Category Archives: Internasjonal Politikk

Innspill til norske myndigheter om Food Systems Summit

Posted on by

Sammen med Wenche Barth Eide og Liv Elin Torheim presenterte Arvid den 9. mars et innspill til den interdepartementale arbeidsgruppa som følger FSS. Lise Albrechtsen fra UD ledet møtet. Det er imidlertid en representant for et annet departement som skal være Member State Dialogue Convenor for Norge. Det har de ikke greid å bestemme enda, i motsetning til de andre nordiske landene og et hundretalls andre land i verden… Convenor skal organisere og lede de nasjonale konsultasjonsprosessene som skal gå forut for FSS. Vi kan godt være litt bekymret over at Norge enda ikke har fått organisert seg til å utnevne en ansvarlig for prosessen, det sier kanskje noe om effektiviteten eller prioriteringene i LMD…

Innspillet, som også Siri Damman var med på å utforme, ble sendt på forhånd, og på møtet gikk vi igjennom våre punkter. Det ble godt mottatt og diskusjonen var konstruktiv og informert. Det er imidlertid usikkert hva de vil gjøre med det, og/eller om de vil samle seg om en holdning/strategi/plan i forhold til FSS. Vi ble enige om å holde kontakten…
Arvid

Innspillet:

Konseptnotat:
Hvordan kan Norge påvirke FSS prosessen for å fremme menneskerettighetene generelt og retten til mat spesielt

Utgangspunkt: En av de viktigste betingelsene for å kunne skape bærekraftig utvikling og bekjempe sult og feilernæring, er at kunnskap og kapasitet rundt menneskerettigheter – her særlig ØSK-rettighetene inkludert retten til mat og helse – blir systematisk styrket.[1]

Mål: Å nå fram med både en styrking av menneskerettighetsperspektivet som en bærebjelke i hele FSS-arbeidet, og å fremme en konkret metode for å styrke retten til mat i stor skala på landnivå.

Utfordringer:

Hvilke muligheter foreligger for en seriøs og helhetlig tilnærming til menneskerettighetene som game changer fra FSS gitt den motstanden som har vært og er fra mange hold? Er det et nytt «mulighetsvindu» som åpner seg gjennom at alle de fem handlingsporene er forventet å bygge på human rights?

I hvilken grad kan også sivilsamfunnets nylig annonserte boikott av FSS åpne for at enkelte medlemsstater kan få gehør for en anmodning til generalsekretæren og hans team om nå å bruke og styrke sitt fulle apparat for slik tilrettelegging?

Hvor forberedt er FNs utviklingsorganisasjoner for å håndtere en slik game changing solution fra FNs side og hvilke erfaringer finnes fra tidligere?

SYSTEMISK NIVÅ: HVA FINNES OG HVA BØR GJØRES?

  • Norge bør aktivt fremme retten til mat i diskusjonene omkring slutterklæringen som skal legges fram for pre-summit i Roma i juli.
  • Man bør i størst mulig grad støtte opp om arbeidet som Spesialrapportøren for retten til mat, Michael Fakhri gjør i FSS-prosessen. Viktig å notere hans helt uavhengige posisjon under Menneskerettighetsrådet. Spesialrapportørens oppgaver omfatter både studier av retten til mat i enkeltstater etter invitasjon, og generelle betraktninger og analyser omkring denne rettigheten.
  • Faglig kapasitet i FN for øvrig på retten til mat som menneskerettighet finnes allerede godt etablert i FAO. I 2006 ble «the Right to Food Unit» etablert med en kompetent stab som delvis hadde fungert som sekretariat for medlemslandenes utarbeidelse av de frivillige retningslinjene for retten til mat. The Right to Food Unit – senere Team –utviklet bl.a. viktige verktøy for tilrettelegging for retten til mat til bruk for interesserte myndigheter og andre stakeholders[2].
  • Norge bør også fremme forslag om at Sekretariatet for CFS – FNs Komite om verdens matsikkerhet – etablerer et minimum av profesjonell kapasitet på menneskerettigheter.[3] Dessuten bør Kontoret for Høykommissæren for menneskerettigheter foreslås trukket inn som fast UN medlem av CFS.
  • Norge bør ha et langsiktig perspektiv, utover FSS-prosessen, og fremme tiltak for å bygge kompetanse på menneskerettigheter i samband med utviklingspolitikk. Forfatterne av dette notatet har tro på mulighetene som ligger i en rammelov – ‘Framework Law’ – som åpner for koordinert innsats i faser der man kan gjennomføre enkeltprosjekter innenfor en større ramme der andre komponenter vil videreføres gradvis under en langsiktig tidsplan. Slik lov er anbefalt i Generell kommentar nr. 12 fra Komiteen for ØSK[4] og er også diskutert som en mulighet i CFS-HLPE Nr. 4 om Social Protection for Food Security.  [5]
  • Samtidig blir det viktig å trekke inn industrien, spesielt næringsmiddelindustrien. FNs prinsipper om menneskerettigheter i næringslivet og statens rolle i reguleringer (UN Guiding Principles on Buiness and Human Rights) bør brukes maksimalt og på en konstruktiv måte i erkjennelse av at industrien er og vil være en medspiller for retten til fullgod mat. Dessverre ser vi at dette ikke skjer i dag. Industrien og dens lobbyorganisasjoner har ofte motsatte interesser av småbønder og deres organisasjoner, noe som reflekteres i det formaliserte sivilsamfunnets boikott av FSS. Det ligger store muligheter i bruken av Guiding Principles, og i prinsippene om aktsomhetsanalsyser  (due diligence) av konsekvenser for utvalgte menneskerettigheter.  Dessverre ser vi at disse verktøyene ikke brukes tilstrekkelig, på tross av det store antall eksempler på krenkelser av rettigheter bl.a. ved uetisk reklame til barn.   Ville f.eks. Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv under OECD-retningslinjene for menneskerettigheter kunne mobiliseres til et initiativ i denne sammenhengen?

