Category Archives: Landran

Hvor kommer kaffen din i fra?

Posted on by

Nordmenn er kaffetørste folk. Vi ligger faktisk i verdenstoppen, det er bare finnene som drikker mer kaffe enn oss. Men vet du hvor kaffen din kommer i fra?

Det tyskbaserte selskapet Neumann Kaffee Gruppe er en global kjempe. De har selskaper i 28 land og en andel på 10% i verdens kaffemarked. Men kaffen kommer med en bismak. Da Neumanns datterselskap Kaweri Coffee Plantation Ltd etablerte en kaffeplantasje i Mubende i Uganda, ble 4000 mennesker fordrevet fra sine hjem. Nå har det blitt laget en dokumentar om historien bak plantasjen.

I august 2001 ble landsbyene Kitemba, Luwunga, Kijunga og Kiryamakabe angrepet av ugandiske sikkerhetsstyrker for å gjøre plass til Kaweris kaffeplantasje. 3 mennesker mistet livet, mange ble skadet, husdyr ble drept og fire tusen mennesker ble fordrevet.

FIAN har støttet lokalbefolkningens fredelige kamp for rettferdig oppreisning i det ugandiske rettssystemet, og har løftet fram saken til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Rettsforhandlingene i Uganda har nå pågått i femten år, og endelig dom er enda ikke klar. Rettssaken har blitt systematisk utsatt, og de tvangsflytta venter fortsatt på kompensasjon for det de mistet.

I den nye dokumentaren ”The Mubende Coffee Plantations and the Bitter Taste of Eviction” møter vi kvinner og menn som mistet sine hjem til kaffeplantasjen. Vi møter også Gertrud Falk fra FIAN International, som påpeker det presserende behovet for et lovverk som kan holde multinasjonale selskaper, som Neumann, ansvarlige for rettighetsbrudd.

Et slikt internasjonalt lovverk er nå under utarbeidelse i FN. De brutale hendelsene i Mubende viser hvorfor det er viktig å få lovverket på plass.

  • Lenke til dokumentarfilmen her.
  • Les mer om det pågående arbeidet i FN med menneskerettighetstraktaten for ansvarliggjøring av selskaper her.

Photo: Coffee & Beans / David Pacey

Fordrevet for å gi plass til kaffeplantasje

Posted on by

15 år har gått siden Ugandas sikkerhetsstyrker angrep fire landsbyer i regionen Mubende. 4000 mennesker ble fordrevet fra sine hjem, og landområdet ble leid ut til en kaffeplantasje. Lokalbefolkningen venter fortsatt på rettferdig oppreisning og kompensasjon.

18. – 21. august 2001 ble landsbyene Kitemba, Luwunga, Kijunga og Kiryamakobe i Mubende angrepet av sikkerhetsstyrker i Uganda. 3 mennesker mistet livet, mange ble skadet, og 4000 mennesker ble fordrevet fra landområdet som var deres hjem.

Landområdet ble eid ut til kaffeplantasjen Kaweri Coffee Plantation Ltd, som eies av tyske Neumann Kaffee Gruppe. Det har nå gått 15 år siden lokalbefolkningen mistet hjemmene sine, men de venter forstatt på rettferdig oppreisning og kompensasjon.  Den brutale hendelsen viser behovet for å få på plass et internasjonalt lovverk som kan holde multinasjonele selskaper ansvarlige for brudd på menneskerettigheter, og som gir mennesker i sårbare situasjoner tilgang til effektive klageordninger.  FIAN International oppfordrer Tyskland og Uganda til å støtte det pågående arbeidet i FN med å utvikle en slik traktat. FIAN Norge oppfordrer også Norge til å støtte denne FN-prosessen og å anerkjenne at menneskerettslige forpliktelser gjelder på tvers av landegrenser.

Støtt arbeidet bak “The Binding Treaty on Transnational Corporations (TNCs) and other businesses with regards to Human Rights” her!

Les mer om saken i Uganda her!

Foto: FIAN International

FIAN fyller 30 år!

Posted on by

FIAN International ble etablert i Tyskland i 1986, og to år senere opprettet vi en egen avdeling her i Norge. De siste tretti årene har FIAN jobbet utrettelig med å fremme retten til tilstrekkelig og fullgod mat. En menneskerett som møter stadig nye utfordringer.

