Ville du hatt en gruve i hagen?

Er det greit at norske pensjoner sikres ved å bryte menneskerettighetene? 
Driften av Marlingruven i Guatemala, hvor pensjonsfondet er involvert
, fører til alvorlige brudd på retten til mat og vann. Ved å gi et bidrag støtter du FIANs kamp for at Marlingruven stenges og andre viktige saker hvor lokalbefolkningen får brutt sin grunnleggende rett til å forsørge seg selv.

http://bidra.no/kampanje/ville-du-hatt-en-gruve-i-hagen/a648eba4-7be8-4a6d-9e8a-e96c0682d952

 

Nøkkelhullmerkede produkter: sunne eller ei?

Butikkene bugner over av matvarer og ulike produkter. Valgene er mange og for enkelte vil en pekepinn på sunnheten ofte være avgjørende. Nøkkelhullmerkede produktet er myndighetenes pekepinn til oss norske borgere. Men vil det i realiteten alltid være et godt valg å velge nøkkelhullmerkede produkter?

Den offentlige merkeordningen for matvarer, i utgangspunktet for ferdigpakkede matvarer, ble innført i Norge i 2009 og er nedfelt i den såkalte Nøkkelhullsforskriften. Ordningen med nøkkelhullsmerking er et resultat av et felles samarbeid mellom norske, danske og svenske myndigheter og har som formål å gjøre det enklere for forbrukere å velge sunnere produkter.  De nøkkelmerkede produktene er undergått nøye kriterier; herunder at de må ha mindre salt, fett, sukker og mer kostfiber enn tilsvarende produkter på markedet. Ordningen er tilsynelatende en velfungerende og enkel måte å informere forbrukere om den maten de spiser. Hadde det bare vært så enkelt. Problemet ligger i ordningens frivillige aspekt og store hull i de nåværende kriteriene.

Ingen tvang:

Det foreligger ikke noe element av tvang fra myndighetene ovenfor matprodusentene om at alle deres produkter som er til salgs i butikkene skal vurderes for nøkkelhullmerking. Det er en frivillig merking med nøkkelhullet. Det er med andre ord opp til selskapene selv om de ønsker å være med på ordningen.

Konsekvensen av den frivillige merkingen er at det ovenfor forbrukerne ikke foreligger noen garanti for at det produktet som er merket med et nøkkelhull faktisk er det sunneste på markedet. Alternativet som står rett ved siden av det nøkkelhullsmerkete produktet, kan i teorien være betydelig sunnere. Det får ikke forbrukerne vite, da visse selskaper har valgt å stelle seg utenfor ordningen.

Følgen blir at ordningen ikke er en sammenligning av alle like produkter på markedet. Det er heller en sammenligning av de produktene som ønsker å være en del av ordningen. Skal du for eksempel kjøpe en frokostblanding kan det godt hende at det merket som står rett ved varen med nøkkelhullmerket faktisk er det sunneste på markedet, de har bare valgt å stå utenfor den offentlige merkingen. Så med mindre du går inn for å lese næringsinnholdet bakpå samtlige frokostblandinger, er det naturlig at du velger den med nøkkelhullet og i realiteten kan ende opp med en sunn, men ikke den sunneste varianten på markedet.

Er kravene til nøkkelhullmerket strenge nok?

Slik forskriften er utformet er det flere som peker på at det ikke nødvendigvis er sunne produkter som blir merket med et nøkkelhull, men også de som er sunnere alternativer til en usunn matvare. I august 2011 oppfordret Mattilsynet og Helsedirektoratet til innspill vedrørende en eventuell revisjon av Nøkkelhullforskriften. Blant respondentene var blant annet Økologisk Norge (Oikos) som tidligere har uttalt at det er ”hull i sunnhetslogikken bak Nøkkelhullforskriften”. I sitt innspill til revidering av forskriften uttaler Oikos at den nåværende forskriften svikter på flere områder. Blant annet peker de på at både hel- og halvfabrikerte varer bør ekskluderes fra merkeordningen. Videre anfører Oikos at det må stilles strengere krav til både saltinnhold, innhold av mettet fett og tilsetningsstoffer. Oikos anfører at verken produkter med transfett eller kunstige tilsetningsstoffer bør være inkludert i merkeordningen, slik situasjonen er under den opprinnelige forskriften.