PÅ BAKKENIVÅ:  EN «GAME-CHANGING SOLUTION»?

  • Et viktig aspekt må være å fremme rettferdig fordeling av ressurser. Bruk av retten til mat i stor skala bør fremmes gjennom programmer som aktivt bruker Retningslinjene for retten til mat og en menneskerettighetsbasert tilnærming for kapasitetsbygging av relevante institusjoner og etablering av normative og standardiserende instrumenter, og levering av teknisk bistand i politiske, juridiske, institusjonelle og koordineringsspørsmål.  Et forslag om retten til mat som en «game-changing solution» kan med fordel bygge på erfaringene fra det norsk-finansierte FAO-prosjektet GCP/GLO/3214/NOR[6] gjennomført 2011-2017. En 2-sidig oppsummerings-brosjyre vedlagt.
  • Dette krever et løft for FNs kapasitet til å rådgi medlemslandene for gjennomføringen av en slik game changing solution. FAO har som nevnt utviklet materialer og verktøy av høy faglig kvalitet[7], men kan trenge å styrke og utvide sin kapasitet, fortrinnsvis i symbiose med OHCHR, og når hensiktsmessig med andre relevante utviklingsorganer som f.eks. WHO. Det ville være viktig å bygge videre på materialet som allerede foreligger (se over), for ytterligere tekniske hjelpemidler eller verktøy for tilpasning til nasjonale institusjoner, policy, lovgiving og kapasitetsutvikling. Bl.a. vil det kunne bli behov for sammenhold mellom rettighetsnormer og prinsipper i relasjon til flere av rapportene fra CFS-HLPE (High-Level Panel of Experts), ikke minst nr. 15 med sin nytenkning omkring selve matsikkerhetsbegrepet der både bærekraft (sustainability) og folks egen kapasitet og deltakelse (agency) foreslås som egne komponenter i begrepet.
  • En bør også klart understreke den vedtatte «dynamiske» forståelsen av en tiltakende rolle for staten gjennom å forpliktelser til å respektere, beskytte, og tilrettelegge og/eller oppfylle retten til mat, alt etter omstendigheter og behov. Dette vil også kunne ta brodden av motstand bygget på en naiv og forfeilet oppfatning av at retten til mat innebærer at staten er forpliktet til å dele ut gratis mat til alle.

PÅ LENGRE SIKT: HVORDAN SIKRE EN BÆREKRAFTIG GAME CHANGER I DENNE SAMMENHENG?

  • En betingelse fra giverland inkl. Norge for støtte til FAOs arbeid med videre operasjonalisering av Retningslinjene for retten til mat i 2004, har vært en forventning om at FAO etter hvert selv skulle komme med rettighetsbasert tilnærming til retten til mat i sitt eget program og budsjett. Så har ikke skjedd. Med den «tørken» som en har gradvis notert rundt retten til mat i forhold til den positive utviklingen i det første millenniumstiåret, ville også en anbefaling fra FSS alene kunne lide samme skjebne.
  • Hvis en slik anbefaling derimot kunne få en politisk forankring i FAOs nye strategiske plan fra 2022, kunne dette sikre at en ide om retten til mat som en game changing solution kunne utvikles videre på en bærekraftig måte.
  • Vi har tro på at et utspill fra noen likesinnede land på feltet (for eksempel de som var med i det norskfinaniserte prosjektet) kunne bevege FAOs Råd til å fremme forslag om en egen post for å styrke retten til mat på landnivå.
    Vi har her fokusert på FAO, men med kravet fra FSS om en bred deltakelse fra alle sektorer må liknende føringer også gjelde for andre av FNs organer av relevans for matsystemer og ernæring.
  • Et slikt initiativ vil kunne knytte FSS anbefalingene til en ny giv i FN for å realisere Kofi Annans reformprogram fra omkring tusenårsskiftet: Å aktivt integrere menneskerettighetene, spesielt de økonomiske og sosiale, i arbeidet til FNs utviklingsorganer, i tillegg til i fredsskapende virksomhet.