For å markere vår trettiårsdag, kommer FIAN International til å publisere månedlige utgaver “The Struggle for the Right to Food and Nutrition” i løpet av det kommende året. Serien tar for seg forskjellige temaer som viser hvordan retten til mat knytter seg til andre menneskerettigheter, og belyser hvilke utfordringer vi står overfor i dag.

Første hefte ble utgitt i juli, og hadde tittelen Beyond Food Security, Towards Food Sovereignty. Denne måneden er fokuset rettet mot urfolks rettigheter, og viser hvordan urfolks rett til å brødfø seg selv ikke kan innfris med mindre de får tilgang til sine tradisjonelle landområder: Indigenous Peoples: The Right to Live Off Their Ancestral Lands.

Følg med på oppdateringer her.

Investments and Land Rights

Posted on by

Welcome to the seminar Investments and Land Rights –
the role of the private sector in ensuring responsible governance of tenure

Time: Monday 13 June, 09:00 – 15:30
Where: Norwegian Centre for Human Rights, Cort Adelersgate 30, Oslo

The registration deadline for this event was on 9 June. Please contact us if you missed the registration date, but are still interested in
attending the seminar.

Flyer 13 June.FIAN Norway and FoHRC – Food, Human Rights and Corporations are happy to invite you to a seminar on Monday 13 June at the Norwegian Centre for Human Rights, where we will be discussing investments and land rights. When states fail to provide adequate rights
protection to farmers and forest-dependent communities, should companies be encouraged to take on that role? And how do we ensure meaningful participation and consultation with local people affected by land acquisitions?

Keynote Speaker: Andy White, Coordinator of the Rights and Research Initiative and Co-chair of the Interlaken Group

Other speakers and commentators include:
Henry Thomas Simarmata, La Via Campesina
Frankie Abreau, Tenasserim River and Indigenous Peoples’ Network (TRIP NET), Myanmar
Poul Wisborg, Norwegian University of Life Sciences
Hans Morten Haugen, VID Specialized University
Elin Cecile Ranum, The Development Fund
Eivind Fjeldstad, Norwegian-African Business Association (NABA)
Knut Olav Krohn Lakså, Section for Private Sector Development, Norad
Gunnvor Berge, Section for UN Policy, Norwegian Ministry of Foreign Affairs

The roaring food prices in 2008 led to an increase in agricultural investments worldwide. In states with weak protection mechanisms and unclear tenure arrangements, there are serious concerns on how this affects people’s rights and the environment. Addressing such concerns, the Guidelines on the Responsible Governance of Tenure of Land, Fisheries and Forests (VGGT), adopted by the UN Committee on World Food Security in 2012, have been widely recognized as a major step towards a human rights based governance of natural resources.

One group working with the VGGT in relation to business is the Interlaken Group, which consists of large global companies, well-respected NGOs, as well as the International Finance Corporation and the UK’s development cooperation agency DFID, among others.

The Interlaken Group has developed a toolkit – Respecting Land and Forest Rights: A Guide for Companies –  to help companies align their operations with the VGGT. It guides companies on how to approach tenure questions and map existing legitimate tenure claims, emphasising the need to make sure that communities’ voices are heard, with special attention to indigenous peoples, women and the disadvantaged. However, concerns have been raised over how companies are encouraged to take a leading role in ensuring clarity on tenure questions, as supposedly neutral facilitators, when companies themselves often find themselves to be part in tenure conflicts.

The morning session will address the work of the Interlaken Group and the role of companies in implementing the VGGT.  The afternoon session will provide case studies on land acquisitions, with focus on the need to involve local people. Free, prior and informed consent – FPIC is a key concern in this regard.

Programme available here!
Join us for the whole day, or for the morning or afternoon session.
The seminar is open for everyone, but requires registration!

The registration deadline was on Thursday 9 June. Please contact Marit Erdal on marit.erdal(at)fian.no if you missed the deadline, but are interested in attending the seminar.

Link to our Facebook-event here!

FoHRC is an interdisciplinary research and action network, with representatives from the University of Oslo, Oslo and Akershus University of Applied Sciences, FIAN Norway, and Redd Barna. FoHRC’s institutional home is the Norwegian Centre for Human Rights.

Civil society condemns murder of Berta Cáceres

Posted on by

Networks and organizations across the Americas and Europe issue a statement condemning the assassination of the Honduran human rights activist Berta Cáceres.

