Tag Archives: #FN

Den siste FAO-rapporten om matsikkerhet og ernæring viser at utviklingen går feil vei !

Posted on by
Rapporten “The State of Food Security and Nutrition in the World” (populært kalt SOFI) kommer ut hvert år.

Antall mennesker som ble berørt av sult i verden steg til 828 millioner i 2021, en økning på rundt 46 millioner siden 2020 og 150 millioner siden utbruddet av Covid-19, ifølge en FN-rapport som gir ferske bevis på at verden beveger seg bort fra målet om å avskaffe sult, matusikkerhet og underernæring innen 2030.

2022 -utgaven av State of Food Security and Nutrition in the World (SOFI) presenterer ny informasjon om matsikkerhets- og ernæringssituasjonen rundt om i verden, inkludert de siste estimatene for kostnader og oppnåelighet for et sunt kosthold. Rapporten ser også på måter regjeringer kan omgjøre dagens støtte til landbruket for å redusere kostnadene for et sunt kosthold, tatt i betraktning de svært begrensede statlige ressurser tilgjengelig.

Tallene maler et dystert bilde:

Så mange som 828 millioner mennesker ble rammet av sult i 2021, det er 46 millioner mennesker mer enn 2020 og 150 millioner mer enn 2019.
Etter å ha holdt seg relativt uendret siden 2015, steg andelen mennesker som ble berørt av sult i 2020 og fortsatte å stige i 2021, til 9,8 prosent av verdensbefolkningen. Prosenten var 8 i 2019 og 9,3  i 2020.
Rundt 2,3 milliarder mennesker i verden (29,3 %) var moderat eller alvorlig matusikre i 2021, det er 350 millioner mer enn før utbruddet av Covid19. Nesten 924 millioner mennesker (11,7 % av den globale befolkningen) sto overfor matusikkerhet på alvorlige nivåer, en økning på 207 millioner på to år.
Kjønnsgapet i matusikkerhet fortsatte å stige i 2021, 31,9 % av kvinnene i verden var moderat eller alvorlig matusikre, sammenlignet med 27,6 % av mennene - et gap på mer enn 4 %, sammenlignet med 3 % i 2020.
Nesten 3,1 milliarder mennesker hadde ikke råd til et sunt kosthold i 2020, opp 112 millioner fra 2019, noe som gjenspeiler effekten av inflasjon i forbrukermatprisene, forårsaket av de økonomiske virkningene av pandemien og tiltakene som ble satt i verk for å stoppe den.
Anslagsvis 45 millioner barn under fem år led av "wasting", den dødeligste formen for underernæring, noe som øker barnedødelighet enormt. Videre hadde 149 millioner barn under fem år redusert vekst og utvikling på grunn av en kronisk mangel på essensielle næringsstoffer i sitt kosthold, mens 39 millioner var overvektige.
Det gjøres fremskritt når det gjelder amming, med nå nesten 44 prosent av spedbarn under seks måneder ammes i 2020. Dette er fremdelesunder målet om 50 % innen 2030. Det er svært bekymringsfullt at to av tre barn i verden ikke vil nå sitt fulle fysiske og mentale potensiale, på grunn av et mangelfullt kosthold.

Rapporten anslår at nesten 670 millioner mennesker (8% av verdensbefolkningen) fremdeles vil møte sult i 2030, selv om en viss global økonomisk vekst vil finne sted. Dette anslaget har ikke endret seg stort siden 2015, da målet om å avslutte sult, matusikkerhet og underernæring innen slutten av dette tiåret ble lansert under 2030 -agendaen for bærekraftig utvikling.

Det er svært urovekkende at den pågående krigen i Ukraina, som involverer to av de største globale produsentene av matkorn, oljefrø og gjødsel, svekker de internasjonale forsyningskjeder og presser opp prisene på mat, gjødsel og energi. Dette kommer i tillegg til at globale matsystemer allerede blir negativt påvirket av stadig hyppigere ekstreme klimahendelser, spesielt i utviklingsland, noe som gir urovekkende utsikter for global matsikkerhet og ernæring.

