#menneskerettigheter

FIAN Norge “THESIS AWARD 2021”

Posted on 28/01/2022 by Arvid Solheim

FIAN NORGE bestemte i 2021 å dele ut en pris til en master/bacheloroppgave som belyser viktige temaer innenfor matsikkerhet og retten til mat.

Prisen for 2021 har blitt tildelt: Sabina Kuraj for hennes master-oppgave ved SUM, med tittelen:
« The ‘quality turn’ agenda in agribusiness: Challenging the hegemonial status of the standard quality convention in the Norwegian grocery market”

Sabina Kuraj

Oppgaven gjør et ærlig forsøk på å belyse samspillet mellom lokal matproduksjon i Norge og kvalitetsstandarder og hvordan et skifte til kvalitetsproduksjon og nisjeprodukter kan gi både bedre økosystemtjenester og sosioøkonomisk gevinst i utkantstrøk i Norge.

Studien ser på hvordan å fremme økt bruk av kortreist mat (short food supply chains (SFSCs) i Norge gjennom støtte til aktører i forsyningskjedene; produsenter, forhandlere, restauranter, – som ønsker å markedsføre nisjeprodukter inn i det gjennomorganiserte dagligvaremarkedet.
På den ene siden viser studien at forbrukernes økende interesse for lokale og økologiske produkter har bidratt til en økning i inntjening og prestisje for små og mellomstore kvalitetsprodusenter.
På den annen side viser studien også at det haster med å gi plass til økt konkurranse i matvaremarkedet, noe som vil muligheter for flere aktører og et økt mangfold av nye kvalitetsprodukter. Kortere forsyningskjeder, mindre avstand mellom produsent og konsument, og sterkere forbindelser mellom produsentene på landet og konsumenter i byene, blir sett på som virkemidler for å øke vår motstandskraft mot problemer og forstyrrelser i de globale forsyningskjedene.
Dette vil igjen vil kunne bidra til en bedre folkelig ernæring og en bedre nasjonal forsyningssikkerhet, mener styret i menneskerettighetsorganisasjonen FIAN Norge.//

Sabinas masteroppgave inngikk som en del av et større EU-finansiert prosjekt; Strength2Food, som organiseres av Forbruksforskningsinstituttet SIFO og OsloMet. Hun ønsker å fortsette sitt forskningsarbeid i Norge, og deltar i arbeidet med å søke midler gjennom Forskningsrådet for å fortsette dette arbeidet.

Sabina Kuraj fikk prisen på styremøtet i FIAN 27. januar 2022.

Civil society condemns murder of Berta Cáceres

Posted on 06/03/2016 by FIAN

Networks and organizations across the Americas and Europe issue a statement condemning the assassination of the Honduran human rights activist Berta Cáceres.

Berta Cáceres, Lenca indigenous leader and coordinator of the Civic Council of Popular and Indigenous Organizations of Honduras (COPINH) was murdered on 3 March at her home in Honduras. While expressing its deepest condolences to her family, civil society urges the Honduran authorities to invest all necessary resources to investigate, prosecute, punish those responsible and take appropriate remedy measures, including publicly dignifying the memory of Berta. The international community, the statement reads, should also “ take all necessary measures to ensure that the Honduran State fulfill its human rights obligations.”

Berta Cáceres lived defending the territorial and cultural rights of indigenous peoples, the Garifuna peoples and peasants. She was recognized nationally and internationally as a human rights defender, particularly for the rights of women and indigenous peoples. In recent years, Berta was the victim of harassment, persecution, intimidation, stigmatization and discrimination both by State and non-State actors, because of her activities defending human rights of indigenous communities opposed to the hydroelectric and mining operations that have been imposed in their territories without their free, prior and informed consent.

Read the statement here!

For further queries, please contact: morena(at)fian.org

Ernæring er en menneskerett, ikke en business

Posted on 12/01/2016 by FIAN

Hver dag kjemper millioner av mennesker for å få oppfylt sin rett til mat og ernæring. At kommersielle interesser går på akkord med folks ernæring og helse er en stadig mer aktuell problemstilling. Rapporten The Right to Food and Nutrition Watch ble nylig lansert i Norge og budskapet er tydelig: Ernæring er først og fremst en menneskerett, ikke en business.