I 2012 ble merkeordningen relansert av Helsedirektoratet uten endringer i forskriften, til tross for klare uttalelser fra høringsinstansene om at endringer måtte til. Helsedirektoratets nysatsning under slagordet “Små grep, stor forskjell” har høstet kritikk. Blant annet har det blitt pekt på at frossenpizzaen Grandiosa fremdeles er merket med Nøkkelhull og dermed skaper forvirring blant forbrukerne; er pizza plutselig er å anse som sunt? Kritikken blir avfeid fra myndighetene med påstand om at det er de små skrittene som gjør at folk spiser litt sunnere som er viktig.

 Nytt utkast – nye muligheter:

Den 24. januar i år ble det lagt frem utkast til ny Nøkkelhullforskrift med høringsfrist satt til 28. mars. En ny revidert versjon av forskriften er antatt å tre i kraft fra 1. januar 2016. Med utkastet erkjenner myndighetene at kravene til merking med Nøkkelhull må strammes inn. Men hvor langt er myndighetene villig til å gå i kampen for en sunn tilværelse?

I utkastet er det fremmet forslag om å stramme inn kriteriene for maksimalt salt- og sukkerinnhold i de fleste matvaregruppene. I tillegg skal det være krav om mindre mettet fett og mer fullkorn. Det åpnes også for at ordningen ikke kun skal gjelde ferdigpakkede varer, men også uemballert mat som brød og kjøtt fra ferskvaredisken. Det er også et ønske om at nye matvaregrupper skal inkluderes i ordningen, blant annet grønnsaksretter, nøtter, saus og dressing.

Myndighetene skal ha ros for at de strammer inn kravene til Nøkkelhullmerkingen, slik at de produktene som blir vurdert og markert forhåpentligvis blir sunnere enn hva som er tilfelle i dag. Det er likevel grunn til å rette misnøye mot myndighetenes reservasjon mot å anvende Nøkkelhullsmerkingen som en tvungen og ikke en frivillig ordning.

Hvor står vi nå i spørsmålet om regulering og sunnhet? 

Det er fremdeles en lang vei å gå. Så lenge det foreligger et element av frivillighet vil ordningen trolig få svekket troverdighet blant forbrukerne. Skal nøkkelhullsordningen være et effektivt virkemiddel både som informasjonsspredning til forbrukerne og samtidig en regulering av matvarebransjen som innebærer en utvikling i retning sunne produkter, må det være en ordning som alle er med i. For å få alle selskapene med i ordningen bør den trolig enten være tvungen eller medføre slike ulemper at det lønner seg å delta. En måte å gjøre ordningen fordelaktig for matprodusentene er at myndighetenes ordning får den tilstrekkelige tilliten fra befolkningen slik at folket kan pålegge et press på selskapene til å utvikle sunne produkter og ta del i ordningen.

Det gjenstår å se hvor handlekraftige myndighetene velger å være i den reviderte Nøkkelhullsforskriften.

Av Cecilia Sognnæs, jurist og frivillig i FIAN

 

 

Seier i FN for menneskerettighetene

static.squarespace.com

26. juni: FNs menneskerettighetsråd har vedtatt at det skal opprettes en ny mellomstatlig arbeidsgruppe. De skal utarbeide et internasjonalt lovverk som vil forplikte transnasjonale selskaper (TNCs) og andre foretak til å overholde sine menneskerettighetsforpliktelser. FIAN Norge mener dette er et stort steg i retningen av økt respekt og beskyttelse av menneskerettighetene.