Berta Cáceres, Lenca indigenous leader and coordinator of the Civic Council of Popular and Indigenous Organizations of Honduras (COPINH) was murdered on 3 March at her home in Honduras. While expressing its deepest condolences to her family, civil society urges the Honduran authorities to invest all necessary resources to investigate, prosecute, punish those responsible and take appropriate remedy measures, including publicly dignifying the memory of Berta. The international community, the statement reads, should also “ take all necessary measures to ensure that the Honduran State fulfill its human rights obligations.”

Berta Cáceres lived defending the territorial and cultural rights of indigenous peoples, the Garifuna peoples and peasants. She was recognized nationally and internationally as a human rights defender, particularly for the rights of women and indigenous peoples. In recent years, Berta was the victim of harassment, persecution, intimidation, stigmatization and discrimination both by State and non-State actors, because of her activities defending human rights of indigenous communities opposed to the hydroelectric and mining operations that have been imposed in their territories without their free, prior and informed consent.

Read the statement here!

For further queries, please contact: morena(at)fian.org

Flernasjonalt seminar diskuterer land- og sjøran problematikk i Afrika

Posted on by

FIAN International koordinerer et prosjekt som ønsker å forbedre nedenfra og opp ansvarliggjøringen i forbindelse med storskala landoppkjøpning i Afrika sør for Sahara.

Fra 12 til 16 januar 2015, deltok FIAN International på lanseringsmøtet av et flernasjonalt forskningsprosjekt i Kampala (Uganda). Prosjektet støttes av The International Development Research Centre (IDRC) i Canada og fokuserer på nedenfra og opp ansvarliggjøringen i storskala landoppkjøpning i Afrika sør for Sahara. Arrangementet samlet toppforskere fra åtte organisasjoner fra hele Europa og Afrika, som alle kjemper mot land- og sjøran på dette kontinentet. Blant disse var: Internasjonal Institute of Social Studies (ISS) og Institutt for Poverty, Land and Agrarian Studies (PLAAS), menneskerettighetsorganisasjoner som FIAN International, miljøorganisasjoner som Environmental Rights Action (Friends of the Earth-Nigeria, ERA), scholar activists (Transnational Institute, TNI); og avant-garde social movements som jobber med land og sjøran problematikk, inkludert Masifundise Development Trust, La Coordination Nationale des Organisations Paysannes du Mali (CNOP) og La Convergence malienne contre l’accaparement des terres (CMAT).

Som en del av seminaret, besøkte deltagerne de lokale fiskersamfunnene rundt Victoriasjøen i Mukono- distriktet, hvor de utvekslet ideer om flere tilfeller av pågående menneskerettighetsbrudd i forbindelse med land- og sjøran i Afrika. Disse småsamfunnene led under praksisen til internasjonale investorer i fiskeriindustrien, som undergraver innbyggernes rett til sine forfedres fiskevann. Disse formene for frarøving av naturressurser, har alvorlige implikasjoner på ressursrettighetene og livsgrunnlaget for fattige lokalsamfunn.

Det flernasjonale forskningsprosjektet tar sikte på å bruke aksjonsforskning sammen med internasjonale soft-laws som FAO Guidelines on the Responsible Governance of Tenure og International Guidelines for Securing Sustainable Small-scale Fisheries for å styrke kapasiteten til lokalsamfunn som berøres av storskala landoppkjøping og kreve ansvarliggjøring i forvaltningen av naturressurser.

Familielandbruket – truet av landran?

Posted on by

2015 er her. Nytt år, nye muligheter. Men før vi setter i gang med 2015 for fullt ønsker jeg et tilbakeblikk på året som har gått.

Året 2014 var utnevnt av FN til det internasjonale året for familielandbruket. Familielandbruket er jordbruk hvor gården eies av en familie, og hvor driften hovedsakelig er avhengige av familiens arbeidskraft. Familielandbruket gir familier verden over mulighete for å kunne brødfø seg selv. I tillegg er familielandbruket en viktig arbeidsplass for mange kvinner.

En familie som ønsker å drive sitt eget gårdsbruk er avhengig å ha tilgang på land. Landran, også kalt «landgrabbing» er en ødeleggende og økende trend som innebærer at investorer leier eller kjøper opp jord. Dette skjer i utstrakt grad uten tilstrekkelig samtykke, selv om jorda allerede er i bruk av småskala bønder. På den måten blir mange småbønder fratatt retten og muligheten til å forsørge seg selv.

