Er Norge mot en menneskerettighetstraktat?

Europas ledere går inn for en frihandelstraktat, er det da umulig å lage en menneskerettighetstraktat?
Det er skjedd mye siden FNs menneskerettighetsråd i 2014 vedtok at en arbeidsgruppe skulle nedsettes for å utvikle et juridisk bindende lovverk for multinasjonale- og andre selskaper og deres respekt for menneskerettighetene. Arbeidsgruppen er halvveis inn i sitt treårige mandat, og mange sivilsamfunnsaktører jobber nå på spreng for å få på plass konkrete juridiske rammer for traktaten, som skal diskuteres i arbeidsgruppens møte i oktober.

Mulighet for ansvarliggjøring gjennom klageadgang og kompensasjon er grunnleggende rettssprinsipper. Det er liten vits i å ha menneskerettigheter dersom ingen har tilsvarende plikter eller ansvar. Per i dag finnes det en mulighet for enkeltpersoner til å klage inn et selskap for brudd på menneskerettighetene gjennom nasjonale OECD-kontaktpunkt. En gjennomgang foretatt av OECD Watch i 2015, viste at av de 250 sakene som var klaget inn til kontaktpunktene i løpet av de siste 15 årene, var det kun i en av disse sakene ofrene fikk forbedret sin situasjon gjennom en slik klage. Ingen av sakene førte til kompensasjon for ofrene. Derimot har mer enn 600 saker, ført av selskaper mot stater, under såkalte «Investor-State Dispute Settlements», ført til utbetaling av milliardbeløp i kompensasjon til multinasjonale selskaper.

Ofre av rettighetsbrudd begått av multinasjonale selskaper, opplever en stadig innskrenket mulighet for å klage. Situasjonen er bare forværret de siste årene; dette til tross for at det siden 2011 har vært konsensus i FN om å implementere FNs frivillige retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter. Vi finner mange eksempler på at mektige selskaper gjør alt de kan for å unngå å ta ansvar for grove brudd på menneskerettighetene. Og både lokalsamfunn og stater har lite eller ingenting å stille opp med mot disse kreftene.

I disse dager formes en juridisk bindende internasjonal traktat som skal holde selskaper ansvarlig for brudd på menneskerettighetene. Sivilsamfunnsorganisasjoner, berørte grupper, jurister og andre eksperter, deltar aktivt i utformingen. Den statlige deltagelsen derimot, er skremmende lav blant europeiske land, som ofte er moderland for de nevnte selskaper. Både Norges og EUs boikott av prosessen blir lagt merke til internasjonalt. Samtidig flagger både Norge og EU menneskerettighetene høyt.

Ved å boikotte en prosess som skal bidra til å styrke rettsvernet for mennesker som utsettes grove rettighetsbrudd, samtidig som man hevder å prioritere menneskerettigheter i utviklingspolitikken, fremstår Norge som useriøs og lite konsekvent. Det er på tide at Norge og Europa følger opp fine ord med handling, og setter rettighetene til virkelige mennesker foran rettighetene til selskaper.

Støtt arbeidet med å få på plass en bindende traktat! Les mer om hvordan du DU kan bidra på nettsiden til Treaty Alliance!

Denne artikkelen har også blitt publisert på nettsiden til Forum for Utvikling og Miljø
Foto: Steve Cadman

Investments and Land Rights

Welcome to the seminar Investments and Land Rights –
the role of the private sector in ensuring responsible governance of tenure

Time: Monday 13 June, 09:00 – 15:30
Where: Norwegian Centre for Human Rights, Cort Adelersgate 30, Oslo

The registration deadline for this event was on 9 June. Please contact us if you missed the registration date, but are still interested in
attending the seminar.


Flyer 13 June.FIAN Norway and FoHRC – Food, Human Rights and Corporations are happy to invite you to a seminar on Monday 13 June at the Norwegian Centre for Human Rights, where we will be discussing investments and land rights. When states fail to provide adequate rights
protection to farmers and forest-dependent communities, should companies be encouraged to take on that role? And how do we ensure meaningful participation and consultation with local people affected by land acquisitions?