Før maten ligger klar for vårt neste måltid, har den som oftest vært gjennom flere ledd; fra dyrkning og innhøsting til foredling, transport og utsalg. I alle ledd finnes aktører som gjør en jobb og som skal ha sin del av overskuddet. En skulle i så måte tro at amming var lite innbringende for kommersielle selskaper. Mor står jo selv for hele produksjonskjeden og ingen foredling er nødvendig når barnet skal legges til brystet. Fullgod ernæring for mor gir fullgod ernæring for barnet.

I et globalt perspektiv, er amming et spørsmål om liv og død. Det anslås at så mange som 800 000 dødsfall blant barn under fem år i fattige deler av verden kunne vært unngått med en optimal ammepraksis, som beskytter mot infeksjoner og bidrar med nødvendige næringsstoffer. Uetisk markedsføring av morsmelkserstatning har vært i søkelyset i mer enn 30 år, men forekommer fremdeles i stor grad internasjonalt, og selskaper finner stadig nye måter å gjøre morsmelk om til en nødvendig handelsvare.

Nasjonale og internasjonale reguleringer begrenser markedsføring av morsmelkserstatning, spesielt for barn under tre år. For å omgå disse reguleringene, har selskaper funnet nye måter å promotere produktene sine på. Blant annet lanseres flere produkter under samme merkenavn; produktsortimentet strekker seg helt fra melk for gravide kvinner (!) til melk for barn over 3 år. Ofte brukes samme emballasje og logo for alle produktene for å krysspromotere morsmelkserstatning til spedbarn og normalisere bruken av melkepulver.

Melk for gravide og ammende kvinner blir markedsført med påstander om å bidra med det beste både til mor, foster og spedbarn. Dette spiller kynisk på mødres samvittighet, og mødre venner seg tidlig til bruken av melkepulver. Når selskapene i tillegg tar på seg rollen som helse- og ernæringsrådgivere, skapes det en tillit til merkenavnene og veien til å bruke morsmelkserstatning fremfor å amme barnet blir dermed kort.

Stater har ansvaret for å oppfylle menneskerettighetene, og i dette ansvaret ligger også en plikt til å beskytte mot innblanding. På hvilken måte er det riktig at selskaper som nedgraderer morsmelk til en handelsvare, med livstruende konsekvenser for barns liv og helse, involveres i utformingen av internasjonal ernæringspolitikk? Selskaper må i større grad stilles ansvarlige for sin praksis. Her har det globale samfunn en jobb å gjøre for å forebygge rettighetsbrudd, blant annet ved å sørge for at ernæringspolitikken baseres på menneskers behov, ikke på økonomiske interesser.

-Av Kristine H. Vinje, masterstudent i samfunnsernæring, HiOA
Lovise Ribe, daglig leder, FIAN Norge

Artikkelen ble publisert på MRBloggen 12. januar 2015
Les mer om the Right to Food and Nutrition Watch her!

Foto: UNICEF/Christine Nesbitt

Peoples’ Nutrition is Not a Business

Posted on 23/12/2015 by FIAN

The right to adequate food and nutrition is violated across the world on a daily basis. Simultaneously, food and nutrition is becoming big business and corporations are increasingly taking control over food production, institutions and policy spaces. Bearing witness to this corporate capture, FIAN is partaking in the publication of the Right to Food and Nutrition Watch. This year’s edition is entitled “Peoples’ Nutrition is Not a Business” and exposes the impact of business operations on peoples’ livelihoods.

The Norwegian launch of the annual civil society-led peer publication Right to Food and Nutrition Watch saw some of Norway’s leading experts in the fields of human rights and nutrition come together to discuss challenges related to the corporate capture of nutrition and food policies. The launch was the main event at a seminar held by the research collaboration LEVE – Livelihood in Developing Countries at the University of Oslo.

Asbjørn Eide from the Norwegian Centre for Human Rights welcomed the audience before passing on the word to the coordinator of LEVE, Sidsel Roalkvam. Special attention was given to the interdisciplinary research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC), which has grown out of a series of activities under the LEVE network. FoHRC seeks to explore how human rights mechanisms and instruments can be used to promote corporate respect for human rights in the food sector, and how to strengthen governments’ obligations – particularly with regards to the right to food and health. Wenche Barth Eide, from the Department of Nutrition at the University of Oslo, currently heads FoHRC and further introduced the exciting seminars that the network has planned for 2016.

It was strange to be Norwegian in Geneva this year – Lovise Ribe
Highlights from the 4^th UN forum on Business and Human Rights were also presented, with Sidsel Roalkvam offering her thoughts and reflections together with Abraham Afrim-Nahr from the Norwegian Center for Human Rights and Lovise Ribe, Executive Director of FIAN Norway.