Resolusjonen er fremmet av Ecuador og Sør Afrika, og er signert av Bolivia, Cuba og Venezuela. Under avstemningen i menneskerettighetsrådet stemte 20 land for, 14 imot (inkl EU og USA) og 13 var avholdne. Menneskerettighetsrådet vedtok også en annen resolusjon, fremmet av Norge med flere, som viderefører arbeidet med å følge opp prinsippene for næringslivet vedtat av FN i 2011. FIAN har i forkant av møtet oppfordret Norge til å inkludere Ecuadors innspill i sin resolusjon. Norge er for tiden ikke medlem av menneskerettighetsrådet og kunne derfor ikke stemme.

“Det er et pressende behov for et lovverk som kan holde selskaper ansvarlige. Investeringer som fører til grove menneskerettighetsbrudd og miljøkriminalitet rammer spesielt de fattigste i verden. FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter er ikke tilstrekkelige,” sier Kristin Kjæret i FIAN Norge.

FIAN er en av organisasjonene som jobber aktivt i Treaty Alliance som er involvert i denne prosessen. Vi vil støtte arbeidet i den nye arbeidsgruppa, spesielt for å sikre at synspunktene til berørte lokalsamfunnene blir tatt med.

 

Posted in ETO

Tobakksindustriens utnyttelse

Cecilia Selinas kronikk i Ny Tid den 23. mai belyser hvordan multinasjonale selskaper høster stor profitt på bekostning av lokale bønder og urbefolkning i Misiones, Argentina. Hun reiser debatten om tobakksindustrien og dens ødeleggende effekter på miljø og mennesker. Hun utfordrer norske myndigheter til å rette fokus på tobakksindustrien som et globalt miljøproblem og en industri som bidrar til å forverre livssituasjonen til bønder verden over.

Selinas synliggjør behovet for et lovverk som sikrer at ikke-statlige selskaper kan stilles til ansvar for brudd på menneskerettigheter i utlandet.

Stater som har ratifisert FNs Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) har forpliktet seg til å tilrettelegge for fysisk og økonomisk tilgang til tilstrekkelig mat. Dette innebærer at myndighetene må sette lokale bønders livsgrunnlag foran multinasjonale selskapers økonomiske interesser. Eksempelet fra Argentina er gjenkjennelig fra annen storindustri. Etablering av plantasjer som skal tilfredsstille markedet for sukker, biodrivstoff, soya (kraftför), osv, fører ofte til både landran og at lokalbefolkningen mister muligheten til å brødfø seg selv.

Eksempelet fra Misiones viser hvordan selskaper utnytter lokalbefolkningen og kan ende med å bryte menneskerettighetene uten å bli holdt strafferettslig ansvarlige. Dette er uholdbart og beviser at frivillige tiltak fra multinasjonale selskaper ikke er tilfredsstillende. For mange stater kan det være problematisk å håndheve menneskerettighetene overfor multinasjonale selskaper, blant annet fordi selskapene ofte besitter større ressurser og makt enn de statlige institusjonene, samt at statene er økonomisk avhengige av deres investeringer.

I Verdenserklæring om menneskerettigheten – alle menneskerettigheteres mor – står det at en “med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom […] å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt”.

I disse dager fører Norge i pennen forslag til en resolusjonstekst om menneskerettigheter i næringslivet. I stortingsmelding 19 som kom i våres, står det blant annet om forvaltningen av Oljefondet at ”det ikke foreligger holdepunkter for å kunne konstatere at ØSK-konvensjonen pålegger statene et ekstraterritorielt ansvar for å overholde rettighetsbestemmelsene.” Norge anerkjenne med andre ord ikke det rettighetsvernet som allerede finnes i ØSK-konvensjonen. Norge har uttrykt at de ønsker å styrke bruken av retningslinjer som allerede finnes. Signalene i stortingsmeldingen tatt i betraktning kan det likevel se ut som de ønsker å oppfordre multinasjonale selskaper til å legge industri i andre land enn hjemlandet, om de vil slippe strafferettslig ansvar for eventuelle brudd på menneskerettighetene. Det er jo her skoen trykker for en del av Oljefondets innvesteringer også.

FIAN støtter derfor Ecuadors ønske om en traktat som stiller næringslivet til ansvar for brudd på menneskerettighetene, også utenfor egne landegrenser.

