Fem krav til oljefondet

Gang på gang blir det avdekket hvordan Statens Pensjonsfond Utland – Oljefondet – gjennom sine investeringer har bidratt til alvorlige menneskerettighetsbrudd og grov miljøskade. Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond med investeringer over hele verden. Ved andre kvartal 2014 var fondets markedsverdi på 5 478 milliarder NOK.

Oljefondet er investert i selskap som bygger Xayaburi-dammen i Laos. Dammen forårsaker uopprettelig skade på mangfoldet i Mekongelven og områdene nedstrøms.

Norske solidaritetsorganisasjoner har gjennom mange år jobbet med å sette diskusjonen rundt Oljefondet og Norges samfunnsansvar som eier og investor på dagsordenen. Et resultat av dette er fondets etiske retningslinjer. Retningslinjene legger til rette for uttrekk fra selskaper som bryter med grunnleggende menneskerettigheter og humanitære prinsipper, er ansvarlig for alvorlig miljøskade, bidrag til krig og konflikt, og andre grove brudd på grunnleggende etiske normer. Endringer i loven om SPU har sakte men sikkert styrket fokuset på miljømessig og samfunnsmessig bærekraftig utvikling, ansvarlig investeringsvirksomhet og eierskapsutøvelse. Dette er en positiv utvikling – på papiret.

På tross av denne forbedringen har ikke nyhetene om oljefondets svarte investeringer avtatt. Avsløringene blir tvert i mot stadig mer alvorlige. Annet er kanskje ikke å forvente når Oljefondets overordnede mål er høyest mulig avkastning (§2-1 ledd 1) og det overordnede målet for Norges eierskapsutøvelse er å sikre de finansielle interessene fastsatt for investeringsporteføljen (§2-2, ledd 1). Rettigheter og miljø blir dermed redusert til et annenrangs tema.

For norske solidaritetsorganisasjoner er langsiktig økonomisk utvikling ensbetydende med en bærekraftig miljø- og samfunnsmessig utvikling som respekterer grunnleggende rettigheter. Norge har et særskilt ansvar for å ivareta internasjonale forpliktelser som eier og investor i verdens største statlige investeringsfond.

FEM KRAV TIL OLJEFONDET:

– Ressursene til det etiske arbeidet i Oljefondet må styrkes, både i Etikkrådet og i Norges bank. Dette for å avverge at økonomiske hensyn trumfer etiske hensyn når vedtaksmyndigheten i observasjon- og uttrekksaker nå blir flyttet fra Finansdepartementet til Norges bank (NBIM)

– Norges Bank må sørge for at Oljefondet ikke bryter urfolksrettigheter. Vi krever at Norges Bank utarbeider et forventningsdokument, og en aktiv eierskapsstrategi for urfolksrettigheter i utsatte sektorer, forankret i internasjonale urfolksrettigheter.

– Større åpenhet om hvordan NBIM jobber for å unngå at Oljefondet ikke tjener penger på etikkbrudd. NBIM må pålegges større åpenhet om sitt aktive eierskap. Kontakt med selskapene i eierskapsdialogene og observasjonslister skal være offentlige og åpne. Forventningsdokumentene må utarbeides med et bredere informasjonsgrunnlag en selskapenes egenrapportering. Spesielt bør sivilsamfunnets, FNs spesialrådgivere og akademikeres vurderinger inkluderes. Oljefondet må aktivt bruke OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Retningslinjene er nedfelt i mandatet for forvaltning av oljefondet. Dessverre ser vi ved flere anledninger, som for eksempel i POSCO-saken, at NBIM heller motarbeider sentrale virkemidler for ansvarlig eierskap.

– Oljefondet må trekke seg ut av alle direkte og indirekte investeringer i selskaper som bryter med menneskerettighetene og FN-konvensjonene. Norge bør i første omgang utøve aktivt eierskap. Når dette ikke fører til tilfredsstillende endring er uttrekk eneste alternativ. Den norske stat har et samfunnsansvar både som eier og investor. Dette ansvaret må måles opp mot de forpliktelser vi har påtatt oss gjennom undertegning av internasjonale rammeverk for menneskerettigheter, miljø og bærekraftig utvikling.