Lovise Ribe

Afrim-Nahr brought attention to the current Treaty discussions in the UN – how can a Binding Treaty on Business and Human Rights be developed and implemented? There are still many unanswered questions, but a key issue is to figure out how to provide effective access to remedies.

Ribe had participated in this year’s UN Forum and told us that Norway did not take part in the Treaty discussions. Norway’s non-presence in this important process is in stark contrast to the country’s previous prominent role in the development of the voluntary guidelines on business and human rights (UN Guiding Principles on Business and Human Rights – UNGP). It was indeed “strange to be Norwegian in Geneva this year”, Ribe said.

Corporate Capture of Food and Nutrition Governance
The keynote speaker of the day was Flavio Valente, Secretary-General of FIAN International. He held a highly inspirational speech about the corporate capture of food and nutrition governance, and how the private sector is infiltrating all policy spaces and doing so progressively. He said that after the food crisis in 2007, landgrabs, corporate capture of water, and frontal attack of seeds became rampant and apparent.

Corporate conflicts of interest in public policy are jeopardizing peoples’ right to food and nutritional sovereignty. One of the examples given was the collapse of the UN Standing Committee on Nutrition (SCN) and its absorption into the more medicalized Scaling Up Nutrition (SUN) initiative, which currently has 123 businesses as members. Systemic causes of malnutrition remain unaddressed and local capacities to respond to malnutrition are minimized, privileging a global nutrition industry.

Valente also brought to attention how human rights involve obligations: states are duty bearers with the obligation to respect, protect and fulfill human rights. It is clear that the present economic model cannot guarantee the conditions for national governments to fulfill their human rights obligations, including the right to adequate food and nutrition.

Can collaborations be successful?
Liv Elin Torheim, the leader of the National Nutrition Council in Norway, argued that collaborations with the private sector may prove fruitful given certain circumstances. She said that Norway has succeeded in collaborating with the private sector in a salt partnership, where the industry is reducing the amount of salt in their products. There is also a plan to reduce the amount of saturated fat. Torheim pointed to the possible positives outcomes of cooperating with the private sector, but still noted the importance of not letting them set the standards or taking excessive control.

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide brought the discussion to an international level in his presentation about non-state actors in decision-making processes and how the quartette of governments, civil society organizations, corporations, and national human rights institutions interact. He said that civil society organizations play an important role in promoting the political will of governments in realizing human rights.

Commenting upon the issues raised, Gunnvor Berge from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, stated that she sees “glimmers of hope amidst all the challenges.” With the Sustainable Development Goals (SDGs) aiming to end hunger by 2030, she talked about the possibility of today’s generation being the first generation in history to experience zero hunger. The question, however, remains how this will be achieved. She challenged Valente on how to bring the agenda forward. Valente replied that is it important to stay angry.

Business as usual may lead to death
“I am angry. Business as usual may mean dying for people on the ground,” Valente said. He stated that we need a Binding Treaty on Business and Human Rights to end impunity. That corporate capture is putting human rights at great risk. That we need to be angry about corporate abuse.

With this strong call for action, the launch ended on a high note that inspired the participants to stay engaged in the fight for human rights. The event allowed for different view points on business and human rights to be discussed, but it is fair to say that Valente’s last words had a particularly strong impact on the audience.

The Norwegian launch of Right to Food and Nutrition Watch 2015 took place on 15 December at the Norwegian Centre for Human Rights. It was hosted by FIAN Norway, LEVE – Livelihood in Developing Countries from the University of Oslo and LEVE’s research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC).

To support the Binding Treaty on Business and Human Rights, see the Treaty Alliance’s website.

Cover Photo: Flavio Valente. Photographer: Kristin Slungård/FIAN Norway

Merkbar mangel på norsk deltagelse

Posted on 30/11/2015 by FIAN

Gjør vi alt vi kan for å implementere FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter når vi ikke engang vil lytte til en konstruktiv debatt rundt implementering? Norges manglende deltagelse i sentrale diskusjoner var merkbar under FNs fjerde forum for næringsliv og menneskerettigheter i Genève denne måneden.

Næringsliv og menneskerettigheter
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd i 2011. Prinsippene gjør rede for næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene og staters ansvar for å beskytte menneskerettighetene, inkludert å sørge for klage- og kompensasjonsmulighet for ofre av rettighetsbrudd påført av næringslivet.