Lovise Ribe og Tom Henning Bratlie
for FIAN Norge

Publisert i Ny Tid 30 mai 2014

Høringsuttalelse om oljefondet

FIAN Norge ønsker å takke for muligheten til å komme med synspunkter til Stortingsmelding 19 Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013. Vi er enige med Regjeringens vurdering av at samspillet og ressursbruken i arbeidet med ansvarlige investeringer bør styrkes. Det er likevel spesielt to forhold vi mener er problematiske med Stortingsmelding 19:

  1. Regjeringen anerkjenner ikke at FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter inkluderer et utenomterritorielt/ekstraterritorielt ansvar
  2. Nedleggelse av Etikkrådet

Utenomterritorielle menneskerettighetsforpliktelser

FIAN Norge avleverte i september 2013 en rapport til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I denne rapporten uttykte vi blant annet bekymring om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland gjennomføres i overensstemmelse med  Norges menneskerettighetsforpliktelser. Som gjengitt i Stortingsmelding 19, har FN kommet med følgende tilbakemelding til norske myndigheter (s. 91):

Komiteen uttrykker at den er betenkt over at de ulike tiltak Norge har iverksatt for å styrke arbeidet med samfunnsansvar knyttet til forvaltningen av SPU, ikke omfatter et institusjonalisert system for systematiske analyser av konsekvensene for menneskerettighetene av fondets investeringer. Komiteen anbefaler å sikre at Norges Banks investeringer i utenlandske selskaper som har virksomhet i tredjeland, blir gjenstand for omfattende analyser av investeringenes virkning for menneskerettighetene, både før investeringen og så lenge den varer.

Videre i Stortingsmeldingen står det (s. 91):

Imidlertid er det departementets vurdering at det ikke foreligger holdepunkter for å kunne konstatere at ØSK-konvensjonen pålegger statene et ekstraterritorielt ansvar for å overholde rettighetsbestemmelsene.

Regjeringen ønsker å endre fondets mandat, og ønsker presisering i mandates kapittel én. FIAN Norge er enig i nødvendigheten av en tydeligere målformulering i dette kapitlet. Vi anbefaler en ytterligere klargjøring av punkt b (s. 48):

b. SPU skal ikke være investert i selskaper som bryter med visse etiske minstestandarder og Norges menneskerettighetsforpliktelser.

Dette vil være i tråd med anbefalinger fra Senter for menneskerettigheter, som i dag ivaretar rollen som Nasjonal institusjon for menneskerettigheter: «Etikkrådet eller annen kontrollmekanisme må (…) gis mandat, kompetanse, myndighet og ressurser som sikrer uavhengig overvåking av om Norge gjennom forvaltningen av fondet overholder sine internasjonale forpliktelser» (s. 43).

Arbeidet med å sikre ansvarlige norske investeringer kan ytterligere styrkes ved at Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter – når deres nye mandat foreligger – rapporterer direkte til Stortinget om Norges utenomterritorielle menneskerettighets¬forpliktelser.

Etikkrådet må ikke legges ned

«Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at alle virkemidlene innen ansvarlig investeringspraksis, herunder observasjon og utelukkelse, bør samles i Norges Bank. Kriteriene for hvilke typer produksjon og atferd som skal gi grunnlag for utelukkelser, skal imidlertid fortsatt bestemmes av Finansdepartementet og forankres i Stortinget» (s 49).

FIAN Norge er sterkt uenig med Regjeringen i at alle virkemidler innen ansvarlig investeringspraksis bør samles i Norges Bank. Vi mener at beslutninger om utelukkelse må følge etiske og menneskerettslige kriterier – uavhengig av økonomiske vurderinger. Norges Bank må til enhver tid foreta økononomiske vurderinger. Det er derfor viktig at etiske og menneskerettslige vurderinger gjøres av en uavhengig instans utenom Norges Bank. Som Etikkrådet, mener vi at «beslutningene om utelukkelser ikke lenger behøver å tas av departementet» (s. 43).