Keynote Speaker: Andy White, Coordinator of the Rights and Research Initiative and Co-chair of the Interlaken Group

Other speakers and commentators include:
Henry Thomas Simarmata, La Via Campesina
Frankie Abreau, Tenasserim River and Indigenous Peoples’ Network (TRIP NET), Myanmar
Poul Wisborg, Norwegian University of Life Sciences
Hans Morten Haugen, VID Specialized University
Elin Cecile Ranum, The Development Fund
Eivind Fjeldstad, Norwegian-African Business Association (NABA)
Knut Olav Krohn Lakså, Section for Private Sector Development, Norad
Gunnvor Berge, Section for UN Policy, Norwegian Ministry of Foreign Affairs

The roaring food prices in 2008 led to an increase in agricultural investments worldwide. In states with weak protection mechanisms and unclear tenure arrangements, there are serious concerns on how this affects people’s rights and the environment. Addressing such concerns, the Guidelines on the Responsible Governance of Tenure of Land, Fisheries and Forests (VGGT), adopted by the UN Committee on World Food Security in 2012, have been widely recognized as a major step towards a human rights based governance of natural resources.

One group working with the VGGT in relation to business is the Interlaken Group, which consists of large global companies, well-respected NGOs, as well as the International Finance Corporation and the UK’s development cooperation agency DFID, among others.

The Interlaken Group has developed a toolkit – Respecting Land and Forest Rights: A Guide for Companies –  to help companies align their operations with the VGGT. It guides companies on how to approach tenure questions and map existing legitimate tenure claims, emphasising the need to make sure that communities’ voices are heard, with special attention to indigenous peoples, women and the disadvantaged. However, concerns have been raised over how companies are encouraged to take a leading role in ensuring clarity on tenure questions, as supposedly neutral facilitators, when companies themselves often find themselves to be part in tenure conflicts.

The morning session will address the work of the Interlaken Group and the role of companies in implementing the VGGT.  The afternoon session will provide case studies on land acquisitions, with focus on the need to involve local people. Free, prior and informed consent – FPIC is a key concern in this regard.

Programme available here!
Join us for the whole day, or for the morning or afternoon session.
The seminar is open for everyone, but requires registration!

The registration deadline was on Thursday 9 June. Please contact Marit Erdal on marit.erdal(at)fian.no if you missed the deadline, but are interested in attending the seminar.

Link to our Facebook-event here!

FoHRC is an interdisciplinary research and action network, with representatives from the University of Oslo, Oslo and Akershus University of Applied Sciences, FIAN Norway, and Redd Barna. FoHRC’s institutional home is the Norwegian Centre for Human Rights.

Oljefondet – ett skritt nærmere

Det norske sivilsamfunnet har lenge lagt press på Norges Bank Investment Management (NBIM) for at vår felles formue ikke skal bidra til brudd på menneskerettighetene. Denne måneden la NBIM frem et forventningsdokument om menneskerettigheter som legger føringer for selskaper Oljefondet er investert i. Med dette sendes et viktig og etterspurt signal om at Norge vil ta sine forpliktelser utenfor Norge på alvor.

Viktig klargjøring
Menneskerettighetene er universelle, og ekskluderer ikke staters handlinger utenfor egne landegrenser. Staters jurisdiksjon, slik det er nedfelt i de internasjonale FN-konvensjonene, er ikke nødvendigvis begrenset til staters eget territorium. At Norge nå klargjør sine forventninger til over 9 000 selskaper verden over, sender tydelige signaler om at Norge tar menneskerettighetene på alvor, også utenfor egne landegrenser.

Som forvalter av den norske oljeformuen, har NBIM fått sterk kritikk for sine investeringer i selskaper som bryter menneskerettighetene, blant annet for tilfeller av oppkjøp av naturressurser tilhørende fattige urbefolkninger, og andre investeringer direkte koblet opp mot landran. Det nylanserte forventningsdokumentet baserer seg på internasjonale FN-standarder, og definerer normer for hva som forventes av selskaper som Oljefondet investeres i. En viktig forventning er at selskapene gjennomfører risikoanalyser for å kartlegge potensielle negative innvirkninger selskapenes aktivitet vil ha på menneskerettighetene.