Rapporten ble publisert av FAO, IFAD, UNICEF, WFP og WHO.
Les hele rapporten her.

Peoples’ Nutrition is Not a Business

Posted on by

The right to adequate food and nutrition is violated across the world on a daily basis. Simultaneously, food and nutrition is becoming big business and corporations are increasingly taking control over food production, institutions and policy spaces. Bearing witness to this corporate capture, FIAN is partaking in the publication of the Right to Food and Nutrition Watch. This year’s edition is entitled “Peoples’ Nutrition is Not a Business” and exposes the impact of business operations on peoples’ livelihoods.

The Norwegian launch of the annual civil society-led peer publication Right to Food and Nutrition Watch saw some of Norway’s leading experts in the fields of human rights and nutrition come together to discuss challenges related to the corporate capture of nutrition and food policies. The launch was the main event at a seminar held by the research collaboration LEVE – Livelihood in Developing Countries at the University of Oslo.

Asbjørn Eide from the Norwegian Centre for Human Rights welcomed the audience before passing on the word to the coordinator of LEVE, Sidsel Roalkvam. Special attention was given to the interdisciplinary research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC), which has grown out of a series of activities under the LEVE network. FoHRC seeks to explore how human rights mechanisms and instruments can be used to promote corporate respect for human rights in the food sector, and how to strengthen governments’ obligations – particularly with regards to the right to food and health. Wenche Barth Eide, from the Department of Nutrition at the University of Oslo, currently heads FoHRC and further introduced the exciting seminars that the network has planned for 2016.

It was strange to be Norwegian in Geneva this year – Lovise Ribe
Highlights from the 4th UN forum on Business and Human Rights were also presented, with Sidsel Roalkvam offering her thoughts and reflections together with Abraham Afrim-Nahr from the Norwegian Center for Human Rights and Lovise Ribe, Executive Director of FIAN Norway.

Lovise Ribe

Lovise Ribe

Afrim-Nahr brought attention to the current Treaty discussions in the UN  – how can a Binding Treaty on Business and Human Rights be developed and implemented? There are still many unanswered questions, but a key issue is to figure out how to provide effective access to remedies.

Ribe had participated in this year’s UN Forum and told us that Norway did not take part in the Treaty discussions. Norway’s non-presence in this important process is in stark contrast to the country’s previous prominent role in the development of the voluntary guidelines on business and human rights (UN Guiding Principles on Business and Human Rights – UNGP). It was indeed “strange to be Norwegian in Geneva this year”, Ribe said.

Corporate Capture of Food and Nutrition Governance
The keynote speaker of the day was Flavio Valente, Secretary-General of FIAN International. He held a highly inspirational speech about the corporate capture of food and nutrition governance, and how the private sector is infiltrating all policy spaces and doing so progressively. He said that after the food crisis in 2007, landgrabs, corporate capture of water, and frontal attack of seeds became rampant and apparent.

Corporate conflicts of interest in public policy are jeopardizing peoples’ right to food and nutritional sovereignty. One of the examples given was the collapse of the UN Standing Committee on Nutrition (SCN) and its absorption into the more medicalized Scaling Up Nutrition (SUN) initiative, which currently has 123 businesses as members. Systemic causes of malnutrition remain unaddressed and local capacities to respond to malnutrition are minimized, privileging a global nutrition industry.

Valente also brought to attention how human rights involve obligations: states are duty bearers with the obligation to respect, protect and fulfill human rights. It is clear that the present economic model cannot guarantee the conditions for national governments to fulfill their human rights obligations, including the right to adequate food and nutrition.

Can collaborations be successful?
Liv Elin Torheim, the leader of the National Nutrition Council in Norway, argued that collaborations with the private sector may prove fruitful given certain circumstances. She said that Norway has succeeded in collaborating with the private sector in a salt partnership, where the industry is reducing the amount of salt in their products. There is also a plan to reduce the amount of saturated fat. Torheim pointed to the possible positives outcomes of cooperating with the private sector, but still noted the importance of not letting them set the standards or taking excessive control.

