Revisjon av EUs standarder for utredning av handelskonsekvenser

Sivilsamfunnsorganisasjoner ber om en offentlig høring.

Marketplace in Lichinga, Mozambique. Photo © FIAN International.

Marketplace in Lichinga, Mozambique. Photo © FIAN International.

 I et åpent brev adressert til EU-kommissæren, Cecilia Malmström, og visepresidenten, Frans Timmermans, oppforderer 45 sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk, inkludert FIAN International, EU til å sikre åpenhet og deltakelse fra det sivile samfunn i den pågående revisjonen av EU Handbook for Trade Sustainability Impact Assessment (SIA).

De undertegnende organisasjonene ser på initiativet til å revidere håndboken som et viktig skritt mot å gjøre handels- og investeringsavtaler i tråd med EUs menneskerettighetsforpliktelser. Likevel understreker de at en slik revisjon ikke må skje bak lukkede dører, og at den må ta hensyn til anbefalingene gjort av sivilsamfunnsorganisasjoner og eksperter innen SIA og Human Rights Impact Assessment i løpet av det siste tiåret.

FIAN Norge uttrykker bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Honduras

I mai 2015 gjennomgår Honduras en ny periodisk gjennomgang av sine menneskerettighetsforpliktelser og i den forbindelsen ønsker Norsk Folkehjelp og FIAN Norge, på vegne av en rekke internasjonale organisasjoner, å uttrykke bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Honduras.

Universal Periodic Review (UPR) er en mekanisme under FNs Menneskerettighetsråd, som gir rådet mulighet til å gjennomføre periodiske gjennomganger av alle medlemsland og oppfyllelsen av deres menneskerettsforpliktelser. Det er medlemsstatene selv som driver høringsprosessen der det aktuelle landet har en mulighet til å fremlegge hvilke handlinger de har gjort for å forbedre menneskerettsituasjonen i deres land, og for å oppfylle deres forpliktelser.

UPR baserer seg på informasjon gitt av staten selv i form av en statsrapport, i tillegg til informasjon fra uavhengige menneskerettighetseksperter eller grupper, og også informasjon fra andre aktører, slik som ikke-statlige organisasjoner. Høringen foregår som en interaktiv diskusjon eller dialog mellom den aktuelle staten og en arbeidsgruppe bestående av 47 medlemmer fra Menneskerettighetsrådet.

I forbindelse med Honduras’ UPR i mai 2015, ønsker Norsk Folkehjelp og FIAN Norge, på vegne av en rekke internasjonale organisasjoner, å uttrykke bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Honduras. Siden landets første UPR i 2011 har situasjonen forverret seg på flere områder. Det er en økende straffefrihet for brudd på menneskerettighetene; ytringsfriheten, kvinners og bønders rettigheter er under sterkt press.

En delegasjon fra Honduras kommer til Oslo den 20. mars, og Norsk Folkehjelp og FIAN Norgehar derfor fått innvilget et møte med Utenriksdepartementets Latin-Amerikaseksjon for å se hvordan de kan påvirke den videre UPR-prosessen til Honduras. Videre oppfordrer de den norske ambassaden i Guatemala til å samarbeide med UD for å bidra inn i den honduranske UPR-prosessen. De ber også Norges faste delegasjon i Genève til å se nærmere på menneskerettighetssituasjonen i Honduras og bidra gjennom UPR- prosessen til å stille spørsmål og komme med anbefalinger til honduranske myndigheter. Norsk Folkehjelp og FIAN Norge mener det er viktig at Norge er tilstede under formøtet den 9. april og under høringen av Honduras i Menneskerettighetsrådet i mai.

Håndtere landområdeproblematikk i et menneskerettighetsperspektiv i Afrika

Et nytt Haki Zetu hefte , utgitt i samarbeid av FIAN og Amnesty International, om “Landområder og menneskerettigheter” gir informasjon og veiledning om hvordan forsvare landområderettigheter, overvåke landområdepolitikk og brudd, påvirke, føre kampanje og søke oppreisning for landområderelaterte overgrep.

Photo © Geoff Arbourne. Mozambique, 2012.

Photo © Geoff Arbourne. Mozambique, 2012.

Landområdekonflikter, “landran” og kvinners begrensede tilgang til landområder er store problemer i Afrika. I disse prosessene, er menneskerettigheter ofte tråkket på. Selv om landområderettigheter ikke er nedfelt i menneskerettighetstraktater, kan menneskerettighetsstandarder bli brukt for å løse disse bruddene.

