Hvilken rolle kan FNs komité for barns rettigheter spille for å holde tilsyn med og promotere statlig beskyttelse av retten til helse? I høst holdt LEVEs forsknings- og handlingsgruppe «Food, Corporations and Human Rights» (FoHRC) et seminar om barns rettigheter til helse, og om markedsføringen av usunn mat. Siri, en av FIAN Norges frivillige, rapporterer her fra seminaret.
Et sosio-økonomisk problem
Nanna Lien fra Universitetet i Oslo ga først et raskt overblikk over situasjonen. Overvekt og fedme har relativt nylig kommet på agendaen som et globalt helseproblem, og kan i korte trekk forklares ut i fra en endring i kosthold og fysisk aktivitet i sammenheng med en rekke store samfunnsendringer.
Overvekt, fedme og ikke-smittsomme sykdommer er ujevnt og urettferdig fordelt i befolkningen. Globalt vokser utbredelsen nå raskest i lav- og mellominntekstland, og innad i land er forekomst høyere blant befolkning med lavere sosio-økonomisk status og blant immigranter. Dette er også tilfellet i Norge. Årsakene til denne utviklingen er mange og sammensatte, men i en WHO rapport fra 2015 slås det fast at barn ikke har kontroll over noen av disse kausale faktorene, og at overvekt og fedme blant barn ikke kan betraktes som et resultat av barnets valg angående sin egen livsstil.
Hva har overvekt og fedme blant barn å gjøre med menneskerettigheter?
Professor Kirsten Sandberg, ved juridisk fakultet på Universitet i Oslo er medlem i FNs Komité for barns rettigheter. Hun fortalte om hvordan denne komiteen kan jobbe med barnets rett til helse, herunder beskyttelse mot markedsføring av usunne produkter. Komiteens hovedoppgave er å følge opp stater som har ratifisert konvensjonen for barns rettigheter (altså alle FNs medlemsland unntatt Somalia og USA!). Dette gjøres basert på jevnlige rapporter fra hver stat, samt innspill fra sivilsamfunn og andre FN instanser. Komiteen utarbeider dermed en rapport med sine bekymringer og anbefaling til statene om hva som kan og bør gjøres for å oppfylle menneskerettslige plikter overfor barn. Siste gjennomgang av hvordan Norge oppfyller barns rettigheter var i 2010.
Konvensjonen for barns rettigheter, supplert av Generell Kommentar 15 (om barns rett til helse) og 16 (om statens plikt relatert til privat sektors påvirkning på barns rettigheter), gir grunnlag for at staten er juridisk forpliktet til å sikre barn god helse, inkludert å adressere fedme. Generell Kommentar 16 anerkjenner at privat sektor kan påvirke barn og deres helse, for eksempel gjennom markedsføring av usunn mat eller ved å fremme urealistiske kroppsbilder. Staten har derfor et ansvar når det gjelder denne påvirkningen fra industrien, blant annet gjennom å regulere markedsføring av usunn mat og å kontrollere tilgjengeligheten av usunn mat på skoler. Komitéen bruker dette i sine råd og anbefalinger til statene, men ikke konsekvent og i varierende grad.
Hva har Norge gjort for å beskytte barn mot markedsføring av usunne produkter?
I 2011 foreslo Jonas Gahr Støre, daværende helseminister, et forbud mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn og unge. Lovforslaget ble sendt på høring og fikk bred støtte fra helseinstanser og interesseorganisasjoner, men møtte sterk motstand fra matsektoren i næringslivet. Resultatet ble at matsektoren fikk selvregulere markedsføringen basert på retningslinjer. Publikum har mulighet til å klage på markedsføringen til Matbransjens Faglige Utvalg dersom de mener det bryter med retningslinjene.
Retningslinjene og selvreguleringen har vært kritisert av blant annet Forbrukerrådet for å være for svake. De omfatter ikke alle typer markedsføring, de omfatter kun barn under 12 år, klageordningen er lite kjent blant publikum, og utvalget består av industrirepresentanter – altså de samme som står for markedsføringen. I 2014 kom det inn fire klager. Ingen av klagene ble godkjent.
Selvreguleringen skal evalueres av Helsedirektoratet i 2016. Da ordningen ble innført var det med forbehold om at den blir erstattet med et forbud dersom selvreguleringen ikke har ført til redusert markedsføring rettet mot barn.
Reguleringen av markedsføring av usunn mat rettet mot barn i Norge er (så vidt jeg vet) ikke begrunnet ut fra et menneskerettsperspektiv. Men når retningslinjene skal vurderes neste år kan dette perspektivet være et nyttig verktøy for sivilsamfunnet i sitt påvirkningsarbeid. FNs neste vurdering av Norges arbeid for barns rettigheter er også i 2016. Om denne også påpeker statens ansvar for å beskytte barnet mot markedsføring, kan det sammen med press her, kanskje bidra til at staten fortsetter sin regulering på en måte som best ivaretar barnets helse.
Av Siri Solberg
Foto: David Robert Bliwas (2.0 Generic CC BY 2.0)