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide brought the discussion to an international level in his presentation about non-state actors in decision-making processes and how the quartette of governments, civil society organizations, corporations, and national human rights institutions interact. He said that civil society organizations play an important role in promoting the political will of governments in realizing human rights.

Commenting upon the issues raised, Gunnvor Berge from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, stated that she sees “glimmers of hope amidst all the challenges.” With the Sustainable Development Goals (SDGs) aiming to end hunger by 2030, she talked about the possibility of today’s generation being the first generation in history to experience zero hunger. The question, however, remains how this will be achieved. She challenged Valente on how to bring the agenda forward. Valente replied that is it important to stay angry.

Business as usual may lead to death
“I am angry. Business as usual may mean dying for people on the ground,” Valente said. He stated that we need a Binding Treaty on Business and Human Rights to end impunity. That corporate capture is putting human rights at great risk. That we need to be angry about corporate abuse.

With this strong call for action, the launch ended on a high note that inspired the participants to stay engaged in the fight for human rights. The event allowed for different view points on business and human rights to be discussed, but it is fair to say that Valente’s last words had a particularly strong impact on the audience.

The Norwegian launch of Right to Food and Nutrition Watch 2015 took place on 15 December at the Norwegian Centre for Human Rights. It was hosted by FIAN Norway, LEVE – Livelihood in Developing Countries from the University of Oslo and LEVE’s research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC).

To support the Binding Treaty on Business and Human Rights, see the Treaty Alliance’s website.

Cover Photo: Flavio Valente. Photographer: Kristin Slungård/FIAN Norway

Merkbar mangel på norsk deltagelse

Posted on by

Gjør vi alt vi kan for å implementere FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter når vi ikke engang vil lytte til en konstruktiv debatt rundt implementering? Norges manglende deltagelse i sentrale diskusjoner var merkbar under FNs fjerde forum for næringsliv og menneskerettigheter i Genève denne måneden.

Næringsliv og menneskerettigheter
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd i 2011. Prinsippene gjør rede for næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene og staters ansvar for å beskytte menneskerettighetene, inkludert å sørge for klage- og kompensasjonsmulighet for ofre av rettighetsbrudd påført av næringslivet.

I 2014 vedtok FNs menneskerettighetsråd å etablere en mellomstatlig arbeidsgruppe for å utarbeide et bindende traktat for å regulere transnasjonale- og andre selskaper under internasjonal lov. Resolusjonen kan ses på som en reaksjon på den manglende reelle klage- og kompensasjonsmuligheten for mennesker som får sine rettigheter brutt som følge av næringsvirksomhet. Arbeidsgruppen ledes av Ecuadors ambasssadør María Fernanda Espinosa.

Geneve

Foto: FN i Geneve/ Lovise Ribe.

Oppsiktsvekkende fravær
Norge har lenge hatt en ledende rolle i FNs arbeid med næringsliv og menneskerettigheter, og har lang erfaring og kompetanse på området. I utviklingen av UNGP har Norge vært et foregangsland, og er nå ett av kun ni land som har fått på plass en nasjonal handligsplan for næringsliv og menneskerettigheter. Norge har likevel vært en tydelig motstander av traktatdiskusjonen, og har valgt å ikke delta i prosessen, da man mener at denne undergraver implementeringen av UNGP.

Under FN-forumet var det derimot tydelig at traktatdiskusjonen er blitt en integrert del av arbeidet for en effektiv implementering av UNGP; spesielt med tanke på mulige mekanismer for klageadgang og kompensasjon. Selv USAs delegasjon deltok aktivt under en side-event arrangert av sammenslutningen Treaty Alliance[1]. Det var oppsiktsvekkende at Norge ble nevnt under flere paneldebatter som ett av flere nøkkelland som velger å ikke delta konstruktivt.