Som en del av Haki Zetu håndbokserien, en praktisk verktøykasse for lokale frivillige organisasjoner og lokalsamfunnsbaserte organisasjoner som jobber med lokalsamfunn for å realisere sine økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, har et utfyllende hefte om landområder og menneskerettigheter blitt utgitt i samarbeid av FIAN International og Amnesty International.

Dette verktøysettet har som mål å støtte lokale aktivister og utviklingsarbeidere som bruker en rettighetsbasert tilnærming til å takle økonomiske og sosiale problemer. Heftet gir informasjon om forholdet mellom landområder og menneskerettigheter, og gir veiledning om å forsvare disse rettighetene, overvåking av landområdepolitikk og brudd, påvirkningsarbeid, kampanjer og om å søke oppreisning for brudd relatert til landområder.

Mat er Sikkerhetspolitikk

Denne kronikken stod på trykk i Vårt Land den 29. oktober 2014, og er skrevet av Mari Gjengedal (leder for Spire), Kari Helene Partapuoli (daglig leder i Utviklingsfondet) og Lovise Ribe (daglig leder i FIAN Norge).

Altfor sjelden trekkes arbeidet for grunnleggende rettigheter til mat og vann frem som nødvendig sikkerhetspolitikk, skriver Spire, Utviklingsfondet og FIAN i denne kronikken på trykk i Vårt Land.

I kampen mot terror, ekstremisme og voldelige konflikter bruker verdenssamfunnet militær makt og debatterer ideologiske og religiøse skillelinjer. Altfor sjelden trekkes arbeidet for grunnleggende rettigheter til mat og vann frem som nødvendig sikkerhetspolitikk.

Vi representerer utviklings­organisasjoner som jobber for global matsikkerhet, er opptatt av fattigdomsbekjempelse og bedre kår for fattige matprodusenter. Næringsrik mat og rent vann er grunnleggende menneskerettigheter, og det er nok ressurser i verden til at alle kan nyte disse rettighetene.

Investeringer i bærekraftig landbruksutvikling er et ­effektivt middel for å bekjempe­ fattigdom og redusere antall mennesker­ som lider av sult og underernæring. Bærekraftig landbruksutvikling er også helt nødvendig for å møte de store utfordringene­ klimaendringene utgjør for verdens matproduksjon – spesielt i utviklingsland.

Retten til mat. Men arbeidet med matsikkerhet handler ikke bare om fattigdomsbekjempelse. Matsikkerhet er en forutsetning for stabil samfunnsutvikling og fredelig sameksistens. Arbeidet for retten til mat er derfor også i høyeste grad sikkerhetspolitikk.

Det er mange grunner til at kriger og terrorisme oppstår. En viktig årsak til at gnisten kan ­utvikle seg til en storbrann, er ofte fattigdom, sult og mangel på livsmuligheter.

Globalisering innebærer ikke bare økte ulikheter mellom fattig og rik, men også at stadig flere ved hjelp av moderne kommunikasjonsteknologi har kunnskap om den ulikheten og urettferdigheten de opplever.

Å se mennesker i den rike delen­ av verden leve i overflod mens en selv ikke har nok mat til å mette sin egen familie, gir gode­ grunner til sinne og frustrasjon. Klimaendringene har gjort matproduksjonen enda mer sårbar og vil i fremtiden ytter­ligere kunne øke konfliktnivået­ på lokalt, nasjonalt og globalt plan.

Matmangel. Opp gjennom verdenshistorien har matmangel og fordeling av matressurser ført til mange konflikter. Sjef for avdeling for Beskyttelse og samfunnssikkerhet ved Forsvarets forskningsinstitutt uttalte tidligere i høst: «Tilgang til mat og vann er blant menneskers aller mest grunnleggende behov, og dermed viktige forutsetninger for samfunnssikkerheten.»

Det er etter hvert mange som har påpekt sammenhengen mellom høye matpriser og den arabiske våren. De første demonstrasjonene i Tunisia var protester mot høye priser på brød, og både i Bahrain, Marokko, Yemen, Egypt og Jordan var det såkalte brødprotester i tiden før den arabiske våren.

De store endringene i Midt­østen handler selvfølgelig ikke bare om mat. Det er allikevel stor enighet om at det er en sammenheng mellom opp­rørene, matvareprisene og ­landenes sårbarhet for inflasjon på verdens matmarked.