I vårt høringsnotat i januar, skriver vi at Etikkrådet må være et selvstendig organ utenfor banken for å sikre en nasjonal overvåkingsmekanisme. Det er særdeles viktig at deres tilrådninger og vurderinger gjøres offentlig kjent. Etikkrådet har en viktig rolle for å sikre at norske myndigheter respekterer våre menneskerettighetsforpliktelser. Vi mener at det er avgjørende for troverdigheten at beslutninger om utelukkelse eller observasjon er basert på objektive kriterier og vurdert av et uavhengig organ som ikke er underlagt politiske eller økonomiske hensyn. Norske myndigheter bør derfor heller styrke Etikkrådets mandat ved at Etikkrådet får myndighet til å fatte beslutninger om uttrekk og observasjon. Etikkrådet må rapportere direkte til Finansdepartementet, hvor deres etiske mandat er forankret i det overordnede mandatet for fondet og de etiske retningslinjene. En annen løsning kan være at Etikkrådet er direkte underlagt Stortinget.

Disse anbefalingene står imidlertid ikke i kontrast til at utelukkelse blir en del av en integrert kjede av virkemidler i eierskapsutøvelsen av Norges Bank. Regjeringen mener at «[v]ed å legge ansvaret for å utelukke selskaper til Norges Bank vil en få en samlet kjede av virkemidler innen arbeidet med ansvarlige investeringer, herunder det etiske arbeidet» (s. 49). Finansdepartementet må legge til rette for et tettere samarbeid mellom Norges Bank og Etikkrådet, slik at man unngår problemene Strategirådet viser til ved at flere aktører innleder samtaler med de samme selskapene som Fondet har investert i.

Det er positivt at Norges Bank jobber systematisk og målrettet ift barns rettigheter. Samtidig er det problematisk at Norges Bank gir uttrykk for at de selv kan velge å fokusere kun på enkelte menneskerettigheter. Det må være like selvfølgelig at man sikrer ivaretakelse av alle menneskerettighetene. Norges Bank må sikre rutiner i forkant av investeringer slik at forvaltningen unngår å investere uetisk og bidra til at norske myndigheter bryter menneskerettighetene. Norges Banks rutiner må sikre en effektiv håndtering av FNs anbefaling om «et institusjonalisert system for systematiske analyser av konsekvensene for menneskerettighetene av fondets investeringer». Som et første steg kan Norges Bank kreve at selskaper de investere i har gjennomført human rights impact assessements.

Vennlig hilsen
Kristin Kjæret
Daglig leder FIAN Norge

Posted in SPU

Hva skjer med etikken i Oljefondet?

I høst leverte Strategirådet til Statens Pensjonsfond Utland en rapport om hvordan fondets ansvarlige forvaltning fungerer. Rådet foreslår omfattende endringer både i mandat og struktur i dagens forvaltning. Ansvarlig eierskap foreslås lagt inn som et kjernemandat og etikkrådet flyttet til Norges Bank. Hvordan bør det etiske forvaltningen av oljefondet fungere?

PB

Statssekretær Paal Bjørnestad innledet til debatt.
Foto: Tom Henning Bratlie/FIAN Norge

– Det blir ingen endringer i innholdet, bare i organiseringen, sa statssekretær Paal Bjørnestad i en debatt om temaet i Oslo i dag, i regi av Polyteknisk forening og Kirkens Nødhjelp. Han påpekte også at det vil bli mer åpenhet enn det er i dag.

Medlem i Strategirådet, Idar Kreutzer brukte tannkremtube-metaforen om det han mener er fondets økende åpenhet. – Tannpastaen er på vei ut av tuben. Det er ingen vei tilbake.

Innspillene fra salen samlet seg mye rundt bekymringene for at nettopp åpenheten vil bli mindre om det etiske ansvaret blir flyttet inn under bankens eget mandat.

Øvrige paneldeltakere var Marianne Marthinsen (AP), stortingsrepresentant, nestleder Finansfraksjonen og Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP. Ordstyrer var journalist i Klassekampen, Emilie Ekeberg.

Les Strategirådets rapport og de ulike høringsinnspillene her.