Underlig tilnærming
Det er vanskelig å snakke om en effektiv implementering av UNGP uten å komme inn på hvordan man kan sikre en ansvarliggjøring av selskaper som begår menneskerettighetsbrudd. Under forumet inviterte både Treaty Alliance og den mellomstatlige arbeidsgruppen gjentatte ganger til åpenhet, bred debatt og innspill fra alle hold, inkludert fra stater og næringsliv. Mange gode debatter bygget på bred fagkunnskap, lang erfaring og ikke minst stemmene til berørte grupper.

Traktat eller ikke: diskusjonen gir utvilsomt gode innspill, og legger større press på statene for å finne løsninger som sikrer en reell klageadgang. Her er det ingen som foreløpig har en fasit. Det synes derfor underlig at Norge ikke engang ønsker å lytte til verdifulle innspill fra et bredt spekter av aktører som kunne bidratt til en mer effektiv implementering av UNGP, og kanskje endelig en reell endring for de berørte.

 

[1] Treaty Alliance er et nettverk av organisasjoner som støtter utviklingen av en internasjonal traktat for næringsliv og menneskerettigheter

 

Usunn markedsføring mot barn

Posted on by

Hvilken rolle kan FNs komité for barns rettigheter spille for å holde tilsyn med og promotere statlig beskyttelse av retten til helse? I høst holdt LEVEs forsknings- og handlingsgruppe «Food, Corporations and Human Rights» (FoHRC) et seminar om barns rettigheter til helse, og om markedsføringen av usunn mat. Siri, en av FIAN Norges frivillige, rapporterer her fra seminaret.

Et sosio-økonomisk problem
Nanna Lien fra Universitetet i Oslo ga først et raskt overblikk over situasjonen. Overvekt og fedme har relativt nylig kommet på agendaen som et globalt helseproblem, og kan i korte trekk forklares ut i fra en endring i kosthold og fysisk aktivitet i sammenheng med en rekke store samfunnsendringer.

Overvekt, fedme og ikke-smittsomme sykdommer er ujevnt og urettferdig fordelt i befolkningen. Globalt vokser utbredelsen nå raskest i lav- og mellominntekstland, og innad i land er forekomst høyere blant befolkning med lavere sosio-økonomisk status og blant immigranter. Dette er også tilfellet i Norge. Årsakene til denne utviklingen er mange og sammensatte, men i en WHO rapport fra 2015 slås det fast at barn ikke har kontroll over noen av disse kausale faktorene, og at overvekt og fedme blant barn ikke kan betraktes som et resultat av barnets valg angående sin egen livsstil.

Hva har overvekt og fedme blant barn å gjøre med menneskerettigheter?
Professor Kirsten Sandberg, ved juridisk fakultet på Universitet i Oslo er medlem i FNs Komité for barns rettigheter. Hun fortalte om hvordan denne komiteen kan jobbe med barnets rett til helse, herunder beskyttelse mot markedsføring av usunne produkter. Komiteens hovedoppgave er å følge opp stater som har ratifisert konvensjonen for barns rettigheter (altså alle FNs medlemsland unntatt Somalia og USA!). Dette gjøres basert på jevnlige rapporter fra hver stat, samt innspill fra sivilsamfunn og andre FN instanser. Komiteen utarbeider dermed en rapport med sine bekymringer og anbefaling til statene om hva som kan og bør gjøres for å oppfylle menneskerettslige plikter overfor barn. Siste gjennomgang av hvordan Norge oppfyller barns rettigheter var i 2010.