Mat er også et kjent våpen i krig. Al-Shabab i Somalia har holdt nødhjelp tilbake fra befolkningen og til tider bevisst tatt kontroll over matressursene. Dette har vært en av metodene deres for å rekruttere krigere og kontrollere befolkningen.

Mot dette historiske bakteppet­ er det innlysende at retten til mat bør være en integrert del av Norges og andre lands sikkerhetspolitikk. Men i den snart 13 år lange krigen mot terror, som store deler av verden er dratt inn i, hører vi lite om viktigheten av retten til mat og bekjempelse av sult og underernæring. Arbeidet med matsikkerhet, spesielt med retten til mat, er stort sett forbeholdt utviklingsorganisasjoner.

Norge er sterkt integrert i ­internasjonal økonomi og politikk, og dermed også sårbare overfor internasjonale omveltninger. Det er ikke utenkelig at vi selv kan ende opp som et direkte mål for voldelige grupper, og vi må gjøre det vi kan for å bygge opp en fredelig verden på lang sikt.

Vi skjønner at det er litt for drøyt å sette direkte likhetstegn mellom verdens fattigdom og de sikkerhetsmessige truslene mot vårt eget land. Derimot er det ikke for drøyt å påstå at mennesker som får innfridd sine grunnleggende menneskerettigheter sannsynligvis utgjør en mindre trussel mot omverdenen enn hvis det motsatte er tilfelle.

Økte matpriser. Hva mener vi norske myndigheter bør gjøre? Jo, bidra enda mer til matsikkerhet over bistandsbudsjettet og rette søkelyset spesielt mot grunnleggende rettigheter som mat og vann. Ofte ser vi at økte matpriser og manglende mat­tilgang kan være nok til å skubbe en ustabil situasjon ut av kontroll.

Samtidig vet vi at landbruket utgjør den sektoren som vil bidra til størst utviklingseffekt dersom den investeres i. Gi derfor mer støtte til landbruksutvikling som har de aller fattigste og mest sårbare som målgruppe.­ Slik kan de selv skape seg et bedre­ liv og få muligheten til å forsørge seg selv. Økt levestandard for de aller fattigste i verden er god sikkerhetspolitikk, også for Norge.

 

FIAN Norge med innspill til ny stortingsmelding om menneskerettigheter

12. desember 2014 ble Stortingsmelding 10 (2014- 2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken lansert av utenriksminister Børge Brende. FIAN Norge mener dette er en viktig stortingsmelding, som inkluderer mange viktige temaer. Samtidig mener vi at det er spesielt tre forhold som ikke diskuteres godt nok i den nye meldingen, noe vi tar opp i et høringsinnspill til Stortinget. Blant annet er FIAN Norge uenige i at Norges eksterritoriale forpliktelser som finansiell investor gjennom Statens Pensjonsfond ikke nevnes, noe vi mener hindrer en debatt om statens ansvar for brudd menneskerettighetene i utlandet.  Les hele høringsinnspillet under.

 

Download (PDF, 437KB)

Bønder og andre arbeidere fra landlige områder krever sine rettigheter

Representanter for bønder, urfolk, dyreholdere, fiskere og landlige arbeider fra hele verden sender inn en felles erklæring om en FN-erklæring om bønders, og andre som jobber i landlige omårder, sine rettigheter.

Photo © Mario Macías, Guayaquil (Ecuador).

Photo © Mario Macías, Guayaquil (Ecuador).

Den 5. februar 2015 kom FIAN Internasjonal, sammen med CETIM, andre menneskerettighetsorganisasjoner og representanter for bønder, urfolk, dyreholdere, fiskere og landlige arbeidere fra hele verden med en felles erklæring til den andre økten til en åpen, mellomstatlig arbeidsgruppe om en FN-erklæring om rettighetene til bønder og andre som jobber i landlige områder.

