Den siste FAO-rapporten om matsikkerhet og ernæring viser at utviklingen går feil vei !

Rapporten “The State of Food Security and Nutrition in the World” (populært kalt SOFI) kommer ut hvert år.

Antall mennesker som ble berørt av sult i verden steg til 828 millioner i 2021, en økning på rundt 46 millioner siden 2020 og 150 millioner siden utbruddet av Covid-19, ifølge en FN-rapport som gir ferske bevis på at verden beveger seg bort fra målet om å avskaffe sult, matusikkerhet og underernæring innen 2030.

2022 -utgaven av State of Food Security and Nutrition in the World (SOFI) presenterer ny informasjon om matsikkerhets- og ernæringssituasjonen rundt om i verden, inkludert de siste estimatene for kostnader og oppnåelighet for et sunt kosthold. Rapporten ser også på måter regjeringer kan omgjøre dagens støtte til landbruket for å redusere kostnadene for et sunt kosthold, tatt i betraktning de svært begrensede statlige ressurser tilgjengelig.

Tallene maler et dystert bilde:

Så mange som 828 millioner mennesker ble rammet av sult i 2021, det er 46 millioner mennesker mer enn 2020 og 150 millioner mer enn 2019.
Etter å ha holdt seg relativt uendret siden 2015, steg andelen mennesker som ble berørt av sult i 2020 og fortsatte å stige i 2021, til 9,8 prosent av verdensbefolkningen. Prosenten var 8 i 2019 og 9,3  i 2020.
Rundt 2,3 milliarder mennesker i verden (29,3 %) var moderat eller alvorlig matusikre i 2021, det er 350 millioner mer enn før utbruddet av Covid19. Nesten 924 millioner mennesker (11,7 % av den globale befolkningen) sto overfor matusikkerhet på alvorlige nivåer, en økning på 207 millioner på to år.
Kjønnsgapet i matusikkerhet fortsatte å stige i 2021, 31,9 % av kvinnene i verden var moderat eller alvorlig matusikre, sammenlignet med 27,6 % av mennene - et gap på mer enn 4 %, sammenlignet med 3 % i 2020.
Nesten 3,1 milliarder mennesker hadde ikke råd til et sunt kosthold i 2020, opp 112 millioner fra 2019, noe som gjenspeiler effekten av inflasjon i forbrukermatprisene, forårsaket av de økonomiske virkningene av pandemien og tiltakene som ble satt i verk for å stoppe den.
Anslagsvis 45 millioner barn under fem år led av "wasting", den dødeligste formen for underernæring, noe som øker barnedødelighet enormt. Videre hadde 149 millioner barn under fem år redusert vekst og utvikling på grunn av en kronisk mangel på essensielle næringsstoffer i sitt kosthold, mens 39 millioner var overvektige.
Det gjøres fremskritt når det gjelder amming, med nå nesten 44 prosent av spedbarn under seks måneder ammes i 2020. Dette er fremdelesunder målet om 50 % innen 2030. Det er svært bekymringsfullt at to av tre barn i verden ikke vil nå sitt fulle fysiske og mentale potensiale, på grunn av et mangelfullt kosthold.

Rapporten anslår at nesten 670 millioner mennesker (8% av verdensbefolkningen) fremdeles vil møte sult i 2030, selv om en viss global økonomisk vekst vil finne sted. Dette anslaget har ikke endret seg stort siden 2015, da målet om å avslutte sult, matusikkerhet og underernæring innen slutten av dette tiåret ble lansert under 2030 -agendaen for bærekraftig utvikling.

Det er svært urovekkende at den pågående krigen i Ukraina, som involverer to av de største globale produsentene av matkorn, oljefrø og gjødsel, svekker de internasjonale forsyningskjeder og presser opp prisene på mat, gjødsel og energi. Dette kommer i tillegg til at globale matsystemer allerede blir negativt påvirket av stadig hyppigere ekstreme klimahendelser, spesielt i utviklingsland, noe som gir urovekkende utsikter for global matsikkerhet og ernæring.

Rapporten ble publisert av FAO, IFAD, UNICEF, WFP og WHO.
Les hele rapporten her.

Ressursen som ble tatt for gitt

95 prosent av all mat som produseres i verden har sitt grunnlag i jord. Likevel er matjord en av våre mest oversette ressurser. Vi bruker verdens matdag 16. oktober til å sette fokus på denne oversette ressursen.

2015 er året da FNs tusenårsmålene ser sin slutt, og nye mål er blitt forhandlet fram. FNs nye bærekraftsmål skal fungere som en global arbeidsplan for samfunnsutvikling. Samtidig er 2015 utpekt av FN som “året for jordsmonn”.

