Sivilsamfunnet krever forrang for menneskerettigheter

Av Mia Vanessa Henriksen

– Aksept og implementering av staters ekstraterritoriale forpliktelser vil spille en nøkkelrolle i å regulere globalisering. I dag er vi vitne til en erosjon av de politiske prestasjoner som er gjort de siste 20 årene. Denne konferansen har evaluert og behandlet de mange alvorlige hullene i beskyttelsen av menneskerettighetene. Dette har skjedd i takt med globaliseringen, sier Rolf Künnemann, FIAN International.

Han, jeg og mer enn 140 personer fra ulike sivilsamfunnsorganisasjoner rundt om i verden var 25.-26. juni samlet i Wien i anledning 20-årsjubileet for Verdenskonferansen om menneskerettigheter og den tilhørende Wien-erklæringen og handlingsplanen utgitt den 25. juni 1993. Konferansen bar navnet Wien+20. En fremtidsrettet erklæring ble vedtatt med bred støtte, og det ønskes at en tredje verdenskonferanse skal benytte erklæringen i 2018 – 25 år etter den siste verdenskonferansen.

Wien+20-erklæringen understreker en forrang for menneskerettigheter, spesielt i forhold til næringslivsinteresser. Respekt, beskyttelse og oppfyllelse av alle menneskerettigheter er alle staters ansvar. Til tross for framgangen i beskyttelsen av menneskerettighetene ser man at visse interesser, særlig bedrifters interesser, blir beskyttet, selv i multilaterale fora og avtaler. Dette utgjør en trussel, spesielt for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som fortsatt mangler tilstrekkelige former for juridiske sanksjoner i forhold til andre juridiske regimer som internasjonal handelsrett.

Se FIAN Internationals bilder fra Wien + 20 her.

Wien+20-konferansen uttrykte også dyp bekymring over den økende kriminalisering av, og angrepene på menneskerettighetsforsvarere – inkludert flyktninger og innvandrere – og den økende utnyttelse av kvinner i sammenheng med den globale kapitalismen. Realisering av kvinners rettigheter og likestilling, sammen med retten til å leve fri fra diskriminering, er et nøkkelgrunnlag for menneskerettigheter.

Konferansen fordømmer brudd på retten til mat og ernæring som fører til sult, feilernæring og relaterte sykdommer. De som oftest rammes av sult er småskala matprodusenter, marginaliserte urbane og rurale arbeidere, diskriminerte sosiale grupper, arbeidsløse og deres familier. Konferansen oppfordrer stater til å føre en politikk som respekterer, beskytter og innfrir individers, gruppers og folks tilgang til tilstrekkelig ernæring, rett til grunnleggende ressurser (jord, vann, frø, kreditt), arbeidsplasser og anstendig levelønn, viktige offentlige tjenester (vann, sanitær, utdanning, helsetjenester), sosial beskyttelse og sosial trygghet, inkludert grunnleggende inntekt, i tråd med matsuverenitetsrammeverket.

Det er store hull i beskyttelsen av menneskerettighetene som oppstår fra det faktum at mange stater fortsatt tolker sine forpliktelser til å gjelde kun, eller først og fremst, innenfor egne grenser, til tross for at menneskerettighetene er universelle rettigheter. Uten aksept og gjennomføring av ekstraterritoriale forpliktelser, kan menneskerettighetene ikke være universelt realisert, de kan heller ikke spille en betydelig rolle i reguleringen av globaliseringen.

Wien+20-erklæringen krever ansvarlighet og bindende regulering av transnasjonale selskaper og mellomstatlige organisasjoner og minner stater om sine menneskerettslige forpliktelser i forbindelse med internasjonalt samarbeid og assistanse.

Statens pensjonsfond utlands (SPUs) investeringer i det canadiske selskapet Goldcorp er et aktuelt eksempel på viktigheten av at stater bindes av ekstrateritorielle forpliktelser for næringsvirksomhet, eller investeringer i næringsvirksomhet i andre land. FIAN Norge jobber aktivt for at Norge gjennom SPU skal trekke seg ut av selskapet som bryter menneskerettighetene i Marlingruven i Guatemala.

FIAN Norge, sammen med FIAN International ønsker erklæringen velkommen, og ber om at verdenssamfunnet er sine menneskerettslige forpliktelser bevisst.