Veien videre
Som en av verdens største investorer, har Norge en unik mulighet til å sette menneskerettigheter øverst på den internasjonale agendaen. For at forventningsdokumentet skal bidra til reell endring for mennesker som utsettes for rettighetsbrudd hver eneste dag, kreves det nå at NBIM legger ned en innsats for å utvikle verktøy for oppfølging. Videre må politikerne enes om et mandat for investeringspraksis, som krever at våre investeringer ikke bare unnlater å bryte menneskerettighetene, men også bidrar til positiv utvikling i landene vi investerer i.

-Skrevet av Lovise Ribe, Kristine H. Vinje og Martine Frantzen
Artikkelen sto på trykk i Vårt Land 20. februar 2016, og er også publisert på Vårt Lands verdidebatt på nett.

Det neste steget

I en tid der transnasjonale selskaper vokser seg stadig større, og statlige investeringer påvirker mennesker på andre siden av kloden, må vi ha mekanismer på plass som sørger for at menneskerettighetene ivaretas utenfor egne landegrenser.

For å bidra med konstruktive og praktiske løsninger for å følge opp dette arbeidet, arrangerte FoRUM og FIAN Norge en workshop om næringsliv og menneskerettigheter. Fokuset var på staters ekstraterriorielle forpliktelser, og oppfølgingen av FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter.

Forpliktelser på tvers av landegrenser
Stater har ansvar for å respektere, beskytte og innfri menneskerettighetene. Rettighetene er nedfelt i internasjonale konvensjoner som FNs medlemsland har vedtatt. Verdenserklæringen om menneskerettigheter bygger på forståelsen av at verdenssamfunnet har et felles ansvar for å sikre menneskerettighetene, og FN-konvensjonene fordrer at stater samarbeider.

Det er gjennom internasjonalt samarbeid at menneskerettighetene kan realiseres. Likevel er det mange stater som tolker lovverket på en så snever måte at forpliktelsene utenfor egne landegrenser overses.

Rolf Künemann

Rolf Künemann

I workshopen poengterte Rolf Künemann fra FIAN International at stater har et ekstraterriorielt ansvar for å oppfylle menneskerettighetene, altså et ansvar utenfor egne landegrenser. Dette ekstraterritorielle ansvaret er ikke noe nytt, men henviser til prinsipper som allerede er nedfelt i FN-konvensjonene. Künemann mener det derfor ikke er et spørsmål om å få stater til å anerkjenne sitt ekstraterritorielle ansvar, men å stille stater spørsmål om hvorfor de unnlater å ta dette ansvaret.

Sivilsamfunnets rolle
Som eier av verdens største statlige investeringsfond, og med mange norskbaserte selskaper som opererer i utlandet, er det viktig at Norge er tydelig på at norske aktiviteter og investeringer ikke skal føre til brudd på menneskerettighetene i andre land.

Norges nasjonale handlingsplanen for næringsliv og menneskerettigheter ble lansert av Utenriksdepartementet (UD) høsten 2015. Under workshopen inviterte UD sivilsamfunnsorganisasjoner til et samarbeid om implementering og oppfølging av handlingsplanen. Dette er en invitasjon vi gjerne tar i mot! Virginia Sandojo fra SOMO utstyrte organisasjonene med gode verktøy for å få til dette.

Neste steg
Norges Bank Investment Managements forventningsdokument om menneskerettigheter kom på plass etter press fra sivilsamfunnet, og var et stort skritt i riktig retning. Dokumentet gjør det klart at Oljefondet nå forventer at selskaper de er investert i, skal respektere menneskerettighetene.

Baksiden, både med forventningsdokumenter og veiledende prinsipper, er at disse bygger på forventninger og ikke forpliktelser. For at realiteten skal forbedres på bakken, for de som opplever rettighetsbrudd hver eneste dag, er det nødvending å få på plass lover som kan ansvarliggjøre de selskapene som velger å bryte menneskerettighetene.

