Min siste adresse

Vi har snakket med eldre sykehjemsbeboere om hvordan det er å bo på sykehjem i Norge i dag. De har fortalt oss sine mathistorier og sammen har vi laget video. Dette er den første av fortellingene.

– Sykehjemmet er den siste adressen for kvinnen i nittiårene. Etter å ha levd et langt liv der hun har jobbet og hjulpet andre, sier hun at det er vanskelig å ikke lenger føle at hun gjør nytte for seg. Hun sitter i rullestol og får ikke beveget seg mye, men er samfunnsengasjert og holder seg oppdatert ved å lese bøker og aviser.

Hun finner glede og mening i å lese avisen for de andre beboerne rundt frokostbordet, og forteller:

«Vi er fire som sitter rundt bordet. En er blind, en har hatt en hjerneblødning og har høyre arm i fatle, men hun har en levende venstre arm og et levende ansikt. Hun sitter på den ene siden av meg. På den andre siden sitter hun som ble blind for noen år siden. Men hun hører så godt, så når jeg får ristet brød, kan hun høre at jeg spiser. Når jeg har tygget fra meg, leser jeg avisoverskriftene for henne og vi har det veldig hyggelig».

Klikk på videolenken for å se og høre hele historien.

Historien viser at mat handler om så mye mer enn x antall kalorier og vitaminer, og at det å spise sammen er en sosial aktivitet som kan bidra til økt livskvalitet. Dette er noe som løftes fram i den nye Nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold, som ble lansert i 2017. Her står måltidsglede helt sentralt, og mat-, måltid- og ernæringssituasjonen for eldre blir viet spesiell oppmerksomhet. I planen står det at “mat og måltider bør brukes mer bevisst som selvstendige tiltak for å bidra til en aktiv og meningsfull tilværelse og for å forebygge ensomhet.”

Det å kunne delta, dele av sin kunnskap, og ha mulighet til å yte hjelp er forankret i FNs prinsipper for eldre:

Eldre skal forbli integrert i samfunnet, delta aktivt i utforming og gjennomføring av politikk som direkte angår deres velferd, og dele sine kunnskaper, ferdigheter og erfaringer med yngre generasjoner. Eldre skal ha anledning til å se på muligheter til å yte tjenester og hjelp til samfunnet og å yte frivillig hjelp på områder eldre har interesse for og er skikket til.

Gjennom meningsfull deltagelse rundt frokostbordet er det mer enn bare ernæringsmessige behov som blir dekket. Gode samtaler, intellektuell stimulering, trivsel, inkludering i fellesskapet og følelsen av at man kan være til nytte er vel så viktig – for både unge og gamle.

Min mathistorie er et prosjektsamarbeid mellom FIAN Norge og Norske Kvinners Sanitetsforening. Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering har innvilget prosjektmidler.
Les mer om retten til mat på norske sykehjem her.

Foto: Marit Erdal