Tag Archives: ernæring

Den siste FAO-rapporten om matsikkerhet og ernæring viser at utviklingen går feil vei !

Posted on by
Rapporten “The State of Food Security and Nutrition in the World” (populært kalt SOFI) kommer ut hvert år.

Antall mennesker som ble berørt av sult i verden steg til 828 millioner i 2021, en økning på rundt 46 millioner siden 2020 og 150 millioner siden utbruddet av Covid-19, ifølge en FN-rapport som gir ferske bevis på at verden beveger seg bort fra målet om å avskaffe sult, matusikkerhet og underernæring innen 2030.

2022 -utgaven av State of Food Security and Nutrition in the World (SOFI) presenterer ny informasjon om matsikkerhets- og ernæringssituasjonen rundt om i verden, inkludert de siste estimatene for kostnader og oppnåelighet for et sunt kosthold. Rapporten ser også på måter regjeringer kan omgjøre dagens støtte til landbruket for å redusere kostnadene for et sunt kosthold, tatt i betraktning de svært begrensede statlige ressurser tilgjengelig.

Tallene maler et dystert bilde:

Så mange som 828 millioner mennesker ble rammet av sult i 2021, det er 46 millioner mennesker mer enn 2020 og 150 millioner mer enn 2019.
Etter å ha holdt seg relativt uendret siden 2015, steg andelen mennesker som ble berørt av sult i 2020 og fortsatte å stige i 2021, til 9,8 prosent av verdensbefolkningen. Prosenten var 8 i 2019 og 9,3  i 2020.
Rundt 2,3 milliarder mennesker i verden (29,3 %) var moderat eller alvorlig matusikre i 2021, det er 350 millioner mer enn før utbruddet av Covid19. Nesten 924 millioner mennesker (11,7 % av den globale befolkningen) sto overfor matusikkerhet på alvorlige nivåer, en økning på 207 millioner på to år.
Kjønnsgapet i matusikkerhet fortsatte å stige i 2021, 31,9 % av kvinnene i verden var moderat eller alvorlig matusikre, sammenlignet med 27,6 % av mennene - et gap på mer enn 4 %, sammenlignet med 3 % i 2020.
Nesten 3,1 milliarder mennesker hadde ikke råd til et sunt kosthold i 2020, opp 112 millioner fra 2019, noe som gjenspeiler effekten av inflasjon i forbrukermatprisene, forårsaket av de økonomiske virkningene av pandemien og tiltakene som ble satt i verk for å stoppe den.
Anslagsvis 45 millioner barn under fem år led av "wasting", den dødeligste formen for underernæring, noe som øker barnedødelighet enormt. Videre hadde 149 millioner barn under fem år redusert vekst og utvikling på grunn av en kronisk mangel på essensielle næringsstoffer i sitt kosthold, mens 39 millioner var overvektige.
Det gjøres fremskritt når det gjelder amming, med nå nesten 44 prosent av spedbarn under seks måneder ammes i 2020. Dette er fremdelesunder målet om 50 % innen 2030. Det er svært bekymringsfullt at to av tre barn i verden ikke vil nå sitt fulle fysiske og mentale potensiale, på grunn av et mangelfullt kosthold.

Rapporten anslår at nesten 670 millioner mennesker (8% av verdensbefolkningen) fremdeles vil møte sult i 2030, selv om en viss global økonomisk vekst vil finne sted. Dette anslaget har ikke endret seg stort siden 2015, da målet om å avslutte sult, matusikkerhet og underernæring innen slutten av dette tiåret ble lansert under 2030 -agendaen for bærekraftig utvikling.

Det er svært urovekkende at den pågående krigen i Ukraina, som involverer to av de største globale produsentene av matkorn, oljefrø og gjødsel, svekker de internasjonale forsyningskjeder og presser opp prisene på mat, gjødsel og energi. Dette kommer i tillegg til at globale matsystemer allerede blir negativt påvirket av stadig hyppigere ekstreme klimahendelser, spesielt i utviklingsland, noe som gir urovekkende utsikter for global matsikkerhet og ernæring.

Rapporten ble publisert av FAO, IFAD, UNICEF, WFP og WHO.
Les hele rapporten her.

Ernæring er en menneskerett, ikke en business

Posted on by

Hver dag kjemper millioner av mennesker for å få oppfylt sin rett til mat og ernæring. At kommersielle interesser går på akkord med folks ernæring og helse er en stadig mer aktuell problemstilling. Rapporten The Right to Food and Nutrition Watch ble nylig lansert i Norge og budskapet er tydelig: Ernæring er først og fremst en menneskerett, ikke en business.