– Oljefondet må trekke seg ut fra det Canadiske gruveselskapet GoldCorp. Fondet må videre bidra til opprydningsarbeidet og med oppreisning til lokalsamfunn i Mellom-Amerika som er berørte av GoldCorp sine gruveanlegg. Oljefondet investering i GoldCorp er et tydelig eksempel på at fokuset på rettigheter og miljø, samt de etiske retningslinjene, ikke veier tungt nok i oljefondets forvaltning. GoldCorp har gjennom mange år begått systematiske og omfattende brudd på grunnleggende urfolks- og menneskerettigheter, og de bryter egne bransjestandarder. Samtidig bidrar deres virksomhet til alvorlige miljøødeleggelser. At etikkrådet selv ikke anser selskapet som de verste i bransjen sier noe om omfanget og konsekvensene av våre skitne investeringer. GoldCorp er et eksempel på hvordan enkelte bransjer bør ekskluderes i sin helhet fra Oljefondets investeringer, og hvordan forhåndsvurdering av selskapers rettighets- og miljøprofil er ikke-eksisterende

Changemaker
FIAN Norge
Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS)
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)
Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom
Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

 

Foto: International Rivers.

Hva skjer med etikken i Oljefondet?

I høst leverte Strategirådet til Statens Pensjonsfond Utland en rapport om hvordan fondets ansvarlige forvaltning fungerer. Rådet foreslår omfattende endringer både i mandat og struktur i dagens forvaltning. Ansvarlig eierskap foreslås lagt inn som et kjernemandat og etikkrådet flyttet til Norges Bank. Hvordan bør det etiske forvaltningen av oljefondet fungere?

PB

Statssekretær Paal Bjørnestad innledet til debatt.
Foto: Tom Henning Bratlie/FIAN Norge

– Det blir ingen endringer i innholdet, bare i organiseringen, sa statssekretær Paal Bjørnestad i en debatt om temaet i Oslo i dag, i regi av Polyteknisk forening og Kirkens Nødhjelp. Han påpekte også at det vil bli mer åpenhet enn det er i dag.

Medlem i Strategirådet, Idar Kreutzer brukte tannkremtube-metaforen om det han mener er fondets økende åpenhet. – Tannpastaen er på vei ut av tuben. Det er ingen vei tilbake.

Innspillene fra salen samlet seg mye rundt bekymringene for at nettopp åpenheten vil bli mindre om det etiske ansvaret blir flyttet inn under bankens eget mandat.

Øvrige paneldeltakere var Marianne Marthinsen (AP), stortingsrepresentant, nestleder Finansfraksjonen og Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP. Ordstyrer var journalist i Klassekampen, Emilie Ekeberg.

Les Strategirådets rapport og de ulike høringsinnspillene her.

Og se hele debatten her (fra Polyteknisk forening):

 

– Hvorfor vil Norge legge ned Etikkrådet?

– Norge bør være et forbilde, sier menneskerettighetsekspert Virginia Bras-Gomes.

Finansministeren vil legge ned Etikkrådet. Statssekretær Paal Bjørnestad mener det er behov for å overvåke Oljefondets investeringer med tanke på menneskerettighetsbrudd, og at Norges Bank fint vil kunne gjøre de vurderingene selv. Bankens mandat er samtidig å gi fondet så stor avkastning som mulig.

B og G

Statssekretær Paal Bjørnestad møtte Virginia Bras-Gomes fra ØSK-komitéen (FN) mandag formiddag.

Som medlem av Konvensjon om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter (ØSK), er Norge forpliktet til å legge fram en rapport hvert femte år, for en ekspertkomité (ØSK-komitéen), der Bras-Gomes sitter. Her de forteller de hvordan de håndterer forpliktelsene i konvensjonen.

Sist november var Norge oppe til høring i komitéen. Etter høringen sist høst, ga komitéen uttrykk for bekymring overfor Norges holdninger til forpliktelsene ØSK gir.
Gomes er for tiden i Oslo, og var i møte med statssekretær Bjørnestad mandag morgen (7. april). – Jeg forstår ikke hvorfor Norge vil legge ned en ordning som andre land ser opp til, sa hun til Bjørnestad.

– Selv om Etikkrådet legges ned og dets oppgaver flyttes inn under selve banken, vil de etiske retningslinjene stå fast, svarte Bjørnestad.
Få med deg filmen GoldFever, fra Goldcorps gullgruve i Guatemala. Filmen viser hvordan noen av Norges investeringer kan påvirke lokale samfunn rundt i verden.

https://www.facebook.com/events/1457632374469690/

FN kritiserer Norge for manglende fokus på menneskerettigheter

Etter kritikk fra ForUM og FIAN har FN bedt Norge om å skjerpe aktsomheten for medvirkning til menneskerettighetsbrudd når Oljefondet investerer i utlandet.

