FIAN Norge og GMO

Bruk av genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket blir stadig mer utbredt på verdensbasis. Genmodifiserte sorter av viktige mat- og fórplanter som mais og soya dominerer nå produksjonen både i USA og Canada og i voksende økonomier som Brasil og Kina. Samtidig er GMO gjenstand for stor debatt nasjonalt og internasjonalt. Debatten går langs mange spor, hvorav disse utpeker seg:
1) miljømessige konsekvenser
2) helsemessige konsekvenser
3) intellektuelle eiendomsrettigheter (IPR) og markedsmakt
Alle disse aspektene er relevante for spørsmålet om GMOs rolle for den globale matsikkerhetssituasjonen, men som menneskerettighetsorganisasjon for retten til mat er det særlig maktaspektet FIAN Norge fokuserer på.

Å brødfø verden

FIAN Norge arbeider for å opplyse om og sikre enkeltindividers rett til fullgod mat. FIAN Norge erkjenner at en økning av verdens matproduksjon er nødvendig for å brødfø en økende verdensbefolkning. Samtidig ser vi at økt matproduksjon ikke nødvendigvis øker grupper og individers tilgang til den maten som produseres. FIAN Norge fokuserer på globale, nasjonale og lokale maktstrukturer som hindrer individers og gruppers tilgang på den maten de trenger for å leve et liv i verdighet. FIAN Norge setter søkelys på ulik og urettferdig ressursfordeling, overforbruk av mat i enkelte deler av verden, samt bruk av mat for biobrensel, osv.

Maktstrukturer

FIAN Norge mener at bruk av genmodifiserte organismer med dagens globale, nasjonale og lokale maktstrukturer ikke styrker marginaliserte grupper og individers rett til mat. Tvert i mot er det mye som tyder på at denne type teknologi bidrar til å forsterke eksisterende skjevheter og maktstrukturer blant annet fordi forskning og utvikling krever store finansielle ressurser og domineres av noen få multinasjonale selskaper. Vi ser det som en risiko at GMO-produsenters bruk av intellektuelle eiendomsrettigheter og håndhevelse av frøkontrakter kan begrense tilgang til såfrø og dermed ha negativ innvirkning på matsikkerheten.