Og se hele debatten her (fra Polyteknisk forening):

 

– Hvorfor vil Norge legge ned Etikkrådet?

– Norge bør være et forbilde, sier menneskerettighetsekspert Virginia Bras-Gomes.

Finansministeren vil legge ned Etikkrådet. Statssekretær Paal Bjørnestad mener det er behov for å overvåke Oljefondets investeringer med tanke på menneskerettighetsbrudd, og at Norges Bank fint vil kunne gjøre de vurderingene selv. Bankens mandat er samtidig å gi fondet så stor avkastning som mulig.

B og G

Statssekretær Paal Bjørnestad møtte Virginia Bras-Gomes fra ØSK-komitéen (FN) mandag formiddag.

Som medlem av Konvensjon om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter (ØSK), er Norge forpliktet til å legge fram en rapport hvert femte år, for en ekspertkomité (ØSK-komitéen), der Bras-Gomes sitter. Her de forteller de hvordan de håndterer forpliktelsene i konvensjonen.

Sist november var Norge oppe til høring i komitéen. Etter høringen sist høst, ga komitéen uttrykk for bekymring overfor Norges holdninger til forpliktelsene ØSK gir.
Gomes er for tiden i Oslo, og var i møte med statssekretær Bjørnestad mandag morgen (7. april). – Jeg forstår ikke hvorfor Norge vil legge ned en ordning som andre land ser opp til, sa hun til Bjørnestad.

– Selv om Etikkrådet legges ned og dets oppgaver flyttes inn under selve banken, vil de etiske retningslinjene stå fast, svarte Bjørnestad.
Få med deg filmen GoldFever, fra Goldcorps gullgruve i Guatemala. Filmen viser hvordan noen av Norges investeringer kan påvirke lokale samfunn rundt i verden.

https://www.facebook.com/events/1457632374469690/

Åpent brev til Ecuador

I et åpen brev til Ecuadors FN-ambassadør til Gèneve, Luis Gallegos Chiriboga, roses landet for sitt innsats for Business and Human Rights i Geneve. Samtidig kritiseres Ecuador for menneskerettighetsforhold i Ecuador, spesielt overfor urfolk. Sammen med et førtitalls andre organisasjoner støtter FIAN Norge brevet og sender det til Ecuadors ambassade i Sverige, sammen med FIAN Sverige. Les brevet her!

 

Norge må bidra til å styrke rettigheter

FIAN Norges innspill til Stortingsmelding om menneskerettigheter i utviklings- og utenrikspolitikken

FIAN Norge ønsker først å takke for at regjeringen vil utarbeide en ny stortingsmelding om menneskerettigheter. Dette er noe frivillige organisasjoner lenge har etterspurt og vi ser frem til diskusjoner rundt meldingens innhold. En ny stortingsmelding om menneskerettigheter må ta utgangspunkt i forhold både i Norge og i verden for øvrig.

For 20 år siden slo FNs medlemsland fast at retten til kulturelle, politiske, sivile, sosiale og økonomiske rettigheter er universelle, udelelige og gjensidig avhengig av hverandre. Siden den gang er det gjort et betydelig arbeid internasjonalt for i større grad både å kunne holde stater ansvarlige for manglende realisering av menneskerettighetene og for å synliggjøre at politiske tiltak kan bidra til bedre realisering.

Likevel er det få menneskerettigheter som brytes i så utstrakt grad som retten til mat, helse, vann og sanitær. Dette til tross for at flere land vil oppnå tusenårsmålene før 2015. I sin seneste rapport til FNs menneskerettighetsråd, viser FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Schutter, at retten til mat brytes i langt større grad enn det som fremkommer av FAOs beregninger på 840 millioner sultende. Anslagsvis 1,2 milliarder mennesker har ikke tilfredsstillende sanitære forhold og 780 millioner har ikke tilgang til rent drikkevann.

Den kommende stortingsmeldingen bør sette fokus på nødvendigheten av å styrke økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, så vel som de sivile og politiske. Retten til mat, helse, vann og sanitær må stå sentralt i en stortingsmelding om menneskerettigheter.