Det pågående arbeidet i FN med å utvikle et bindende traktat for transnasjonale selskaper er en naturlig videreutvikling av de veiledende prinsippene, og vil kunne fylle et rettslig vakuum som har oppstått i kjølvannet av globaliseringen. Både norske og internasjonale sivilsamfunnsaktører mener det er nødvendig at Norge, som har vært et foregangsland i utviklingen av de veiledende prinsippene, deltar konstruktivt i utarbeidelsen av traktaten.

 

Workshopen ble holdt hos FoRUM 8. februar 2015.
Foto: FIAN International / FIAN Norge

Peoples’ Nutrition is Not a Business

The right to adequate food and nutrition is violated across the world on a daily basis. Simultaneously, food and nutrition is becoming big business and corporations are increasingly taking control over food production, institutions and policy spaces. Bearing witness to this corporate capture, FIAN is partaking in the publication of the Right to Food and Nutrition Watch. This year’s edition is entitled “Peoples’ Nutrition is Not a Business” and exposes the impact of business operations on peoples’ livelihoods.

The Norwegian launch of the annual civil society-led peer publication Right to Food and Nutrition Watch saw some of Norway’s leading experts in the fields of human rights and nutrition come together to discuss challenges related to the corporate capture of nutrition and food policies. The launch was the main event at a seminar held by the research collaboration LEVE – Livelihood in Developing Countries at the University of Oslo.

Asbjørn Eide from the Norwegian Centre for Human Rights welcomed the audience before passing on the word to the coordinator of LEVE, Sidsel Roalkvam. Special attention was given to the interdisciplinary research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC), which has grown out of a series of activities under the LEVE network. FoHRC seeks to explore how human rights mechanisms and instruments can be used to promote corporate respect for human rights in the food sector, and how to strengthen governments’ obligations – particularly with regards to the right to food and health. Wenche Barth Eide, from the Department of Nutrition at the University of Oslo, currently heads FoHRC and further introduced the exciting seminars that the network has planned for 2016.

It was strange to be Norwegian in Geneva this year – Lovise Ribe
Highlights from the 4th UN forum on Business and Human Rights were also presented, with Sidsel Roalkvam offering her thoughts and reflections together with Abraham Afrim-Nahr from the Norwegian Center for Human Rights and Lovise Ribe, Executive Director of FIAN Norway.

Lovise Ribe

Lovise Ribe

Afrim-Nahr brought attention to the current Treaty discussions in the UN  – how can a Binding Treaty on Business and Human Rights be developed and implemented? There are still many unanswered questions, but a key issue is to figure out how to provide effective access to remedies.

Ribe had participated in this year’s UN Forum and told us that Norway did not take part in the Treaty discussions. Norway’s non-presence in this important process is in stark contrast to the country’s previous prominent role in the development of the voluntary guidelines on business and human rights (UN Guiding Principles on Business and Human Rights – UNGP). It was indeed “strange to be Norwegian in Geneva this year”, Ribe said.

Corporate Capture of Food and Nutrition Governance
The keynote speaker of the day was Flavio Valente, Secretary-General of FIAN International. He held a highly inspirational speech about the corporate capture of food and nutrition governance, and how the private sector is infiltrating all policy spaces and doing so progressively. He said that after the food crisis in 2007, landgrabs, corporate capture of water, and frontal attack of seeds became rampant and apparent.

Corporate conflicts of interest in public policy are jeopardizing peoples’ right to food and nutritional sovereignty. One of the examples given was the collapse of the UN Standing Committee on Nutrition (SCN) and its absorption into the more medicalized Scaling Up Nutrition (SUN) initiative, which currently has 123 businesses as members. Systemic causes of malnutrition remain unaddressed and local capacities to respond to malnutrition are minimized, privileging a global nutrition industry.

Valente also brought to attention how human rights involve obligations: states are duty bearers with the obligation to respect, protect and fulfill human rights. It is clear that the present economic model cannot guarantee the conditions for national governments to fulfill their human rights obligations, including the right to adequate food and nutrition.