I 2014 vedtok FNs menneskerettighetsråd å etablere en mellomstatlig arbeidsgruppe for å utarbeide et bindende traktat for å regulere transnasjonale- og andre selskaper under internasjonal lov. Resolusjonen kan ses på som en reaksjon på den manglende reelle klage- og kompensasjonsmuligheten for mennesker som får sine rettigheter brutt som følge av næringsvirksomhet. Arbeidsgruppen ledes av Ecuadors ambasssadør María Fernanda Espinosa.

Foto: FN i Geneve/ Lovise Ribe.

Oppsiktsvekkende fravær
Norge har lenge hatt en ledende rolle i FNs arbeid med næringsliv og menneskerettigheter, og har lang erfaring og kompetanse på området. I utviklingen av UNGP har Norge vært et foregangsland, og er nå ett av kun ni land som har fått på plass en nasjonal handligsplan for næringsliv og menneskerettigheter. Norge har likevel vært en tydelig motstander av traktatdiskusjonen, og har valgt å ikke delta i prosessen, da man mener at denne undergraver implementeringen av UNGP.

Under FN-forumet var det derimot tydelig at traktatdiskusjonen er blitt en integrert del av arbeidet for en effektiv implementering av UNGP; spesielt med tanke på mulige mekanismer for klageadgang og kompensasjon. Selv USAs delegasjon deltok aktivt under en side-event arrangert av sammenslutningen Treaty Alliance [1]. Det var oppsiktsvekkende at Norge ble nevnt under flere paneldebatter som ett av flere nøkkelland som velger å ikke delta konstruktivt.

Underlig tilnærming
Det er vanskelig å snakke om en effektiv implementering av UNGP uten å komme inn på hvordan man kan sikre en ansvarliggjøring av selskaper som begår menneskerettighetsbrudd. Under forumet inviterte både Treaty Alliance og den mellomstatlige arbeidsgruppen gjentatte ganger til åpenhet, bred debatt og innspill fra alle hold, inkludert fra stater og næringsliv. Mange gode debatter bygget på bred fagkunnskap, lang erfaring og ikke minst stemmene til berørte grupper.

Traktat eller ikke: diskusjonen gir utvilsomt gode innspill, og legger større press på statene for å finne løsninger som sikrer en reell klageadgang. Her er det ingen som foreløpig har en fasit. Det synes derfor underlig at Norge ikke engang ønsker å lytte til verdifulle innspill fra et bredt spekter av aktører som kunne bidratt til en mer effektiv implementering av UNGP, og kanskje endelig en reell endring for de berørte.

[1] Treaty Alliance er et nettverk av organisasjoner som støtter utviklingen av en internasjonal traktat for næringsliv og menneskerettigheter

Fra ett av de jordskjelvrammede områdene i Nepal i 2015, 2015© FIAN International

Nepal: Rettigheter på papir

Posted on 23/09/2015 by FIAN

I forkant av FNs nye Universal Periodic Review i Nepal presser FIAN for at de allerede gitte anbefalingene for å sikre menneskerettighetene skal implementeres.

Den 4. november skal FNs menneskerettighetsråd for andre gang granske menneskerettighetssituasjonen i Nepal. Dette skjer i en prosess som kalles Universal Periodic Review (UPR), og er noe alle medlemsland i FN gjennomgår ved jevne mellomrom. Nepals forrige UPR-prosess var i 2011. På tross av anbefalinger som ble gitt da, er det mange nepalere som ikke har tilgang til tilstrekkelig mat og næring. I forkant av årets UPR, understreker FIAN behovet for å implementere de tidligere anbefalingene ved å få på plass en omfattende nasjonal strategi til å sørge for mat- og næringssikkerhet for alle – og da spesielt marginaliserte og vanskeligstilte grupper i samfunnet.

I følge nye tall vanskeliggjør fattigdom familiers forsøk på å oppnå mat- og næringssikkerhet. Nepal ligger bak når det kommer til grunnleggende næringsforhold, og underernæring forblir en utfordring. Noen av de største problemene knyttet til dette er bønders tvungen utkastelse fra deres jord, nektelse av tilgang til naturresurser for urfolk, samt utilstrekkelige rehabiliteringsprogrammer i nødsituasjoner. På toppen av politisk ustabilitet har de nylige jordskjelvene dessuten ført til en kritisk tilstand i landet.

