.

Hva er det ved deg som stanser tiden? Hvorfor velger jeg deg? Ansiktet ditt? Stemmen din og får ører. Hvorfor lytter jeg når du forteller.

Bror drept – to barn gråtende hjem fra skolen. De sier de kommer til å drepe deg pappa. Vi må flykte, dra et annet sted. Kan ikke dra. Tror på noe, kan ikke gi slipp. På det som er vårt, er rett, jeg tror på, må likevel. Elsker min kone, kan ikke bli, må bli, kan ikke slippe

Drømmer
Rettferd
Frykt, kan vi ikke handle utfra…

Jeg sitter og forsøker å følge deg, tankene dine.

Kampen – jeg ikke står i
Motet – jeg ikke trenger
Uretten – de ikke begår mot meg

Jeg vil gråte, jeg vil skrike, jeg vil male deg. Male deg i stort. Sterke farger av ild. Sette sporene av deg ned på lerretet. Gjøre deg evig. Om du dør i morgen. For det er ikke rett, og jeg vil du skal leve.

Jeg maler deg i dagesvis, legger lag på lag og pusser ned. Lar hav og jord blande seg i bakgrunnen av hodet ditt. Dette du kjemper for, tror på: At du skal ha lov til å dyrke din egen jord, uten å bli skutt. Lov til å kreve det som er gitt deg, uten frykt. Jeg vil gråte igjen og håper det hjelper at noen vil høre.

Det er bare dette: Å få lov til å spise seg mett. Det er mat nok til alle. Jeg vet det. Har lest det i statestikker. Har hørt det på møter. Vet det! Det er bare fordelingen det kommer an på.

Jeg strør linser og ris i et verdenkart og vet det er nok og håper på forandring og drømmer om at en dag, før du blir skutt, mens jeg ennå kan vite at du lever så skjer det. Dette at du kan sette din egen spade i jorda og det gror allerede

Astrid Solgaard, & FIAN Norge