Can collaborations be successful?
Liv Elin Torheim, the leader of the National Nutrition Council in Norway, argued that collaborations with the private sector may prove fruitful given certain circumstances. She said that Norway has succeeded in collaborating with the private sector in a salt partnership, where the industry is reducing the amount of salt in their products. There is also a plan to reduce the amount of saturated fat. Torheim pointed to the possible positives outcomes of cooperating with the private sector, but still noted the importance of not letting them set the standards or taking excessive control.

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide brought the discussion to an international level in his presentation about non-state actors in decision-making processes and how the quartette of governments, civil society organizations, corporations, and national human rights institutions interact. He said that civil society organizations play an important role in promoting the political will of governments in realizing human rights.

Commenting upon the issues raised, Gunnvor Berge from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, stated that she sees “glimmers of hope amidst all the challenges.” With the Sustainable Development Goals (SDGs) aiming to end hunger by 2030, she talked about the possibility of today’s generation being the first generation in history to experience zero hunger. The question, however, remains how this will be achieved. She challenged Valente on how to bring the agenda forward. Valente replied that is it important to stay angry.

Business as usual may lead to death
I am angry. Business as usual may mean dying for people on the ground,” Valente said. He stated that we need a Binding Treaty on Business and Human Rights to end impunity. That corporate capture is putting human rights at great risk. That we need to be angry about corporate abuse.

With this strong call for action, the launch ended on a high note that inspired the participants to stay engaged in the fight for human rights. The event allowed for different view points on business and human rights to be discussed, but it is fair to say that Valente’s last words had a particularly strong impact on the audience.

The Norwegian launch of Right to Food and Nutrition Watch 2015 took place on 15 December at the Norwegian Centre for Human Rights. It was hosted by FIAN Norway, LEVE – Livelihood in Developing Countries from the University of Oslo and LEVE’s research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC).

To support the Binding Treaty on Business and Human Rights, see the Treaty Alliance’s website.

Cover Photo: Flavio Valente. Photographer: Kristin Slungård/FIAN Norway

Launch of the Right to Food and Nutrition Watch 2015

Welcome to the Norwegian launch of The Right to Food and Nutrition Watch –
Peoples’ Nutrition is Not a Business.

Time: Tuesday 15 December, 11:45 – 15.30
Place: Norwegian Centre for Human Rights, Cort Adelersgate 30 / Seminar Room Asbjørn Eide

FIAN Norway and LEVE – Livelihood in Developing Countries (UiO) are very happy to invite you to a seminar on Tuesday 15 December at the Norwegian Centre for Human Rights, where we will be launching the annual publication The Right to Food and Nutrition Watch.  This year’s
edition is entitled People’s Nutrition is not a Business. It focuses upon the corporate capture of governance, and exposes the impact of business operations on peoples’ livelihoods.

Prior to the launch we will provide a brief presentation of LEVE’ research group Food, Human Rights and Corporations (FoHRC), and share with you some highlights from this year’s UN Forum on Business and Human Rights.

Introduction by: Sidsel Roalkvam and Wenche Barth Eide, LEVE/FoHRC, University of Oslo.
Keynote Speaker: Flavio Valente, FIAN International, Heidelberg

Other speakers and commentators include:
Liv Elin Torheim – National Nutrition Council
Asbjørn Eide – Norwegian Centre for Human Rights
Thomas Mosberg-Stangeby, Ministry of Foreign Affairs

The seminar is organized by: FIAN Norway, LEVE, and LEVE’s research group FoHRC.
The event is open and free to everyone, but requires registration. Please register through this link!

For more information, please contact: marit.erdal@fian.no

Merkbar mangel på norsk deltagelse

Gjør vi alt vi kan for å implementere FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter når vi ikke engang vil lytte til en konstruktiv debatt rundt implementering? Norges manglende deltagelse i sentrale diskusjoner var merkbar under FNs fjerde forum for næringsliv og menneskerettigheter i Genève denne måneden.

Næringsliv og menneskerettigheter
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd i 2011. Prinsippene gjør rede for næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene og staters ansvar for å beskytte menneskerettighetene, inkludert å sørge for klage- og kompensasjonsmulighet for ofre av rettighetsbrudd påført av næringslivet.

