I dag markerer tusener verden over den internasjonale kampdagen for småbønder. Dagen ble innstiftet av den internasjonale småbondebevegelsen La Via Campesina etter at 19 småbrukere i Brasil ble skutt og drept av militærpolitiet i Brasil den 17. april 1996. Deres krav? En mer solidarisk landbrukspolitikk.

Det er landbruket som sikrer at verdens befolkning har tilgang til mat. Næringskjeden starter med bonden. Det overordnede målet for norsk utviklingspolitikk er fattigdomsbekjempelse. Det mest effektive for å oppnå det er å satse på landbruket i langt større grad enn vi gjør i dag.

Mat må på dagsorden
Det er fortsatt over 800 millioner mennesker som sulter i dag. Flesteparten av disse er tilknyttet landbruket, og får deler av eller hele inntekten sin herfra.

Verdensbanken er blant aktørene som sier at investeringer gjort i landbrukssektoren er fire ganger så effektivt for å redusere fattigdom som investeringer gjort i hvilken som helst annen sektor. I denne sammenhengen er det et tankekors at under 4 prosent av norske bistandsmidler går til landbruk.

Fattigdomsreduksjon i Afrika avhenger av at det satses på tiltak som støtter småskala bønder i deres arbeid for å utvikle sin virksomhet. Norske bistandsprosjekter kan bidra til å øke matproduksjonen slik at bøndene får produsert nok mat til seg selv og familien, og samtidig ha et overskudd de kan selge. Ekstra inntekter gjør det mulig å sende barna på skolen og å få medisinsk behandling hvis de blir syke. Hjelp til selvhjelp er bærekraftig og effektiv fattigdomsbekjempelse.

Det henger sammen
Regjeringen satser på klima, næringsutvikling, utdanning, helse, kvinner og menneskerettigheter. Disse målene kan vanskelig nås uten en forsterket innsats på landbrukssektoren. Mat, helse og utdanning må sees i sammenheng. Nok og næringsrik mat er en forutsetning for både god helse og for læringskapasitet.

Nesten halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år er relatert til underernæring. Satsing på bærekraftig landbruk vil også kunne ha svært positiv effekt på likestilling siden det er kvinnene som står for størsteparten av lokal matproduksjon i fattige land.

Kvinner rammes hardest
Det er langt flere kvinner enn menn som er fattige og underernærte på verdensbasis. Kvinnene er ryggraden i landbruket i utviklingsland, og har i tillegg hovedansvaret for omsorgsoppgaver i de fleste samfunn.

Samtidig har kvinner begrenset bruks- og eiendomsrett til jord, og de har dårligere tilgang til utdanning, kreditt, teknologi og økonomiske støtteordninger. FNs organisasjon for ernæring og landbruk anslår at dersom kvinner fikk tilgang til, og kontroll over, de samme ressursene som menn, ville antall mennesker som sulter i verden gå ned med 100–150 millioner.

Klimaendringer endrer grunnlaget for matproduksjon. Forholdet mellom mat og miljø har aldri vært tydeligere enn det er i dag. Matproduksjonen er truet over hele verden på grunn av klimaendringer, og ingen er mer utsatt enn småbønder.

Klimatilpasning gjør lokalsamfunn bedre rustet til å møte utfordringene. Småbøndene må få opplæring i og hjelp til å tilpasse seg de endringene som kommer. Ved å være godt forberedt kan man begrense skadene fra flom og tørke.

De fattigste må nås
Det er viktig å innrette landbruksbistanden slik at den faktisk når de aller fattigste og mest sårbare gruppene og bidrar til at småprodusenter kan utvikle sin kunnskap og produktivitet. Bøndene må få støtte til oppbygging og styrkning av bondeorganisasjoner, egne kooperativer og samvirkeforetak.

Fattigdom reduserer muligheten for deltakelse i demokratiske prosesser og politisk liv. Organisering av bønder er avgjørende for at bøndene selv skal kunne dra nytte av vekst i landbruket. Derfor må det satses på hele verdikjeden.

En helhetlig tilnærming til rural utvikling må ha med utbedring av infrastruktur, kunnskapsutvikling og organisering. Rammevilkårene for næringsutvikling må styrkes. Økt verdiskapning på landsbygda er viktig for å bidra til utryddelsen av ekstrem fattigdom.

Vi støtter verdens småbønder i deres kamp for en bedre hverdag, og anbefaler at Stortinget vedtar en opptrappingsplan for landbruksbistand i årene som kommer. Uten en forsterket innsats på landbrukssektoren vil ikke målet om å utrydde all ekstrem fattigdom nås.

-Artikkelen ble publisert på NRK Ytring 17. april 2015, og er skrevet i samarbeid med FIAN Norge, Utviklingsfondet, Spire, Care Norge, Norges Vel, Caritas Norge, Digni, ADRA Norge, og Tørrlandskoordingeringsgruppen.

Foto: NRK Ytring