av Arvid Solheim
På Committee on Food Security sitt 47. møte 8-11.2 ble endelig Voluntary Guidelines for Food Systems and Nutrition vedtatt. Forhandlinger som har pågått i over fire år kom endelig til sin konklusjon. VGFSyN som de kalles, inneholder en rekke gode retningslinjer og anbefalinger som medlemslandene og relevante institusjoner kal bruke i sitt arbeid for å sikre befolkningen matsikkerhet og tilstrekkelig og god ernæring. Temaer som under- og feilernæring, overvekt og funksjonelle matsystemer diskuteres. Det er et omfattende dokument, som er ment å bidra til oppfyllelsen av Bærekraftsmålene og UN Decade on Action on Nutrition.
Dokumentet vil være verdifullt, ikke minst siden det er vedtatt ved konsensus av CFS, og det må bli et særdeles viktig innspill til Summit on Food Security 2021 (FSS) som vil bli avholdt til sommeren. Imidlertid inneholder det også en rekke beklagelige svakheter. Dette gjorde at Civil Society Mechanism (CSM) [1]ikke kunne gi sin støtte til godkjenningen av dokumentet. Hovedsvakheten er at menneskerettighetsperspektivet er for lite utviklet. Viktigheten av Retten til mat omtales flere steder, men det mangler mye på helhjertet operasjonalisering av prinsippet. Under forhandlingene var det spesielt USA som arbeidet for å svekke menneskerettighes-aspektet i teksten, og Spesialrapportøren for Retten til mat, Michael Fakhri pekte i et brev til CFS at dette svekker menneskerettighetenes status som universell internasjonal lov. Dette er et tegn på en foruroligende tendens i internasjonale prosesser for tiden. CSM peker også på at dokumentet tar ikke opp privat sektor sin stadig sterkere rolle i nasjonale og internasjonale matsystemer, og hvordan multinasjonale korporasjoner styrer mer og mer av verdensmarkedet, fra jord til bord.
Covid 19-krisen har gjort det tydelig hvor presserende nødvendig det er med grunnleggende forandringer i de internasjonale matsystemer, hvor bærekraft blir løftet fram som et grunnleggende prinsipp, og der stater får anledning til selv å utforme sine landbruks- og ernæringspolicyer, uten å bli presset av multinasjonale selskaper som ønsker å ta kontroll over stadig større del av både produksjon og omsetning.
En unik ressurs som CFS har, er High Level Panel of Experts, som regelmessig kommer med grundige, analytiske rapporter på forskjellige undertemaer innenfor den generelle diskusjonen om matsikkerhet. Før dette møtet presenterte de sin rapport #15, som heter «Food security and nutrition: building a global narrative towards 2030”[2]
Det er et glimrende stykke arbeid utført av ledende internasjonale forskere. Bygget på en analyse av retten til mat og hvordan menneskerettighetene må være en bærebjelke i arbeidet, gir den veldig konkrete innspill til hva som skal til for å nå bærekraftsmål 2, samtidig som vi kjemper mot de ødeleggende virkningene av COVID 19. Dessverre ble rapporten ikke tilstrekkelig brukt av de nasjonale delegasjonene, men vi kan håpe at den blir brukt flittig under forhandlingene om FSS.
FIAN Norge vil følge med i de samtalene og forhandlingene som vil finne sted utover våren, opprettholde en tettest mulig dialog med norske myndigheter/forhandlere, og samarbeide med internasjonale partnere for å forsøke å påvirke prosessen i en positiv retning.
[1] CSM er en allianse av en lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner, sosiale bevegelser og urfolksorganisasjoner. Se http://www.csm4cfs.org/the-csm/