Landran foregår i stor skala i både Afrika, Asia og Latin Amerika. IFAD (Det Internasjonale Fond for Landbruksutvikling) estimerte i 2010 at utenlands investering i jord var mellom 150 og 200 millioner dekar. Det vil si over 25 millioner fotballbaner. Trolig er det store mørketall. Selv om internasjonale selskaper står for størsteparten av investeringene peker både IFAD og FAO (FNs Organisasjon for Landbruk og Ernæring) på tilfeller hvor land blir kjøpt opp av innenlandske investorer, som i India, Brasil og Indonesia. Dette fører til at store områder i et land samles på få hender og at landrettigheter svekkes.

Landran er nært knyttet til usikkerheten rundt matproduksjon og matforsyning. Klimaendringer, befolkningsvekst, ustabile matpriser, økende knapphet på vann og land, bruk av land til å dyrke biodrivstoff og endrede dietter blant en økende middelklasse er alle faktorene som bidrar til denne usikkerheten. Investorer i selskaper, med både private og statelige eiere ser sitt snitt til å investere i matjord i fattige land. Mesteparten av jorda som blir oppkjøpt eller leid er allerede i bruk av lokalsamfunn og småbønder, men deres rettigheter til jorda er ofte ikke registrert. Jorda blir da sett på som ubrukt og dermed tilgjengelig for investorer. Investorene tar seg til rette uten tilstrekkelig samtykke fra lokalbefolkningen og dersom det foreligger avtaler er disse ofte unndratt det offentlige rom, og lokale bønder stiller naturlig nok svakt i forhandlingene. I andre tilfeller er også statene med å bryte bønders rettigheter, enten ved å direkte fjerne bøndene fra jorda si eller ved å unnlate å beskytte dem fra investorenes inngripen.

2014 løftet frem fordelene og viktigheten av familielandbruket på den internasjonale agenda. Familielandbruk vil kunne sikre trygg mat, mat med god kvalitet og dyrevelferd.  Gjennom familielandbruket vil man kunne utnytte nasjonale ressurser på en god måte og skape troverdighet hos forbrukere. Familielandbruket kan være med på produsere mat, på en sosial og miljømessig bærekraftig måte.

Selv om det nå er nytt år bør en fortsette å fokusere på viktigheten av familiejordbruket og retten til å ha tilgang på jord. Småskalabønder og lokalbefolkning i alle verdensdeler har rett til å kunne forsørge seg selv på en verdig måte. Vi trenger investeringer i landbruket, men oppkjøp av store landområder under tvilsomme forhold og som bryter menneskerettigheter gir ikke bærekraftig matproduksjon.

 

Kilder:

http://www.fao.org/3/a-ak241e.pdf

http://www.ifad.org/pub/op/2_e.pdf

Fem krav til oljefondet

Posted on by

Gang på gang blir det avdekket hvordan Statens Pensjonsfond Utland – Oljefondet – gjennom sine investeringer har bidratt til alvorlige menneskerettighetsbrudd og grov miljøskade. Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond med investeringer over hele verden. Ved andre kvartal 2014 var fondets markedsverdi på 5 478 milliarder NOK.

Oljefondet er investert i selskap som bygger Xayaburi-dammen i Laos. Dammen forårsaker uopprettelig skade på mangfoldet i Mekongelven og områdene nedstrøms.

Norske solidaritetsorganisasjoner har gjennom mange år jobbet med å sette diskusjonen rundt Oljefondet og Norges samfunnsansvar som eier og investor på dagsordenen. Et resultat av dette er fondets etiske retningslinjer. Retningslinjene legger til rette for uttrekk fra selskaper som bryter med grunnleggende menneskerettigheter og humanitære prinsipper, er ansvarlig for alvorlig miljøskade, bidrag til krig og konflikt, og andre grove brudd på grunnleggende etiske normer. Endringer i loven om SPU har sakte men sikkert styrket fokuset på miljømessig og samfunnsmessig bærekraftig utvikling, ansvarlig investeringsvirksomhet og eierskapsutøvelse. Dette er en positiv utvikling – på papiret.

På tross av denne forbedringen har ikke nyhetene om oljefondets svarte investeringer avtatt. Avsløringene blir tvert i mot stadig mer alvorlige. Annet er kanskje ikke å forvente når Oljefondets overordnede mål er høyest mulig avkastning (§2-1 ledd 1) og det overordnede målet for Norges eierskapsutøvelse er å sikre de finansielle interessene fastsatt for investeringsporteføljen (§2-2, ledd 1). Rettigheter og miljø blir dermed redusert til et annenrangs tema.