Konvensjonen for barns rettigheter, supplert av Generell Kommentar 15 (om barns rett til helse) og 16 (om statens plikt relatert til privat sektors påvirkning på barns rettigheter), gir grunnlag for at staten er juridisk forpliktet til å sikre barn god helse, inkludert å adressere fedme. Generell Kommentar 16 anerkjenner at privat sektor kan påvirke barn og deres helse, for eksempel gjennom markedsføring av usunn mat eller ved å fremme urealistiske kroppsbilder. Staten har derfor et ansvar når det gjelder denne påvirkningen fra industrien, blant annet gjennom å regulere markedsføring av usunn mat og å kontrollere tilgjengeligheten av usunn mat på skoler. Komitéen bruker dette i sine råd og anbefalinger til statene, men ikke konsekvent og i varierende grad.

Hva har Norge gjort for å beskytte barn mot markedsføring av usunne produkter?
I 2011 foreslo Jonas Gahr Støre, daværende helseminister, et forbud mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn og unge. Lovforslaget ble sendt på høring og fikk bred støtte fra helseinstanser og interesseorganisasjoner, men møtte sterk motstand fra matsektoren i næringslivet. Resultatet ble at matsektoren fikk selvregulere markedsføringen basert på retningslinjer. Publikum har mulighet til å klage på markedsføringen til Matbransjens Faglige Utvalg dersom de mener det bryter med retningslinjene.

Retningslinjene og selvreguleringen har vært kritisert av blant annet Forbrukerrådet for å være for svake. De omfatter ikke alle typer markedsføring, de omfatter kun barn under 12 år, klageordningen er lite kjent blant publikum, og utvalget består av industrirepresentanter – altså de samme som står for markedsføringen. I 2014 kom det inn fire klager. Ingen av klagene ble godkjent.
Selvreguleringen skal evalueres av Helsedirektoratet i 2016. Da ordningen ble innført var det med forbehold om at den blir erstattet med et forbud dersom selvreguleringen ikke har ført til redusert markedsføring rettet mot barn.

Reguleringen av markedsføring av usunn mat rettet mot barn i Norge er (så vidt jeg vet) ikke begrunnet ut fra et menneskerettsperspektiv. Men når retningslinjene skal vurderes neste år kan dette perspektivet være et nyttig verktøy for sivilsamfunnet i sitt påvirkningsarbeid. FNs neste vurdering av Norges arbeid for barns rettigheter er også i 2016. Om denne også påpeker statens ansvar for å beskytte barnet mot markedsføring, kan det sammen med press her, kanskje bidra til at staten fortsetter sin regulering på en måte som best ivaretar barnets helse.

Av Siri Solberg

Foto: David Robert Bliwas (2.0 Generic CC BY 2.0)

Fra ett av de jordskjelvrammede områdene i Nepal i 2015, 2015© FIAN International

Nepal: Rettigheter på papir

Posted on by

I forkant av FNs nye Universal Periodic Review i Nepal presser FIAN for at de allerede gitte anbefalingene for å sikre menneskerettighetene skal implementeres.

Den 4. november skal FNs menneskerettighetsråd for andre gang granske menneskerettighetssituasjonen i Nepal. Dette skjer i en prosess som kalles Universal Periodic Review (UPR), og er noe alle medlemsland i FN gjennomgår ved jevne mellomrom. Nepals forrige UPR-prosess var i 2011. På tross av anbefalinger som ble gitt da, er det mange nepalere som ikke har tilgang til tilstrekkelig mat og næring. I forkant av årets UPR, understreker FIAN behovet for å implementere de tidligere anbefalingene ved å få på plass en omfattende nasjonal strategi til å sørge for mat- og næringssikkerhet for alle – og da spesielt marginaliserte og vanskeligstilte grupper i samfunnet.

I følge nye tall vanskeliggjør fattigdom familiers forsøk på å oppnå mat- og næringssikkerhet. Nepal ligger bak når det kommer til grunnleggende næringsforhold, og underernæring forblir en utfordring. Noen av de største problemene knyttet til dette er bønders tvungen utkastelse fra deres jord, nektelse av tilgang til naturresurser for urfolk, samt utilstrekkelige rehabiliteringsprogrammer i nødsituasjoner. På toppen av politisk ustabilitet har de nylige jordskjelvene dessuten ført til en kritisk tilstand i landet.