Bærekraftsmål nummer to sikter på å «utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk».

For at målet skal nås er det viktig å ta vare på jorda, og her kan Norge bidra. Jordbruket har de siste 50 åra hatt en enorm produksjonsøkning, men dette er noe som har gått på bekostning av fruktbarheten i jordsmonnet. Industrilandbruket tærer ut næringsstoffene i jorda og reduserer mangfoldet og kvantiteten av biomassen. Konsekvensene er et jordsmonn i ubalanse med mindre fertilitet og redusert evne til å binde CO2. Klarer vi ikke å snu utviklingen med stor erosjon og degradering av jord verden over, står vi i fare for å miste selve grunnlaget for matproduksjon.

Dette er alvorlig, men mulig å gjøre noe med. Å legge om matproduksjonen i en mer bærekraftig retning handler i stor grad om å ta bedre vare på jorda. Et sunt jordsmonn vil holde bedre på vann, noe som er viktig i områder rammet av tørke. Et sunt jordsmonn vil binde mer karbon, og kan på den måten være et hjelpemiddel i kampen mot klimaendringene. Et sunt jordsmonn gir planter som er mer motstandsdyktige overfor sykdommer og skadedyr, og et sunt jordsmonn er helt essensielt for en matproduksjon som gir tilstrekkelig og næringsrik mat til hele verdens befolkning.

De nye bærekraftsmålene er universelle; det betyr at de også gjelder i Norge. Vårt store forbruk av fossil energi, kunstgjødsel og proteinrikt fôr her hjemme er med på å redusere muligheten for at bærekraftsmålene nås globalt. Selv om vi har store beitearealer, er det bare tre prosent av det norske arealet egnet til å dyrke mat. Når vi bygger ned matjord i Norge eller lar være å utnytte beiteressursene, må vi legge beslag på andre lands jordbruksarealer gjennom økt import. I et internasjonalt perspektiv er dette usolidarisk, da alle land bør har mulighet til, og ikke minst være pliktige til, å sørge for mat til sin egen befolkning. Med en økende befolkning er det viktig at vi tar vare på det lille dyrkbare arealet vi har, for å kunne produsere mat i Norge også i framtiden.

Blant verdens fattige er det mange som lever direkte av jorden; de er småskala matprodusenter. Disse sliter ofte med dårlig jordkvalitet, og har langt mindre avlinger enn de kunne ha hatt med tilgang på riktige innsatsfaktorer og infrastruktur. Det ligger et enormt potensiale i å løfte småbønder ut av fattigdom gjennom en større satsing på landbruk i utviklingsarbeidet vårt. Dette må selvfølgelig dreie seg om bærekraftige metoder som har som mål å bygge opp fruktbarheten i jorden, heller enn å utarme den. Bekjempelse av fattigdom er også uløselig knyttet til en rettighetskamp for marginaliserte grupper, som ikke nødvendigvis nyter godt av en generell økonomisk vekst. En inkluderende vekst og en rettferdig ressursfordeling må derfor være overordnede mål for all bistand til landbruket.

Å satse på landbruket er flere ganger så effektiv fattigdomsreduksjon som investering i andre næringer. Det er dermed merkelig at landbruk – så langt – ikke er et satsingsområde i det norske bistandsbudsjettet. En forutsetning for å oppnå bærekraftsmål nummer to er at Norge øker sin satsing på bærekraftig landbruk med en menneskerettslig tilnærming. Undertegnede organisasjoner forventer at Norge nå viser at vi er beredt på å satse og støtte opp om FNs bærekraftsmål, gjennom å være tydelige og ambisiøse i hvordan Norge vil gå frem for å oppnå disse.

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen den 16. oktober 2015.  Den er skrevet av Lovise Ribe i FIAN , Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Mari Gjengedal i Spire og Kari Helene Partapuoli i Utviklingsfondet.

Bli med på årets feiring av verdens matdag den 16. oktober. Dørene åpner kl. 19:00 på Blå. Les mer på Facebook!

Foto: Cultivation in West Bengal, India. Copyrights: Kuntal Kumar / AgriCultures Network

 

Landbruk bekjemper fattigdom

I dag markerer tusener verden over den internasjonale kampdagen for småbønder. Dagen ble innstiftet av den internasjonale småbondebevegelsen La Via Campesina etter at 19 småbrukere i Brasil ble skutt og drept av militærpolitiet i Brasil den 17. april 1996. Deres krav? En mer solidarisk landbrukspolitikk.

