Støtt kvinner i India

Brevaksjon: Kvinner nektes minstelønn for tekstilarbeid
Kvinnelige arbeidere i Chikan Kari industrien blir nektet minstelønn i Lucknow, Uttar Pradesh. Chikan Kari er et håndverk med sirlige broderier som utsmykker ulike klesplagg. Det er hovedsaklig kvinner som utfører dette tidkrevende håndarbeidet. De betaltes under minstelønn. For mange er denne minimale inntekten nødvendig for å hindre sult.
Les mer

[Brevtekst (no) | Brevtekst (eng)]

FIAN har en global brevaksjon rettet mot indiske myndigheter på kvinnedagen 8. mars 2007. Aksjonen er en støtte til kvinner som jobber med søm i uformell sektor og som kjemper for sin rett til å brødfø seg selv. Du finner en kopi av aksjonen i denne utgaven av Mat og Rett. Som en del av aksjonen oppfordrer FIAN indiske myndigheter til å gjennomføre Minstelønnsloven av 1948 og å utvikle et stykkprissystem i sømindustrien. I tillegg oppfordrer FIAN indiske myndigheter til å gjenopprette rapporteringssystemet med statlige arbeidsinspektører, fortrinnsvis kvinnelige, for denne yrkesgruppen.

Bakgrunn

Bakgrunnen for aksjonen er at kvinnelige arbeidere i Chikan Kari industrien nektes minstelønn i Lucknow, Uttar Pradesh. Chikan Kari er et håndverk med sirlige broderier som utsmykker ulike klesplagg. Kvinner jobber hjemme med dette tidkrevende og møysommelige arbeidet, som er svært krevende for øynene. Mange av kvinnene mister også synet. Stoffer og klær med Chikan Kari broderier selger godt i India, og blir også eksportert til USA, Storbritannia og Gulf-landene. Delstaten Uttar Pradesh er tett befolket med nesten 170 millioner innbyggere. 60 % av befolkningen jobber i statlige eller private virksomheter, 35 % jobber innen landbruk mens 5 % er avhengige av det lokale håndarbeidet Chikan Kari for å overleve.

Arbeiderne blir betalt langt under minstelønn. I mange tilfeller er den lille inntekten nødvendig for at kvinnene og deres familier ikke skal sulte. Chikan Kari arbeidere tjener vanligvis 30 indiske rupees, eller fem kroner, per dag. Arbeidet blir brakt hjem til dem og er på oppdrag fra mellommenn. Det er vanskelig for dem å forhandle om bedre lønn, spesielt fordi Chikan Kari industrien tilhører uformell sektor hvor arbeiderne i hovedsak er uorganiserte. Flere av kvinnene kan ikke lese og skrive. De vet ikke at det finnes en lov om at de har krav på bedre lønn. Derfor krever de heller ikke dagslønnen på 58,50 indiske rupees, eller 10 kroner, som de har krav på.

Hva gjør FIAN?

Lokalgruppen FIAN Minstelønn har jobbet med Chikan Kari-saken siden 2004. De har sendt brev til indiske myndigheter og laget en liten brosjyre som har blitt delt ut på markeringer 8. mars og 1. mai både i India og i Norge. Brosjyren finner du på www.fian.no. I høst skapte lokalgruppen oppmerksomhet omkring saken i Norge. Folk som gikk forbi FIANs stands på Globaliseringskonferansen og rundt omkring i Oslo ble spurt om de ville signere på bønner som så ble limt på et maleri som viste en indisk kvinne. 8. mars 2007 skal maleriet overrekkes guvernøren i Uttar Pradesh med krav om minstelønn for kvinner i uformell sektor, og da spesielt i tekstilindustrien. Sammen med brevene fra Norge og hele verden håper vi aksjonen vekker oppsikt i India og legger press på indiske myndigheter til å sikre kvinnenes rett til mat.

Les mer om FIAN Minstelønn som jobber med minstelønn for kvinnelige arbeidere i India.