Som også nevnt i FIAN Nepal sin parallelle rapport til UPRs arbeidsgruppe, har Nepal tatt betydelige steg hen i mot å anerkjenne retten til mat.  Nepal har ratifisert sentrale internasjonale verktøy som iveratar denne retten,  og har innlemmet relevante bestemmelser i sin nye grunnlov.   Den ble vedtatt den 20. september i år.  Regjeringen har også utviklet en handlingsplan som baserer seg på anbefalingene fra den forrige UPR-prosessen. Problemet er at den ikke inkluderer konkrete forpliktelser eller metodologiske strategier, som for eksempel hvilke indikatorer som skal brukes for å måle de forventede utfallene. At menneskerettigheter ser ut til å bli respektert på papiret brukes gjerne som en hvilepute for staten. FIAN jobber for å påvirke slik at de flotte ordene blir omgjort til handling i Nepal.

 

Foto: Fra ett av de jordskjelvrammede områdene i Nepal i 2015, 2015© FIAN International

Treaty Alliance

Styrking av rettsvernet mot multinasjonale selskaper

Posted on by

Som medlem av Treaty Alliance, understreker FIAN behovet for et rettslig bindende instrument for å beskytte mennesker som får krenket sine rettigheter av multinasjonale – og andre selskaper. Norske myndigheter ønsker ikke å støtte FNs arbeid med en slik traktat.

FNs mellomstatlige arbeidsgruppe, med mandat til å utarbeide et rettslig bindende instrument for næringsliv og menneskerettigheter, har sin første sesjon i juli i år. I den forbindelse lanserer paraplyorganisasjonen, Treaty Alliance, sin andre uttalelse. Som sentralt og aktivt medlem av alliansen, fremhever FIAN International det umiddelbare behovet for en juridisk bindende traktat, og oppfordrer sivilsamfunnet til å støtte opp om og engasjere seg i den offentlige debatten rundt denne prosessen.

I sin første uttalelse i 2013 oppfordret Treaty Alliance FNs medlemsland til å støtte resolusjonen i FNs menneskerettighetsråd om å etablere den mellomstatlige arbeidsgruppen. I etterkant av uttalelsen har over 600 organisasjoner verden over kommet sammen under paraplyorganisasjonen med det formål å støtte og drive frem arbeidet. FIAN International understreker at traktaten skal imøtekomme de reelle behovene til de menneskene og lokalsamfunn som får sine menneskerettigheter krenket. Over lang tid har man sett at frivillige retningslinjer og klagemekanismer ikke gir reell kompensasjon til disse menneskene.

Den andre uttalelsen fra Treaty Alliance (TA) tar for seg prosessene rundt – og omfanget av – utarbeidelsen av traktaten. Blant annet setter uttalelsen fokus på å skape konstruktive prosesser frem mot den kommende sesjonen og fremtidige diskusjoner. I sine anbefalinger understreker TA blant annet at traktaten bør inneholde et krav om at stater, både individuelt og i fellesskap, skal vedta lovgivning og andre tiltak som krever at multinasjonale selskaper og andre virksomheter vedtar retningslinjer og rutiner for å forebygge, stanse og kompensere for brudd på menneskerettighetene der de opererer eller samarbeider.

Norske myndigheter mener at FNs arbeid med traktaten vil undergrave arbeidet med de frivillige retningslinjene for næringsliv og menneskerettigheter, og har uttalt at de ikke vil delta i prosessen mot en rettslig bindende traktat. Treaty Alliance er imidlertid tydelige på at man ønsker to komplementære og gjensidig forsterkende prosesser. At dette er mulig, er også påpekt av lederen i FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter.

Treaty Alliance oppfordrer alle stater til å delta aktivt og konstruktivt med utviklingen av det rettslig bindende rammeverket. Videre oppfordres statene, i samarbeid med den mellomstatlige arbeidsgruppen, til å verne om sin integritet ved å ikke la seg påvirke av aktører fra privat sektor med egeninteresse av å svekke prosessen.