For norske solidaritetsorganisasjoner er langsiktig økonomisk utvikling ensbetydende med en bærekraftig miljø- og samfunnsmessig utvikling som respekterer grunnleggende rettigheter. Norge har et særskilt ansvar for å ivareta internasjonale forpliktelser som eier og investor i verdens største statlige investeringsfond.

FEM KRAV TIL OLJEFONDET:

– Ressursene til det etiske arbeidet i Oljefondet må styrkes, både i Etikkrådet og i Norges bank. Dette for å avverge at økonomiske hensyn trumfer etiske hensyn når vedtaksmyndigheten i observasjon- og uttrekksaker nå blir flyttet fra Finansdepartementet til Norges bank (NBIM)

– Norges Bank må sørge for at Oljefondet ikke bryter urfolksrettigheter. Vi krever at Norges Bank utarbeider et forventningsdokument, og en aktiv eierskapsstrategi for urfolksrettigheter i utsatte sektorer, forankret i internasjonale urfolksrettigheter.

– Større åpenhet om hvordan NBIM jobber for å unngå at Oljefondet ikke tjener penger på etikkbrudd. NBIM må pålegges større åpenhet om sitt aktive eierskap. Kontakt med selskapene i eierskapsdialogene og observasjonslister skal være offentlige og åpne. Forventningsdokumentene må utarbeides med et bredere informasjonsgrunnlag en selskapenes egenrapportering. Spesielt bør sivilsamfunnets, FNs spesialrådgivere og akademikeres vurderinger inkluderes. Oljefondet må aktivt bruke OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Retningslinjene er nedfelt i mandatet for forvaltning av oljefondet. Dessverre ser vi ved flere anledninger, som for eksempel i POSCO-saken, at NBIM heller motarbeider sentrale virkemidler for ansvarlig eierskap.

– Oljefondet må trekke seg ut av alle direkte og indirekte investeringer i selskaper som bryter med menneskerettighetene og FN-konvensjonene. Norge bør i første omgang utøve aktivt eierskap. Når dette ikke fører til tilfredsstillende endring er uttrekk eneste alternativ. Den norske stat har et samfunnsansvar både som eier og investor. Dette ansvaret må måles opp mot de forpliktelser vi har påtatt oss gjennom undertegning av internasjonale rammeverk for menneskerettigheter, miljø og bærekraftig utvikling.

– Oljefondet må trekke seg ut fra det Canadiske gruveselskapet GoldCorp. Fondet må videre bidra til opprydningsarbeidet og med oppreisning til lokalsamfunn i Mellom-Amerika som er berørte av GoldCorp sine gruveanlegg. Oljefondet investering i GoldCorp er et tydelig eksempel på at fokuset på rettigheter og miljø, samt de etiske retningslinjene, ikke veier tungt nok i oljefondets forvaltning. GoldCorp har gjennom mange år begått systematiske og omfattende brudd på grunnleggende urfolks- og menneskerettigheter, og de bryter egne bransjestandarder. Samtidig bidrar deres virksomhet til alvorlige miljøødeleggelser. At etikkrådet selv ikke anser selskapet som de verste i bransjen sier noe om omfanget og konsekvensene av våre skitne investeringer. GoldCorp er et eksempel på hvordan enkelte bransjer bør ekskluderes i sin helhet fra Oljefondets investeringer, og hvordan forhåndsvurdering av selskapers rettighets- og miljøprofil er ikke-eksisterende

Changemaker
FIAN Norge
Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS)
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)
Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom
Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

 

Foto: International Rivers.

Tobakksindustriens utnyttelse

Posted on by

Cecilia Selinas kronikk i Ny Tid den 23. mai belyser hvordan multinasjonale selskaper høster stor profitt på bekostning av lokale bønder og urbefolkning i Misiones, Argentina. Hun reiser debatten om tobakksindustrien og dens ødeleggende effekter på miljø og mennesker. Hun utfordrer norske myndigheter til å rette fokus på tobakksindustrien som et globalt miljøproblem og en industri som bidrar til å forverre livssituasjonen til bønder verden over.

