En av FIANs frivillige skal skrive masteroppgave i samfunnsernæring. Hun skal se på promotering og markedsføring av amming og morskmelkerstatning i Sørøst-Asia, og om dette er i henhold til WHO sine retningslinjer og til menneskerettighetene.

Jeg studerer samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og i disse dager skal jeg levere prosjektbeskrivelse for min masteroppgave. Samfunnsernæring er et fagfelt som bygger på de klassiske ernæringsfagene om næringsstoffene og kroppens utnyttelse av disse, men også de strukturelle rammene rundt dette på befolkningsnivå både nasjonalt og globalt. Noe av det jeg liker med Samfunnsernæring, er at det setter mat og kosthold i et større perspektiv. Ernæring er så mye mer enn bare meg og min buksestørrelse.

I løpet av dette første året av mastergraden min, var jeg så heldig å kunne ta et emne om ernæring og menneskerettigheter, hvor retten til mat står sentralt. Det var da jeg fikk øynene opp for hvilket fantastisk verktøy menneskerettigheter kan være i ernæringsarbeid. Når tema for masteroppgave skulle bestemmes, var dette noe jeg ønsket å jobbe mer med.

Min masteroppgave skal derfor omhandle promotering og markedsføring av amming og morsmelkserstatning i Sørøst-Asia, hvor jeg skal ha et samarbeid med Alive & Thrive som jobber for en sunn vekst og utvikling av barn i dette området. Dette gjør de blant annet gjennom å sikre fremming av amming. Som stadfestet i Barnekonvensjonen, har alle barn rett til høyest mulig grad av helse, og passende tiltak skal gjøres for å bekjempe sykdom og underernæring. Videre står det også presisert at alle skal ha informasjon og støtte vedrørende barnehelse og ernæring, og da spesielt fordelene med amming. Et barns rett til å bli ammet kan sees på som en felles rett for mor og barn. Uten å tolke det som at moren har en forpliktelse til å måtte gi barnet morsmelk, skal hun ha tilgang på korrekt informasjon og veiledning, og hennes rett til å amme skal bli respektert og beskyttet.

I 1981 lanserte World Health Organization (WHO) The International Code of Marketing of Breast-milk Substitutes. Med denne tok WHO en rettighetsbasert tilnærming til amming og markedsføring av morsmelkserstatning. Til tross for over 30 års fartstid, er brudd på koden fortsatt et stort problem, spesielt i Afrika og Asia.

Store, internasjonale barnematprodusenter markedsfører morsmelkerstatning så aggressivt at mange mødre som i utgangspunktet ikke ville hatt noen problemer med å amme barna sine, velger å heller gi morsmelkserstatning. Dette kan få svært alvorlige konsekvenser for barnets helse. WHO anbefaler eksklusiv amming fram til barnet er seks måneder, og at ammingen deretter opprettholdes fram til 2års alder. Et tidlig initiativ til amming (i løpet av den første timen etter fødsel) er også viktig for å sikre en god produksjon av morsmelk. I følge the Lancet kan en optimal ammepraksis potensielt forebygge over 800 000 dødsfall blant barn under fem år i fattige deler av verden.

I fattige land vil manglende hygieneforhold være et problem når barnet blir gitt morsmelkerstatning. Dårlig rengjøring av flasker, og utblanding av melkepulver i vann av for dårlig kvalitet, gjør at barnet blir mer utsatt for infeksjoner. I tillegg inneholder morsmelk blant annet viktige antistoffer som man ikke finner i morskmelkserstatning.

Aggressiv markedsføring, som overbeviser mødrene om at morsmelkserstatning vil være den beste løsningen allerede i svangerskapet, eller utdeling av gratis prøver ved fødsel, gjør at produsentene skaper en avhengighet til sine produkter. Foruten at det som nevnt er viktig med tidlig igangsetting av amming, blir morens melkeproduksjon regulert av barnets etterspørsel. Hvis barnet blir gitt annen væske eller mat vil det føre til mindre etterspørsel av mors bryst, og dermed også mindre produksjon. Tilslutt vil ikke mor kunne produsere tilstrekkelig med morsmelk, til tross for at hun med riktig støtte og veiledning ikke ville hatt problemer med å fullamme barnet sitt.

Mødre som lever i fattigdom kan etter hvert få problemer med å opprettholde innkjøp av erstatningsprodukter, og dermed bli nødt til å utvanne produktet for å drøye melkepulveret lengst mulig. Dette vil da kunne medføre at barnet ikke får tilstrekkelig med næring.

Min oppgave blir altså, i samarbeid med teamet fra Alive & Thrive, å analysere rapporter fra overvåkning av alle de viktigste massemediakanalene (aviser, tv, radio, sosiale medier etc.)  gjort i 6 land i Sørøst Asia. Dette for å se hvordan amming og morsmelkserstatning blir promotert og markedsført, og om det er i henhold til WHO sine retningslinjer og menneskerettighetene.

Alive & Thrive har kontor i Hanoi, Vietnam, og jeg skal i løpet av høsten ha to turer dit på til sammen 7 uker, for å jobbe med teamet der. Jeg er også så heldig at jeg får ha Lovise som medveileder på oppgaven! Foruten at hun er daglig leder her i FIAN Norge, skrev hun selv om retten til mat i sin masteroppgave i Samfunnsernæring. Så jeg gleder meg til å høste av hennes erfaringer og kunnskap på området, og ser fram til et intenst, men utrolig spennende og lærerikt år!

-Skrevet av Kristine H. Vinje.

Foto: Nick Cunard / DFID