I 2014 vedtok FNs menneskerettighetsråd å etablere en mellomstatlig arbeidsgruppe for å utarbeide et bindende traktat for å regulere transnasjonale- og andre selskaper under internasjonal lov. Resolusjonen kan ses på som en reaksjon på den manglende reelle klage- og kompensasjonsmuligheten for mennesker som får sine rettigheter brutt som følge av næringsvirksomhet. Arbeidsgruppen ledes av Ecuadors ambasssadør María Fernanda Espinosa.

Geneve

Foto: FN i Geneve/ Lovise Ribe.

Oppsiktsvekkende fravær
Norge har lenge hatt en ledende rolle i FNs arbeid med næringsliv og menneskerettigheter, og har lang erfaring og kompetanse på området. I utviklingen av UNGP har Norge vært et foregangsland, og er nå ett av kun ni land som har fått på plass en nasjonal handligsplan for næringsliv og menneskerettigheter. Norge har likevel vært en tydelig motstander av traktatdiskusjonen, og har valgt å ikke delta i prosessen, da man mener at denne undergraver implementeringen av UNGP.

Under FN-forumet var det derimot tydelig at traktatdiskusjonen er blitt en integrert del av arbeidet for en effektiv implementering av UNGP; spesielt med tanke på mulige mekanismer for klageadgang og kompensasjon. Selv USAs delegasjon deltok aktivt under en side-event arrangert av sammenslutningen Treaty Alliance[1]. Det var oppsiktsvekkende at Norge ble nevnt under flere paneldebatter som ett av flere nøkkelland som velger å ikke delta konstruktivt.

Underlig tilnærming
Det er vanskelig å snakke om en effektiv implementering av UNGP uten å komme inn på hvordan man kan sikre en ansvarliggjøring av selskaper som begår menneskerettighetsbrudd. Under forumet inviterte både Treaty Alliance og den mellomstatlige arbeidsgruppen gjentatte ganger til åpenhet, bred debatt og innspill fra alle hold, inkludert fra stater og næringsliv. Mange gode debatter bygget på bred fagkunnskap, lang erfaring og ikke minst stemmene til berørte grupper.

Traktat eller ikke: diskusjonen gir utvilsomt gode innspill, og legger større press på statene for å finne løsninger som sikrer en reell klageadgang. Her er det ingen som foreløpig har en fasit. Det synes derfor underlig at Norge ikke engang ønsker å lytte til verdifulle innspill fra et bredt spekter av aktører som kunne bidratt til en mer effektiv implementering av UNGP, og kanskje endelig en reell endring for de berørte.

 

[1] Treaty Alliance er et nettverk av organisasjoner som støtter utviklingen av en internasjonal traktat for næringsliv og menneskerettigheter

 

Styrking av rettsvernet mot multinasjonale selskaper

Som medlem av Treaty Alliance, understreker FIAN behovet for et rettslig bindende instrument for å beskytte mennesker som får krenket sine rettigheter av multinasjonale – og andre selskaper. Norske myndigheter ønsker ikke å støtte FNs arbeid med en slik traktat.

FNs mellomstatlige arbeidsgruppe, med mandat til å utarbeide et rettslig bindende instrument for næringsliv og menneskerettigheter, har sin første sesjon i juli i år. I den forbindelse lanserer paraplyorganisasjonen, Treaty Alliance, sin andre uttalelse. Som sentralt og aktivt medlem av alliansen, fremhever FIAN International det umiddelbare behovet for en juridisk bindende traktat, og oppfordrer sivilsamfunnet til å støtte opp om og engasjere seg i den offentlige debatten rundt denne prosessen.

I sin første uttalelse i 2013 oppfordret Treaty Alliance FNs medlemsland til å støtte resolusjonen i FNs menneskerettighetsråd om å etablere den mellomstatlige arbeidsgruppen. I etterkant av uttalelsen har over 600 organisasjoner verden over kommet sammen under paraplyorganisasjonen med det formål å støtte og drive frem arbeidet. FIAN International understreker at traktaten skal imøtekomme de reelle behovene til de menneskene og lokalsamfunn som får sine menneskerettigheter krenket. Over lang tid har man sett at frivillige retningslinjer og klagemekanismer ikke gir reell kompensasjon til disse menneskene.