Det er landbruket som sikrer at verdens befolkning har tilgang til mat. Næringskjeden starter med bonden. Det overordnede målet for norsk utviklingspolitikk er fattigdomsbekjempelse. Det mest effektive for å oppnå det er å satse på landbruket i langt større grad enn vi gjør i dag.

Mat må på dagsorden
Det er fortsatt over 800 millioner mennesker som sulter i dag. Flesteparten av disse er tilknyttet landbruket, og får deler av eller hele inntekten sin herfra.

Verdensbanken er blant aktørene som sier at investeringer gjort i landbrukssektoren er fire ganger så effektivt for å redusere fattigdom som investeringer gjort i hvilken som helst annen sektor. I denne sammenhengen er det et tankekors at under 4 prosent av norske bistandsmidler går til landbruk.

Fattigdomsreduksjon i Afrika avhenger av at det satses på tiltak som støtter småskala bønder i deres arbeid for å utvikle sin virksomhet. Norske bistandsprosjekter kan bidra til å øke matproduksjonen slik at bøndene får produsert nok mat til seg selv og familien, og samtidig ha et overskudd de kan selge. Ekstra inntekter gjør det mulig å sende barna på skolen og å få medisinsk behandling hvis de blir syke. Hjelp til selvhjelp er bærekraftig og effektiv fattigdomsbekjempelse.

Det henger sammen
Regjeringen satser på klima, næringsutvikling, utdanning, helse, kvinner og menneskerettigheter. Disse målene kan vanskelig nås uten en forsterket innsats på landbrukssektoren. Mat, helse og utdanning må sees i sammenheng. Nok og næringsrik mat er en forutsetning for både god helse og for læringskapasitet.

Nesten halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år er relatert til underernæring. Satsing på bærekraftig landbruk vil også kunne ha svært positiv effekt på likestilling siden det er kvinnene som står for størsteparten av lokal matproduksjon i fattige land.

Kvinner rammes hardest
Det er langt flere kvinner enn menn som er fattige og underernærte på verdensbasis. Kvinnene er ryggraden i landbruket i utviklingsland, og har i tillegg hovedansvaret for omsorgsoppgaver i de fleste samfunn.

Samtidig har kvinner begrenset bruks- og eiendomsrett til jord, og de har dårligere tilgang til utdanning, kreditt, teknologi og økonomiske støtteordninger. FNs organisasjon for ernæring og landbruk anslår at dersom kvinner fikk tilgang til, og kontroll over, de samme ressursene som menn, ville antall mennesker som sulter i verden gå ned med 100–150 millioner.

Klimaendringer endrer grunnlaget for matproduksjon. Forholdet mellom mat og miljø har aldri vært tydeligere enn det er i dag. Matproduksjonen er truet over hele verden på grunn av klimaendringer, og ingen er mer utsatt enn småbønder.

Klimatilpasning gjør lokalsamfunn bedre rustet til å møte utfordringene. Småbøndene må få opplæring i og hjelp til å tilpasse seg de endringene som kommer. Ved å være godt forberedt kan man begrense skadene fra flom og tørke.

De fattigste må nås
Det er viktig å innrette landbruksbistanden slik at den faktisk når de aller fattigste og mest sårbare gruppene og bidrar til at småprodusenter kan utvikle sin kunnskap og produktivitet. Bøndene må få støtte til oppbygging og styrkning av bondeorganisasjoner, egne kooperativer og samvirkeforetak.

Fattigdom reduserer muligheten for deltakelse i demokratiske prosesser og politisk liv. Organisering av bønder er avgjørende for at bøndene selv skal kunne dra nytte av vekst i landbruket. Derfor må det satses på hele verdikjeden.

En helhetlig tilnærming til rural utvikling må ha med utbedring av infrastruktur, kunnskapsutvikling og organisering. Rammevilkårene for næringsutvikling må styrkes. Økt verdiskapning på landsbygda er viktig for å bidra til utryddelsen av ekstrem fattigdom.

Vi støtter verdens småbønder i deres kamp for en bedre hverdag, og anbefaler at Stortinget vedtar en opptrappingsplan for landbruksbistand i årene som kommer. Uten en forsterket innsats på landbrukssektoren vil ikke målet om å utrydde all ekstrem fattigdom nås.

-Artikkelen ble publisert på NRK Ytring 17. april 2015, og er skrevet i samarbeid med FIAN Norge, Utviklingsfondet, Spire, Care Norge, Norges Vel, Caritas Norge, Digni, ADRA Norge, og Tørrlandskoordingeringsgruppen.

Foto: NRK Ytring