Norge i FN

Det er viktig at norske myndigheter aktivt støtter opp om arbeidet som gjøres av FNs høykommissær for menneskerettigheter, traktatkomiteene, Menneskerettighetsrådet, spesialrapportørene og gjennom UPR-prosessene. Videre er det viktig at FNs arbeid i Genève, New York og Roma er koordinert. Det er i dag sentrale prosesser for å styrke retten til mat i Verdens matsikkerhetskomité. Arbeidet som gjøres her må trekkes inn i arbeidet i FNs Menneskerettighetsråd og Generalforsamling, og vise versa. For eksempel har FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Schutter, spilt en sentral rolle på alle disse arenaene. Den norske FAO-komiteen og den norske delegasjonen i Roma bør konsulteres i forkant av møter i Menneskerettighetsrådet og Generalforsamlingen når retten til mat og andre sentrale rettigheter for matsikkerhet er på agendaen, og eventuelt delta i Norges delegasjoner under møter i Genève og New York.

Satsing innen menneskerettighetene bør styrkes både i inneværende år og gjennom FNs bærekraftsmål etter 2015. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter utgjorde budsjettandelen øremerket menneskerettigheter under 3% av FNs totale budsjett for 2012-2013.

Regjeringen vil:

  • Ratifisere tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon.
  • Jobbe for at budsjettandelen øremerket menneskerettigheter under FNs totale budsjett økes til 5 %.
  • Aktivt støtte spesialrapportørenes mandater og delta aktivt i Menneskerettighetsrådets oppfølging av deres arbeid.
  • Ta opp diskriminering av utsatte/sårbare grupper i sine innlegg under UPR-prosessene.
  • Fortsatt støtte arbeidet som gjøres av The Right to Food Unit i FAO.
  • Styrke samarbeidet mellom Menneskerettighetsrådet, Generalforsamlingen og Verdens matsikkerhetskomité (samt arbeidet i FAO, IFAD og WFP).

 

Rettighetsbasert utvikling

Arbeidet i FNs menneskerettighetsråd og Generalforsamlingen må inngå i den større debatten om matsikkerhet og norsk utviklingspolitikk. En rettighetsbasert tilnærming til bistanden og utviklingspolitikken må baseres på prinsippene om deltakelse, ansvarlighet, ikke-diskriminering, gjennomsiktighet, menneskelig verdighet, innflytelse og rettssikkerhet.

En slik tilnærming krever blant annet en forståelse av årsakene til fattigdom, diskriminering og ekskludering og at marginaliserte og sårbare grupper inkluderes i beslutningsprosesser slik at deres stemmer blir hørt, lokalt, nasjonalt og globalt.

For realiseringen av retten til mat, helse, vann og sanitær er det spesielt viktig å identifisere hvordan jordløse, småbønder, kystfiskere, pastoralister, daliter, urfolk og slumbeboere diskrimineres og marginaliseres. Det krever også et eget fokus på rettighetene til kvinner/jenter og personer med nedsatt funksjonsevne.

Norad skriver på sine hjemmesider:

Dersom flere land og givere aktivt hadde brukt traktatorganenes anbefalinger, er det grunn til å tro at dette hadde tjent både bistandskoordineringen, konsentrasjonen av bistanden og måloppnåelsene. Anbefalingene som gis av FNs ulike traktatkomiteer bør ligge til grunn for tiltak og prosesser som norske myndigheter ønsker å styrke gjennom sitt multilaterale og bilaterale utviklingssamarbeid. Dette arbeidet synliggjør manglende lovverk, mangelfull håndhevelse av lovverk, svakheter innenfor statlige institusjoner og årsakene til at de mest marginaliserte og sårbare gruppene diskrimineres og ekskluderes.

En av de viktigste FN-prosessene de nærmeste årene vil være prosessen for å komme fram til universelle bærekraftsmål. Disse målene må ta utgangspunkt i menneskerettighetene og de overnevnte prinsippene.