I erklæringen heter det: “Vi har engasjert oss konstruktivt i denne prosessen med FNs erklæring om rettigheter for bønder og andre personer som jobber i landlige området, fra feltet, beiteområder, våre arbeidsplasser rundt om i verden, og her i Genève i mange år. Vi er glade for å se den pågående prosessen og konstruktive innspill fra mange stater og sivilsamfunnsorganisasjoner. FNs Menneskerettighetsråds resolusjon 26/26 i 2014, ga mandatet til denne mellomstatlig arbeidsgruppen, for å forhandle, sluttføre, og framlegge for Rådet et forslag til en FN-erklæring om rettighetene til bønder og andre som jobber i landlige områder. Mandatet taler for at eksisterende menneskerettigheter skal avklares og forenes, med sikte på å fremme og beskytte menneskerettighetene til bønder og andre som jobber i landlige områder. Vi mener at erklæringen skal utvide bønders og andre som jobber på landet sine universelle rettigheter, og dermed fylle eksisterende normative hull i beskyttelsen av disse. Den bør også være fremtidsrettet for kunne å håndtere nye hull som kan dukke opp, og dermed ende diskriminerende praksis som påvirker bønder og andre som jobber i landlige områder.”

Bekymringer angående implementeringen av utfallet fra ICN2

FIAN International deler bekymringene til International Baby Food Action Network (IBFAN) sine medlemsorganisasjoner. Gjennom to uttalelser angående de neste trinnene for implementeringen av utfallet fra The Second Conference on Nutrition (ICN2), viser de sin uro.

 

© Photo: Jun Borras. Mozambique 2009

© Photo: Jun Borras. Mozambique 2009

Som svar på dokumentet utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO) angående oppfølgingen etter ICN2 som fant sted i november 2014, gir mer enn 273 organisasjoner fra det sivile samfunn som har fulgt prosessen til konferansen, uttrykk for sine bekymringer.

En av uttalelsene ser med bekymring på hvordan WHO foreslår å følge opp resultatene fra ICN2, spesielt “om inkonsekvens mellom avsnittet om felles FN-mekanismer, og det om ulikes aktørers engasjement”. Uttalelsen advarer om unøyaktigheten i å fremstille Committee on the World Food Security (CFS) som et forum for ulike aktører, istedenfor som en internasjonal komité holdt av FAO, slik som CFSs reformdokument understreker. Videre gir det grunn til bekymring at CFS danner grupperinger sammen med Scaling Up Nutrition (SUN) og Non Comminucable Disease (NCD) Coordinating Mechanisme, fordi “ingen av disse enhetene er mellomstatlige organer, og er heller ikke passende som globale styringsmekanismer for ernæring.”

Den andre uttalelsen som er sendt inn av de samme organisasjonene, retter seg mot misoppfatningen av teorien om interessekonflikter (CoI; Conflict of Interest) som vises i WHO dokumentet. Ved å igjen understreke at ”interessekonflikter handler om en konflikt innenfor en person eller en institusjon og ikke mellom aktører”, viser uttalelsen bekymring for den store risikoen det vil være å vedta utkastet til rammeverket for en prøveperiode, slik som enkelte medlemsstater ønsker. Som svar, og for å fullføre dette rammeverket, invitere de signerende organisasjonene medlemsstatene til å etablere en åpen arbeidsgruppe, med informasjon fra et ekspertmøte om interessekonflikter og med offentlig deltakelse.

FIAN Norge i India

I desember 2014 reiste en delegasjon på to personer fra FIAN Norge til India, på en såkalt Research Visit i forbindelse med prosjektet vi jobber med i India og Nepal. Hensikten med feltarbeidet er å samle informasjon og få innsikt i situasjonen, å bistå de lokale FIAN-gruppene vi samarbeider med i prosjektet, og å styrke presset mot lokale myndigheter.

Elisabeth Ng Langdal og Lovise Ribe var i India, og besøkte blant annet FIAN Andrha Pradesh. Som en del av prosjektet «the Right to Food in India and Nepal» jobber FIAN Norge med et case i Araku Valley, for å støtte urbefolkningen, Adivasiene, sin kamp for retten til mat, vann og arbeid.

Adivasiene møter mange og ulike utfordringer som gjør at deres rett til mat, vann og arbeid ikke oppfylles. I en av landsbyene Lovise og Elisabeth besøkte, hadde befolkningen kun tilgang på vann i én brønn hvor vannet var forurenset og udrikkelig. I en annen landsby var irrigasjonssystemet for vanning av rismarkene ødelagt, noe som gjorde at landsbyen mister en hel avling i året. FIAN Andrha Pradesh jobber sammen med lokalbefolkningen for å øke kunnskapen om menneskerettigheter og støtter dem slik at de selv kan jobbe mot lokale og nasjonale myndigheter.