Den 21. november måtte Norge svare for menneskerettighetenes tilstand i Norge til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, den såkalte ØSK-komiteen. FIAN Norge og ForUM var til stede på dette møtet i Geneve for å presentere to skyggerapporter om Norges uetiske og kontroversielle investeringer gjennom Oljefondet, som er verdens største statlige fond, og Opplysningsvesenets fond, som er knyttet til Den Norsk Kirke. Her finner du ForUMs rapport og FIANs rapport.

Finansminister Siv Jensen.  Foto: Fremskrittspartiet/Flickr

Finansminister Siv Jensen.
Foto: Fremskrittspartiet/Flickr

Saken har blitt plukket opp av media, se E24 som skriver at FN krever at oljefondet skjerper krav til selskaper og hør innslaget på NRK Dagsnytt 3. desember (ca 15 min ute i sendinga). 

Under eksamineringen av Norge fulgte FN-komitéens medlemmer opp ForUMs og FIANs rapporter, og utfordret den norske delegasjonen på hvordan Norge ivaretar det store ansvaret som hviler på Norge som eier og som en viktig internasjonal aktør i arbeidet for å fremme menneskerettighetene.

Under eksamineringen svarte i midlertidig Finansdepartementet på vegne av norske myndigheter at de ikke anerkjenner at FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter skal pålegge Norge forpliktelser i forvaltningen av Oljefondet. Norge valgte derfor å la være å svare på flere spørsmål fra komiteens medlemmer.

Mandag denne uken publiserte ØSK-komiteen sine anbefalinger til norske myndigheter. Komiteen uttrykker her bekymring for Oljefondets manglende strategi for å begrense risikoen for menneskerettighetsbrudd i de selskapene Oljefondet investerer i.  Komiteen anbefaler derfor Norge å innføre et styringsverktøy som systematisk vurderer menneskerettslige utfordringer før og etter man gjør investeringer i nye selskaper. På den måten kan man forebygge og hindre at Oljefondet bidrar til å gjøre skade.

Rapporten støtter utvetydig OECDs nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i Norge sin slutterklæring som også anbefaler at Norge vedtar politikk og tiltak for å hindre at norske selskaper bidrar til å bryte menneskerettigheter i utlandet. Kontaktpunktet viser til de folkerettslige forpliktelsene som påhviler Norge når det gjelder næringslivet og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

ForUM og FIAN forventer nå at finansiminister Siv Jensen tar tak i dette.

Denne artikkelen er først publisert på nettsidene til Forum for utvikling og miljø.

Vår pensjon – andres lidelse

10.11.2011: Gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU) blir rundt 3000 milliarder norske kroner fra oljevirksomheten investert i over 8000 ulike utenlandske selskaper. Fondets verdi øker i et voldsomt tempo. SPUs aksjepost i det kanadiske selskapet Goldcorp utgjør om lag 1,1 milliarder kroner, noe som tilsvarer en eierandel på 0,56%. Goldcorp er et av verdens største selskaper på utvinning av gull og driver blant annet gruveanlegget Marlin, i Guatemala, i hovedsak en åpen gruve, et såkalt dagbrudd. Marlin-gruven har vært kontroversiell fra starten i 2005. Både FIAN Norge og Amnesty International krever en mer proaktiv investeringsstrategi og at SPU styrker positiv filtrering til å gjelde flere områder enn det som i dag er tilfellet, slik at selskaper som Goldcorp aldri blir en del av pensjonsfondets portefølje. Les mer.

Oljefondet ut av Goldcorp

12.05.2011: FIAN og 35 andre organisasjoner ber de svenske og norske pensjonsfondene om å trekke seg ut av Goldcorp Inc på deres generalforsamling 18. mai. FIAN har sendt brev og ber Norges Bank Investment Management (NBIM) støtte aksjonærenes resolusjonsforslag om å midlertidig stanse driften av Marlin-gruven i Guatemala. Bakgrunnen for forslaget er at et helt år er gått siden den Inter-Amerikanske Menneskerettighetskommisjonen anbefalte midlertidig stans av gruven på grunn av fare for brudd på menneskerettigheter.

Innbyggerne i rundt gruva føler konsekvensen av gruvedriften på kroppen. Crisanta Pérez er en av dem:

Crisanta Pérez from Tom Henning Bratlie on Vimeo.