[1] Ikke minst prosessen rundt Voluntary Guidelines on Food Systems and Nutrition har vist at både grunnkunnskaper og forståelse av menneskerettigheter i FN-sammenheng er på et bunn-nivå blant et stort antall av delegater. De som aktivt motarbeider alt som smaker av menneskerettigheter har derfor en relativt lett oppgave spesielt når ekspertise fra sivilsamfunnet samtidig blir ignorert eller ikke tatt hensyn til som i tilfellet med VGFSyN.

[2] Se www.fao.org/right-to-food.  Ikke minst Right to Food Methodological Toolbox.

[3] At CFS-HLPE 15 og noen andre av HLPEs rapporter er klare på en menneskerettslig tilnærming bør utnyttes men innebærer ikke selv kontinuitet i faglig ekspertise på dette, da hver rapport er utarbeidet av et ad hoc sammensatt prosjekt team (for nr. 15 som en del av HLPEs nåværende styringsgruppe).

[4] Generell kommentar nr. 12 om retten til fullgod mat anfører: States should consider the adoption of a framework law as a major instrument in the implementation of the national strategy concerning the right to food. The framework law should include provisions on its purpose; the targets or goals to be achieved and the time-frame to be set for the achievement of those targets; the means by which the purpose could be achieved described in broad terms, in particular the intended collaboration with civil society and the private sector and with international organizations; institutional responsibility for the process; and the national mechanisms for its monitoring, as well as possible recourse procedures. In developing the benchmarks and framework legislation, States parties should actively involve civil society organizations (GC12, paragraph 29).

[5] Et konkret eksempel på en slik rammelov er utarbeidet av Parlamento Latinoamericano y Caribeno: http://parlatino.org/wp-content/uploads/2017/09/derecho-alimentacion-soberania-ing.pdf

[6] Prosjektnavn: Integrating the Right to Adequate Food and Good Governance in National Policies, Legislation and Institutions. Flere detaljer om fire av prosjektene finnes i en teknisk statusrapport fra 2014-15 (kan ettersendes).

Overcoming Ecological Crises: Reconnecting Food, Nature and Human Rights.

Posted on by

The Watch, 2020:
FIAN International lanserer med dette den 12. i rekken av rapporter som analyserer den globale situasjonen for Retten til Mat

Rapporten inneholder bl.a. artikler om hvordan de urbane befolkninger opplever en stadig større avstand og adskillelse til natur og matproduksjon (og matprodusenter).  Denne avstanden leder til en kunskapsløshet og an frakobling fra naturen, som har gjort det mulig for internasjonale private interesser å dominere en stadig større del av matproduksjon og –distribusjon, samtidig som sterkt bearbeidede matvarer blir gjort til en stadig mer dominerende del av våre daglie måltider.

Artikler peker på hvordan vi nå er i en kritisk fase, – en perfekt storm hvor to kriser møtes: den langsomme, men massive effekten av tiltagende klimaendringer, – og den akutte virkningen av COVID-19 på matsystemer, menneskerettigheter og demokratiet. 
«Put simply, if capitalism is routinely producing economic and ecological shocks along its accelerated descent into an unlivable future, then why not use this occasion to build political power from the grassroots to replace that system  with something better? “

Klikk på bildet for å se hele rapporten.

NY RAPPORT: The Right to Food and Nutrition Report 2020

Posted on by

Det globale nettverk for mat og ernæring, hvor FIAN International er et sentralt medlem, har nå utgitt sin årlige rapport. Den dokumenterer hvordan de strukturelle svakhetene i verdens matsystemer har blitt blottlagt og forsterket av COVID19.

I flere år har vi sett at menneskerettighetene gradvis svekkes, hvordan  «ikke-liberale» styresmakter reduserer mulighetene for sivilsamfunnet til å gjøre sin stemme hørt samtidig som demokratiske institusjoner svekkes. Næringslivet innflytelse gjør seg gjeldene på stadig nye områder. 