Som også nevnt i FIAN Nepal sin parallelle rapport til UPRs arbeidsgruppe, har Nepal tatt betydelige steg hen i mot å anerkjenne retten til mat. Nepal har ratifisert sentrale internasjonale verktøy som iveratar denne retten, og har innlemmet relevante bestemmelser i sin nye grunnlov. Den ble vedtatt den 20. september i år. Regjeringen har også utviklet en handlingsplan som baserer seg på anbefalingene fra den forrige UPR-prosessen. Problemet er at den ikke inkluderer konkrete forpliktelser eller metodologiske strategier, som for eksempel hvilke indikatorer som skal brukes for å måle de forventede utfallene. At menneskerettigheter ser ut til å bli respektert på papiret brukes gjerne som en hvilepute for staten. FIAN jobber for å påvirke slik at de flotte ordene blir omgjort til handling i Nepal.

Wenche Barth Eide – Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden

Posted on 12/05/2015 by FIAN

Wenche Bart Eide har blitt utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenst-
orden for sitt arbeide med å utvikle retten til mat som en menneskerettighet.

Wenche Barth Eide har gjennom mange år jobbet for at retten til mat skal prioriteres både
nasjonalt og internasjonalt. Hennes bidrag har vært avgjørende for å klargjøre hva retten til mat innebærer, og hun vært banebrytende i sitt arbeide med å knytte ernæringsperspektiver til
menneskerettslige standarder og prinsipper.

Som en akademisk aktivist, har hun brukt sin ekspertise innenfor helse og ernæring til å fremme økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I utnevnelsen av ordenen heter det at: ”H.M.
Kongen har utnevnt Wenche Barth Eide til Kommandør for fortjenstfullt virke for menneskeheten og for hennes bidrag til utviklingen av retten til mat som en menneskerettighet.”

Overrekkelsen fant sted 5. mai 2015 ved Avdeling for Ernæring på Universitetet i Oslo, der Wenche tidligere har vært førsteamanuensis og nå er Professor emerita. I tråd med Wenches faglige arbeid, ble overrekkelsen etterfulgt av et seminar med tittelen “Retten til mat og helse som menneskerettigheter – et globalt prosjekt”.

Selv om retten til mat nå er veletablert innenfor internasjonal rett, har anerkjennelsen av denne retten til tider bydd på utfordringer. Situasjonen bedret seg på slutten av 90-tallet etter at
Verdenstoppmøtet om mat ble avholdt i 1996 og FN vedtok Generell Kommentar 12 om retten til mat (GK12) i 1999. Wenche var selv en sentral figur i disse internasjonale prosessene. Hun bidro blant annet med faglig innhold til FNs GK12, som presiserer hva retten til mat betyr og
hvordan retten best kan sikres. FIAN var også involvert i utformingen av GK12, noe som Wenche påpekte i seminaret.

I seminaret presenterte Wenches tidligere kolleger, studenter og samarbeidspartnere nye funn i fagfeltet og diskuterte veien videre. En av Wenches tidligere studenter, som nå jobber ved
Kontoret til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), fortalte blant annet om ernærings-
messige utfordringer man møter på i flyktningsituasjoner. Lovise Ribe, daglig leder i FIAN Norge, tok også del i seminaret og diskuterte hvordan retten til mat kan ivaretas i krisesituasjoner.

Opprettholdelsen av en rettighetsbasert tilnærming til retten til mat var et gjennomgående tema i seminaret, og ble drøftet i utredningen av en studie som undersøker hvorvidt norske sykehjem oppfyller beboernes rett til fullgod mat. Menneskerettslige utfordringer i norske sykehjem er en meget aktuell problemstilling, som også blir belyst i Årboka for menneskerettigheter i Norge 2014.

Tverrfaglig forskning innenfor ernæring og menneskerettigheter er viktig for å utvikle kompetanse på retten til mat. Inge Nordang, Seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, konstaterte at det er
nyttig å samarbeide med fageksperter i politiske prosesser – fagfolk kan fore de ved forhandlingsbordet med skikkelig substans. Ha fastslo at Wenches faglige bidrag har vært særdeles viktig for å utvikle retten til mat.

Wenche har jobbet tett med FIAN i alle år. I takketalen og i seminaret nevnte hun flere ganger at FIAN har spilt en viktig rolle i å fremme retten til mat som en menneskerett. FIAN ønsker å takke Wenche for det gode samarbeidet vi har hatt, og med den velfortjente Kongelige Norske
Fortjenstorden.

Den Kongelige Norske Fortjenstorden ble stiftet av Kong Olav i 1985. Den blir tildelt norske og utenlandske borgere som lønn for særlig fortjenstfullt virke for norske interesser.