Selinas synliggjør behovet for et lovverk som sikrer at ikke-statlige selskaper kan stilles til ansvar for brudd på menneskerettigheter i utlandet.

Stater som har ratifisert FNs Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) har forpliktet seg til å tilrettelegge for fysisk og økonomisk tilgang til tilstrekkelig mat. Dette innebærer at myndighetene må sette lokale bønders livsgrunnlag foran multinasjonale selskapers økonomiske interesser. Eksempelet fra Argentina er gjenkjennelig fra annen storindustri. Etablering av plantasjer som skal tilfredsstille markedet for sukker, biodrivstoff, soya (kraftför), osv, fører ofte til både landran og at lokalbefolkningen mister muligheten til å brødfø seg selv.

Eksempelet fra Misiones viser hvordan selskaper utnytter lokalbefolkningen og kan ende med å bryte menneskerettighetene uten å bli holdt strafferettslig ansvarlige. Dette er uholdbart og beviser at frivillige tiltak fra multinasjonale selskaper ikke er tilfredsstillende. For mange stater kan det være problematisk å håndheve menneskerettighetene overfor multinasjonale selskaper, blant annet fordi selskapene ofte besitter større ressurser og makt enn de statlige institusjonene, samt at statene er økonomisk avhengige av deres investeringer.

I Verdenserklæring om menneskerettigheten – alle menneskerettigheteres mor – står det at en “med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom […] å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt”.

I disse dager fører Norge i pennen forslag til en resolusjonstekst om menneskerettigheter i næringslivet. I stortingsmelding 19 som kom i våres, står det blant annet om forvaltningen av Oljefondet at ”det ikke foreligger holdepunkter for å kunne konstatere at ØSK-konvensjonen pålegger statene et ekstraterritorielt ansvar for å overholde rettighetsbestemmelsene.” Norge anerkjenne med andre ord ikke det rettighetsvernet som allerede finnes i ØSK-konvensjonen. Norge har uttrykt at de ønsker å styrke bruken av retningslinjer som allerede finnes. Signalene i stortingsmeldingen tatt i betraktning kan det likevel se ut som de ønsker å oppfordre multinasjonale selskaper til å legge industri i andre land enn hjemlandet, om de vil slippe strafferettslig ansvar for eventuelle brudd på menneskerettighetene. Det er jo her skoen trykker for en del av Oljefondets innvesteringer også.

FIAN støtter derfor Ecuadors ønske om en traktat som stiller næringslivet til ansvar for brudd på menneskerettighetene, også utenfor egne landegrenser.

Lovise Ribe og Tom Henning Bratlie
for FIAN Norge

Publisert i Ny Tid 30 mai 2014

– Hvorfor vil Norge legge ned Etikkrådet?

Posted on by

– Norge bør være et forbilde, sier menneskerettighetsekspert Virginia Bras-Gomes.

Finansministeren vil legge ned Etikkrådet. Statssekretær Paal Bjørnestad mener det er behov for å overvåke Oljefondets investeringer med tanke på menneskerettighetsbrudd, og at Norges Bank fint vil kunne gjøre de vurderingene selv. Bankens mandat er samtidig å gi fondet så stor avkastning som mulig.

B og G

Statssekretær Paal Bjørnestad møtte Virginia Bras-Gomes fra ØSK-komitéen (FN) mandag formiddag.

Som medlem av Konvensjon om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter (ØSK), er Norge forpliktet til å legge fram en rapport hvert femte år, for en ekspertkomité (ØSK-komitéen), der Bras-Gomes sitter. Her de forteller de hvordan de håndterer forpliktelsene i konvensjonen.

Sist november var Norge oppe til høring i komitéen. Etter høringen sist høst, ga komitéen uttrykk for bekymring overfor Norges holdninger til forpliktelsene ØSK gir.
Gomes er for tiden i Oslo, og var i møte med statssekretær Bjørnestad mandag morgen (7. april). – Jeg forstår ikke hvorfor Norge vil legge ned en ordning som andre land ser opp til, sa hun til Bjørnestad.

– Selv om Etikkrådet legges ned og dets oppgaver flyttes inn under selve banken, vil de etiske retningslinjene stå fast, svarte Bjørnestad.
Få med deg filmen GoldFever, fra Goldcorps gullgruve i Guatemala. Filmen viser hvordan noen av Norges investeringer kan påvirke lokale samfunn rundt i verden.

https://www.facebook.com/events/1457632374469690/