Så langt I 2020 ser vi tallrike eksempler på at myndigheter bruker COVID-19 som en unnskyldning til å bryte menneskerettighetene.  Generalsekretær Guterres uttrykte allerede i april bekymring for den alvorlige og tiltagende sosiale og økonomiske globale krisen, men han sa også at han var mer bekymret for den voksende «menneskerettighetskrisen».

 Samtidig kan dagens farlige situasjon være en mulighet for forandringer til det gode.
  “There is no going back to normal” er kravet fra sivilsamfunnsorganisasjoner og lokalsamfunn over hele verden. Som man kan lese seg til i rapporten, har de allerede startet prosessen med å forandre grunnleggende matsystemer, i retning av å fremme lokal matproduksjon og styrke lokale bønders posisjon.  Større del av matvarenes utsalgspris går til produsentene, og en mindre del av fôr og mat importeres.

Denne rapporten ser forbi statistikk og tall, og viser eksempler på hvordan kampen kjempes på grasrota verden over.

Trykk på bildet for å se hele rapporten.

Internasjonal politikk

Posted on by

FIAN har konsultativ status i FN og følger spesielt arbeidet i:

•    Verdens matsikkerhetskomité (CFS)
•    FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO)
•    FNs menneskerettighetsråd
•    FNs komité som overvåker konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-konvensjonen)

FIAN Norge er en del av NGO-forumet for menneskerettigheter. Dette forumet utarbeider årlig et felles dokument til Utenriksdepartementet, der vi trekker fram fem tematiske saker og fem landsaker vi mener norske myndigheter skal prioritere i FN. Her legger vi fram argumenter for hva norske myndigheter kan gjøre for å styrke FNs menneskerettighetsarbeid. FIAN Norge har kontakt med Utenriksdepartementet og den norske delegasjonen i Genève om relevante prosesser i FNs menneskerettighetsråd.

FIAN og Verdens matsikkerhetskomité (CFS)
CFS er i dag en mer selvstendig komité under FAO enn den var tidligere. Det er FAOs medlemsstater som fatter beslutninger i CFS. I tillegg har også andre sentrale internasjonale aktører som for eksempel Verdensbanken og UN Women plass i komitéen. Sivilt samfunn er representert på likefot med de andre komitémedlemmene, men har ikke stemmerett. Sivilt samfunn er organisert gjennom sivilsamfunnsmekanismen, der FIAN er en sentral aktør.

Dagens fokus
FIAN Norge har vært, og vil fortsette å være, en tydelig stemme i debatten om ekstraterritorielle forpliktelser (ETO) og næringslivets samfunnsansvar. ETO omhandler staters menneskerettslige forpliktelser utenfor egne landegrenser, og er et politikkområde som FIAN Norge er sterkt engasjert i.  FIAN Norge følger også prosessen til FNs arbeidsgruppe om næringsliv og menneskerettigheter, som hadde sin første sesjon i juli 2015.  Arbeidsgruppen har mandat til å utarbeide et juridisk bindende instrument som skal holde næringslivsaktører ansvarlige for brudd på menneskerettigheter. FIAN Norge mener det er viktig å få et slikt rammeverk på plass, og er gjennom FIAN International aktiv i Treaty Alliance – en paraplyorganisasjon for aktører som fremmer dette arbeidet.

FIAN Norge følger også prosessen rundt de nye bærekraftsmålene, som trådde i kraft 1. januar 2016.  De 17 nye bærekraftsmålene tar sikte på å utrydde fattigdom innen 2030, og legger dermed globale føringer på framtidens utviklingspolitikk.   Spesielt mål 2 stiller seg sentralt for FIANs arbeide – det går ut på å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk.  For FIAN Norge, er det viktig at en rettighetsbasert tilnærming blir opprettholdt i denne prosessen.

Tidligere år
I nesten ti år fram til 2013, ledet FIAN Norge matsikkerhetsgruppa i ForUM. Da representerte vi ForUM i den norske FAO-komiteen, som Utenriksdepartementet har hovedansvaret for. Dette har vært en viktig arena for å påvirke norske myndigheters posisjoner i forhold til CFS og FAO. I tillegg har FIAN Norge hatt hyppig kontakt med Norges ambassadør til FN i Roma.

I 2012 var FIAN Norge aktive i arbeidet opp mot FNs oppfølgingsmøte om bærekraftig utvikling (Rio + 20) og FNs kvinnekommisjon, som i 2012 hadde fokus på kvinner på landsbygda.

Du kan lese mer om vårt arbeide i våre årsmeldinger, som du finner her.