Regjeringen vil:

  • Legge til grunn anbefalingene gitt av FNs ulike traktatkomiteer for tiltak og prosesser som norske myndigheter ønsker å styrke gjennom sitt multilaterale og bilaterale utviklingssamarbeid.
  • Øke støtten til folkebevegelser som kjemper for retten til mat, helse, vann og sanitær, samt organisasjoner som støtter deres arbeid.
  • Sørge for at ambassadene har egne UPR-prosjekter, med bevilgninger til nasjonale organisasjoner for å utarbeide skyggerapporter til FN (UPR og traktatkomiteene), delta på møter om dette i FN og følge opp FNs anbefalinger i etterkant.
  • Systematisk følge med på NGO-lovgivning som begrenser organisasjoners rett til å motta utlandsfinansiering til menneskerettighetsarbeid. Begrensningene bør tas opp til diskusjon både i FN og i bilaterale samtaler med alle relevante land.
  • Benytte menneskerettighetskonvensjonene og traktatkomiteenes anbefalinger i dialogen med andre lands myndigheter.
  • Aktivt fremme og finansielt støtte et nytt FN-fond som sikrer kompensasjon til grupper som rammes av klimaendringer. Norske myndigheter kan også bidra til å bygge opp tilsvarende nasjonale fond.
  • Være en pådriver for at menneskerettighetsperspektivet gjennomgående integreres i de nye bærekraftsmålene. Det må fastsettes indikatorer som måler forbedringer i MR-situasjonen i land og regioner. I tillegg må bærekraftsmålene bidra til forbedrede ansvarliggjøringsmekanismer.

 

Norsk næringsliv

Norsk næringsliv er en viktig del av norsk utviklingspolitikk. Næringsutvikling er sentralt for å oppnå utvikling. Dessverre ser vi at både nasjonale og utenlandske næringslivsaktører også kan bidra til en forverring av menneskerettighetene. Det er derfor viktig at norske myndigheter sikrer en forvaltning som overvåker norsk næringslivs engasjement, også utenfor Norge. Dette er i samsvar med anbefalingene fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter til norske myndigheter:

The Committee is concerned that the various steps taken by the State party in the context of the social responsibility of the Government Pension Fund Global have not included the institutionalization of systematic human rights impact assessments of its investments.

The Committee recommends that the State party ensure that investments by the Norges Bank Investment Management in foreign companies operating in third countries are subject to a comprehensive human rights impact assessment (prior to and during the investment). The Committee also recommends that the State party adopt policies and other measures to prevent human rights contraventions abroad by corporations that have their main offices under the jurisdiction of the State party, without infringing the sovereignty or diminishing the obligations of the host States under the Covenant. The Committee draws the attention of the State party to its statement on the obligations of State parties regarding the corporate sector and economic, social and cultural rights (E/2012/22, annex VI, section A).

Regjeringen vil:

  • Styrke rutinene for menneskerettighetsovervåkningen innen forvaltningen av Statens pensjonsfond – utland, basert på FNs anbefalinger.
  • Bidra til at den kommende nasjonale handlingsplanen for oppfølging av FNs Guiding Principles on Business and Human Rights baseres på anbefalingene fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og utredningen FAFO har gjort for myndighetene.
  • Sikre at det opprettes en egen avdeling på Nasjonal institusjon for menneskerettigheter som systematisk overvåker norske aktørers engasjement i utlandet, og som sikrer økt oppmerksomhet og kunnskap om Norges ekstraterritorielle menneskerettighets­forpliktelser.
  • Kreve at bistandsfinansierte næringslivsaktører må rapportere på menneskerettigheter og utviklingseffekt.

 

FIAN Norge er glade for å kunne bidra inn i denne prosessen. Vi ser frem til å lese utkast til den kommende stortingsmeldingen og diskutere meldingen videre i prosessen. Ta gjerne kontakt med oss dersom dere ønsker ytterligere informasjon eller klargjøringer.

Vennlig hilsen

Arvid Solheim                                                                      Kristin Kjæret

Styreleder FIAN Norge                                                        Daglig leder FIAN Norge