Dette er en grunntanke i menneskerettighetsarbeidet til FIAN – vårt arbeid skal være basert på lokale behov og lokal kunnskap og lokalsamfunnet selv skal gjøre arbeidet. FIAN bistår med kunnskap om lovverk og prosesser, og styrker på den måten lokalsamfunnenes evne til selv å kjempe for sine menneskerettigheter.

 

FIAN i INdia2

 

 

 

 

 

Nye verktøy illustrere og viser hvordan ETOs kan brukes på bestemte områder

The ETO Consortium har lansert en ny publikasjonsserie med formål om å illustrere og gi veiledning om hvordan ETOs (Extraterritorial Obligations) og Maastricht-prinsippene kan brukes på bestemte tematiske områder.

The ETO Consortium, hvis sekretariat for tiden holder hus hos FIAN International i Heidelberg, Tyskland, lanserer en ny publikasjonsserie skrevet av medlemmer av konsortiets tematiske arbeidsgrupper. Målet med disse nye tematiske utgivelsene er å gi veiledning om hvordan staters ekstraterritoriale forpliktelser (ETOs) og Maastricht Principles kan brukes i praksis.

De to nyeste publikasjonene inkluderer “ETOs in the Context of Eco-destruction and Climate Change” og  “ETOs in the Context of International Financial Institutions”. Den første er utarbeidet av Greenpeace og Center for International Environmental Law (CIEL) og gir flere eksempler på de negative menneskerettighetskonsekvensene av miljøødeleggelser og klimaendringer, samt skisserer statenes ekstraterritoriale forpliktelser i forhold til å forebygge og dempe disse, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid. Den sistnevnte er skrevet av Global Initiative for Economic, Sociale and Cultural Rights med bidrag fra Amnesty International og utdyper statenes internasjonale forpliktelser når de handler gjennom International Financial Institutions (IFIs), og ser også på de direkte menneskerettighetsforpliktelsene til IFIs under internasjonalt lovverk og gir forslag til handlinger fra sivilsamfunnet.

Flernasjonalt seminar diskuterer land- og sjøran problematikk i Afrika

FIAN International koordinerer et prosjekt som ønsker å forbedre nedenfra og opp ansvarliggjøringen i forbindelse med storskala landoppkjøpning i Afrika sør for Sahara.

Fra 12 til 16 januar 2015, deltok FIAN International på lanseringsmøtet av et flernasjonalt forskningsprosjekt i Kampala (Uganda). Prosjektet støttes av The International Development Research Centre (IDRC) i Canada og fokuserer på nedenfra og opp ansvarliggjøringen i storskala landoppkjøpning i Afrika sør for Sahara. Arrangementet samlet toppforskere fra åtte organisasjoner fra hele Europa og Afrika, som alle kjemper mot land- og sjøran på dette kontinentet. Blant disse var: Internasjonal Institute of Social Studies (ISS) og Institutt for Poverty, Land and Agrarian Studies (PLAAS), menneskerettighetsorganisasjoner som FIAN International, miljøorganisasjoner som Environmental Rights Action (Friends of the Earth-Nigeria, ERA), scholar activists (Transnational Institute, TNI); og avant-garde social movements som jobber med land og sjøran problematikk, inkludert Masifundise Development Trust, La Coordination Nationale des Organisations Paysannes du Mali (CNOP) og La Convergence malienne contre l’accaparement des terres (CMAT).

Som en del av seminaret, besøkte deltagerne de lokale fiskersamfunnene rundt Victoriasjøen i Mukono- distriktet, hvor de utvekslet ideer om flere tilfeller av pågående menneskerettighetsbrudd i forbindelse med land- og sjøran i Afrika. Disse småsamfunnene led under praksisen til internasjonale investorer i fiskeriindustrien, som undergraver innbyggernes rett til sine forfedres fiskevann. Disse formene for frarøving av naturressurser, har alvorlige implikasjoner på ressursrettighetene og livsgrunnlaget for fattige lokalsamfunn.

Det flernasjonale forskningsprosjektet tar sikte på å bruke aksjonsforskning sammen med internasjonale soft-laws som FAO Guidelines on the Responsible Governance of Tenure og International Guidelines for Securing Sustainable Small-scale Fisheries for å styrke kapasiteten til lokalsamfunn som berøres av storskala landoppkjøping og kreve ansvarliggjøring i forvaltningen av naturressurser.