FIAN er en internasjonal menneskerettighetorganisasjon som arbeider for retten til fullgod mat.
Regjeringens negative holdning til tilleggsprotokollen er ikke forenelig med Soria Moria-erklæringen, hvor det ble fremhevet at Norge skulle være en internasjonal pådriver for FNs rolle i verdenssamfunnet, grunnleggende menneskerettigheter samt utjevning mellom nord og sør.
Den norske koalisjonen for TP-ØSKR (Amnesty International Norge, FIAN Norge, FIVAS, Health and Human Rights Info, ICJ-Norge, Mama Earth Foundation, Plan Norge, Spire, Velferdsalliansen)
Den 24. september er det ett år siden tilleggsprotokollen til Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (TP-ØSKR) ble lagt frem til undertegning. Til nå har 32 land undertegnet tilleggsprotokollen, og når 10 land har ratifisert tilleggsprotokollen vil det bli etablert en klageordning i FN for brudd på de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene.
Norge har ikke undertegnet tilleggsprotokollen, noe som er blitt kritisert både i Norge og utlandet. Norske myndigheter sa i 2009 at de ønsker å utrede mulige konsekvenser det ville kunne ha for Norge ved å undertegne protokollen, og at dette skulle være igangsatt innen utgangen av 2009. Dette arbeidet er ennå ikke startet, noe organisasjonene finner svært kritikkverdig. Utredningsarbeidet bør snarest igangsettes og være basert på en åpen prosess der sivilsamfunnet og øvrige berørte parter involveres.
Et stort fremskritt i det internasjonale menneskerettighetsarbeidet ble vedtatt 10. desember 2008. På denne dag – 60-årsdagen til Verdenserklæringen – vedtok FNs Generalforsamling at brudd på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, grunnleggende rettigheter til mat, vann, et hjem, utdanning og utvikling, endelig skal kunne prøves av en internasjonal komité. Dette er et stort fremskritt i det internasjonale menneskerettighetsarbeidet. Den nasjonale NGO-koalisjonen for TP-ØSKR er svært glade for at FN nå styrker vernet av disse grunnleggende menneskerettighetene.
Det er flere grunner til at Norge så raskt som mulig bør ratifisere TP-ØSKR. De nordiske landene er kjent for å ha en høy profil i FN som menneskerettighets¬forkjempere. Manglende norsk ratifisering blir derfor lagt spesielt merke til. Ved å prioritere nasjonal selvråderett foran FNs menneskerettighetssystem, bidrar Norge til å svekke FN. Det setter oss også i samme kategori som en del land vi normalt ikke ønsker å sammenlikne oss med.
Årsaker til fattigdom handler i stor grad om makt og avmakt, om hvem som har tilgang til ressurser og tjenester og hvem som holdes borte fra disse. Norske myndigheters uttrykte ønske om å utgjøre en forskjell gjennom langsiktig rettighetsarbeid i f.eks. Afghanistan er ikke forenelig med Norges signal om ikke å ratifisere TP-ØSKR. Vårt internasjonale engasjement må bygge på en tilsvarende selvransaking på nasjonalt plan. Slik viser Regjeringen tillit til de samme internasjonale prosesser den støtter utenfor våre grenser.
Regjeringens negative holdning til tilleggsprotokollen er ikke forenelig med Soria Moria-erklæringen, hvor det ble fremhevet at Norge skulle være en internasjonal pådriver for FNs rolle i verdenssamfunnet, grunnleggende menneskerettigheter samt utjevning mellom nord og sør. Den er heller ikke forenelig med Norges satsing på rettighetsbasert utvikling. Norge kan ikke være et foregangsland i forhold til fattigdomsbekjempelse, helse og utdanning uten selv å ratifisere TP-ØSK. Norge har allerede et sterkt vern av de sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene gjennom Menneskerettighetsloven av 1999. I forhold til mange andre stater burde norske myndigheter derfor ha lite å frykte ved å ratifisere protokollen.
Retten til mat, vann, utdanning, helse og bolig brytes i stor skala over hele verden. 925 millioner mennesker lider av sult og feilernæring. 1,2 milliarder mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann. 75 millioner barn går ikke på skole – 40 millioner av disse lever i sårbare og konfliktfylte stater. En internasjonal klagemekanisme vil ikke bøte på all uretten som finner sted, men opprettelsen av en klagemekanisme er en viktig anerkjennelse av de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og menneskers rett til å bli hørt og å få oppreisning når deres rettigheter brytes.
De undertegnende organisasjonene oppfordrer med dette Regjeringen til å undertegne tilleggsprotokollen til Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Signert av disse organisasjonene:
1. Aktive Minoriteter i Norge 2. Amnesty International Norge 3. Atlasalliansen 4. Batteriet 5. Bonde- og småbrukarlaget 6. Changemaker 7. Den norske Burma-komité 8. Health and Human Right Info 9. FIAN Norge 10. FIVAS 11. Flyktningehjelpen 12. Forum for Utvikling og Miljø 13. Grønn Ungdom 14. International Commission of Jurists, Norge 15. Internasjonal kvinneliga for fred og frihet 16. Kirkens Nødhjelp 17. Latin-Amerikagruppene 18. MamaEarth Foundation 19. Menneskerettighetsutvalget i norsk psykologforening 20. Miljøpartiet De Grønne 21. Norges Fredsråd 22. Norsk Folkehjelp 23. Plan Norge 24. PRESS – Redd Barna Ungdom 25. Redd Barna 26. SAIH 27. Spire 28. Stiftelsen Korsvei 29. Stiftelsen Rettferd for taperne 30. Strømmestiftelsen 31. Utviklingsfondet 32. Vannbevegelsen 33. Velferdsalliansen