Du kan bli med i bevegelsen på nettsiden til Treaty Alliance.

Wenche Barth Eide – Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden

Posted on by

Wenche Bart Eide har blitt utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenst-
orden for sitt arbeide med å utvikle retten til mat som en menneskerettighet.

Wenche Barth Eide har gjennom mange år jobbet for at retten til mat skal prioriteres både
nasjonalt og internasjonalt.  Hennes bidrag har vært avgjørende for å klargjøre hva retten til mat innebærer, og hun vært banebrytende i sitt arbeide med å knytte ernæringsperspektiver til
menneskerettslige standarder og prinsipper.

Som en akademisk aktivist, har hun brukt sin ekspertise innenfor helse og ernæring til å fremme økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I utnevnelsen av ordenen heter det at: ”H.M.
Kongen har utnevnt Wenche Barth Eide til Kommandør for fortjenstfullt virke for menneskeheten og for hennes bidrag til utviklingen av retten til mat som en menneskerettighet.”

Overrekkelsen fant sted 5. mai 2015 ved Avdeling for Ernæring på Universitetet i Oslo, der Wenche tidligere har vært førsteamanuensis og nå er Professor emerita.  I tråd med Wenches faglige arbeid, ble overrekkelsen etterfulgt av et seminar med tittelen “Retten til mat og helse som menneskerettigheter – et globalt prosjekt”.

Selv om retten til mat nå er veletablert innenfor internasjonal rett, har anerkjennelsen av denne retten til tider bydd på utfordringer. Situasjonen bedret seg på slutten av 90-tallet etter at
Verdenstoppmøtet om mat ble avholdt i 1996 og FN vedtok Generell Kommentar 12 om retten til mat (GK12) i 1999. Wenche var selv en sentral figur i disse internasjonale prosessene.  Hun bidro blant annet med faglig innhold til FNs GK12, som presiserer hva retten til mat betyr og
hvordan retten best kan sikres. FIAN var også involvert i utformingen av GK12, noe som Wenche påpekte i seminaret.

I seminaret presenterte Wenches tidligere kolleger, studenter og samarbeidspartnere nye funn i fagfeltet og diskuterte veien videre. En av Wenches tidligere studenter, som nå jobber ved
Kontoret til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), fortalte blant annet om ernærings-
messige utfordringer man møter på i flyktningsituasjoner.  Lovise Ribe, daglig leder i FIAN Norge, tok også del i seminaret og diskuterte hvordan retten til mat kan ivaretas i krisesituasjoner.

Opprettholdelsen av en rettighetsbasert tilnærming til retten til mat var et gjennomgående tema i seminaret, og ble drøftet i utredningen av en studie som undersøker hvorvidt norske sykehjem oppfyller beboernes rett til fullgod mat. Menneskerettslige utfordringer i norske sykehjem er en meget aktuell problemstilling, som også blir belyst i Årboka for menneskerettigheter i Norge 2014.

Tverrfaglig forskning innenfor ernæring og menneskerettigheter er viktig for å utvikle kompetanse på retten til mat.  Inge Nordang, Seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, konstaterte at det er
nyttig å samarbeide med fageksperter i politiske prosesser – fagfolk kan fore de ved forhandlingsbordet med skikkelig substans.  Ha fastslo at Wenches faglige bidrag har vært særdeles viktig for å utvikle retten til mat.

Wenche har jobbet tett med FIAN i alle år. I takketalen og i seminaret nevnte hun flere ganger at FIAN har spilt en viktig rolle i å fremme retten til mat som en menneskerett. FIAN ønsker å takke Wenche for det gode samarbeidet vi har hatt, og med den velfortjente Kongelige Norske
Fortjenstorden.

Den Kongelige Norske Fortjenstorden ble stiftet av Kong Olav i 1985.  Den blir tildelt norske og utenlandske borgere som lønn for særlig fortjenstfullt virke for norske interesser.