Den andre uttalelsen fra Treaty Alliance (TA) tar for seg prosessene rundt – og omfanget av – utarbeidelsen av traktaten. Blant annet setter uttalelsen fokus på å skape konstruktive prosesser frem mot den kommende sesjonen og fremtidige diskusjoner. I sine anbefalinger understreker TA blant annet at traktaten bør inneholde et krav om at stater, både individuelt og i fellesskap, skal vedta lovgivning og andre tiltak som krever at multinasjonale selskaper og andre virksomheter vedtar retningslinjer og rutiner for å forebygge, stanse og kompensere for brudd på menneskerettighetene der de opererer eller samarbeider.

Norske myndigheter mener at FNs arbeid med traktaten vil undergrave arbeidet med de frivillige retningslinjene for næringsliv og menneskerettigheter, og har uttalt at de ikke vil delta i prosessen mot en rettslig bindende traktat. Treaty Alliance er imidlertid tydelige på at man ønsker to komplementære og gjensidig forsterkende prosesser. At dette er mulig, er også påpekt av lederen i FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter.

Treaty Alliance oppfordrer alle stater til å delta aktivt og konstruktivt med utviklingen av det rettslig bindende rammeverket. Videre oppfordres statene, i samarbeid med den mellomstatlige arbeidsgruppen, til å verne om sin integritet ved å ikke la seg påvirke av aktører fra privat sektor med egeninteresse av å svekke prosessen.

Du kan bli med i bevegelsen på nettsiden til Treaty Alliance.

FIAN Norge med innspill til ny stortingsmelding om menneskerettigheter

12. desember 2014 ble Stortingsmelding 10 (2014- 2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken lansert av utenriksminister Børge Brende. FIAN Norge mener dette er en viktig stortingsmelding, som inkluderer mange viktige temaer. Samtidig mener vi at det er spesielt tre forhold som ikke diskuteres godt nok i den nye meldingen, noe vi tar opp i et høringsinnspill til Stortinget. Blant annet er FIAN Norge uenige i at Norges eksterritoriale forpliktelser som finansiell investor gjennom Statens Pensjonsfond ikke nevnes, noe vi mener hindrer en debatt om statens ansvar for brudd menneskerettighetene i utlandet.  Les hele høringsinnspillet under.

 

Download (PDF, 437KB)

Nye verktøy illustrere og viser hvordan ETOs kan brukes på bestemte områder

The ETO Consortium har lansert en ny publikasjonsserie med formål om å illustrere og gi veiledning om hvordan ETOs (Extraterritorial Obligations) og Maastricht-prinsippene kan brukes på bestemte tematiske områder.

The ETO Consortium, hvis sekretariat for tiden holder hus hos FIAN International i Heidelberg, Tyskland, lanserer en ny publikasjonsserie skrevet av medlemmer av konsortiets tematiske arbeidsgrupper. Målet med disse nye tematiske utgivelsene er å gi veiledning om hvordan staters ekstraterritoriale forpliktelser (ETOs) og Maastricht Principles kan brukes i praksis.

De to nyeste publikasjonene inkluderer “ETOs in the Context of Eco-destruction and Climate Change” og  “ETOs in the Context of International Financial Institutions”. Den første er utarbeidet av Greenpeace og Center for International Environmental Law (CIEL) og gir flere eksempler på de negative menneskerettighetskonsekvensene av miljøødeleggelser og klimaendringer, samt skisserer statenes ekstraterritoriale forpliktelser i forhold til å forebygge og dempe disse, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid. Den sistnevnte er skrevet av Global Initiative for Economic, Sociale and Cultural Rights med bidrag fra Amnesty International og utdyper statenes internasjonale forpliktelser når de handler gjennom International Financial Institutions (IFIs), og ser også på de direkte menneskerettighetsforpliktelsene til IFIs under internasjonalt lovverk og gir forslag til handlinger fra sivilsamfunnet.