Før maten ligger klar for vårt neste måltid, har den som oftest vært gjennom flere ledd; fra dyrkning og innhøsting til foredling, transport og utsalg. I alle ledd finnes aktører som gjør en jobb og som skal ha sin del av overskuddet. En skulle i så måte tro at amming var lite innbringende for kommersielle selskaper. Mor står jo selv for hele produksjonskjeden og ingen foredling er nødvendig når barnet skal legges til brystet. Fullgod ernæring for mor gir fullgod ernæring for barnet.

I et globalt perspektiv, er amming et spørsmål om liv og død. Det anslås at så mange som 800 000 dødsfall blant barn under fem år i fattige deler av verden kunne vært unngått med en optimal ammepraksis, som beskytter mot infeksjoner og bidrar med nødvendige næringsstoffer. Uetisk markedsføring av morsmelkserstatning har vært i søkelyset i mer enn 30 år, men forekommer fremdeles i stor grad internasjonalt, og selskaper finner stadig nye måter å gjøre morsmelk om til en nødvendig handelsvare.

Nasjonale og internasjonale reguleringer begrenser markedsføring av morsmelkserstatning, spesielt for barn under tre år. For å omgå disse reguleringene, har selskaper funnet nye måter å promotere produktene sine på. Blant annet lanseres flere produkter under samme merkenavn; produktsortimentet strekker seg helt fra melk for gravide kvinner (!) til melk for barn over 3 år. Ofte brukes samme emballasje og logo for alle produktene for å krysspromotere morsmelkserstatning til spedbarn og normalisere bruken av melkepulver.

Melk for gravide og ammende kvinner blir markedsført med påstander om å bidra med det beste både til mor, foster og spedbarn. Dette spiller kynisk på mødres samvittighet, og mødre venner seg tidlig til bruken av melkepulver. Når selskapene i tillegg tar på seg rollen som helse- og ernæringsrådgivere, skapes det en tillit til merkenavnene og veien til å bruke morsmelkserstatning fremfor å amme barnet blir dermed kort.

Stater har ansvaret for å oppfylle menneskerettighetene, og i dette ansvaret ligger også en plikt til å beskytte mot innblanding. På hvilken måte er det riktig at selskaper som nedgraderer morsmelk til en handelsvare, med livstruende konsekvenser for barns liv og helse, involveres i utformingen av internasjonal ernæringspolitikk? Selskaper må i større grad stilles ansvarlige for sin praksis. Her har det globale samfunn en jobb å gjøre for å forebygge rettighetsbrudd, blant annet ved å sørge for at ernæringspolitikken baseres på menneskers behov, ikke på økonomiske interesser.

-Av Kristine H. Vinje, masterstudent i samfunnsernæring, HiOA
Lovise Ribe, daglig leder, FIAN Norge

Artikkelen ble publisert på MRBloggen 12. januar 2015
Les mer om the Right to Food and Nutrition Watch her!

Foto: UNICEF/Christine Nesbitt

Peoples’ Nutrition is Not a Business

Posted on by

The right to adequate food and nutrition is violated across the world on a daily basis. Simultaneously, food and nutrition is becoming big business and corporations are increasingly taking control over food production, institutions and policy spaces. Bearing witness to this corporate capture, FIAN is partaking in the publication of the Right to Food and Nutrition Watch. This year’s edition is entitled “Peoples’ Nutrition is Not a Business” and exposes the impact of business operations on peoples’ livelihoods.

The Norwegian launch of the annual civil society-led peer publication Right to Food and Nutrition Watch saw some of Norway’s leading experts in the fields of human rights and nutrition come together to discuss challenges related to the corporate capture of nutrition and food policies. The launch was the main event at a seminar held by the research collaboration LEVE – Livelihood in Developing Countries at the University of Oslo.

Asbjørn Eide from the Norwegian Centre for Human Rights welcomed the audience before passing on the word to the coordinator of LEVE, Sidsel Roalkvam. Special attention was given to the interdisciplinary research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC), which has grown out of a series of activities under the LEVE network. FoHRC seeks to explore how human rights mechanisms and instruments can be used to promote corporate respect for human rights in the food sector, and how to strengthen governments’ obligations – particularly with regards to the right to food and health. Wenche Barth Eide, from the Department of Nutrition at the University of Oslo, currently heads FoHRC and further introduced the exciting seminars that the network has planned for 2016.

It was strange to be Norwegian in Geneva this year – Lovise Ribe
Highlights from the 4th UN forum on Business and Human Rights were also presented, with Sidsel Roalkvam offering her thoughts and reflections together with Abraham Afrim-Nahr from the Norwegian Center for Human Rights and Lovise Ribe, Executive Director of FIAN Norway.

Lovise Ribe

Lovise Ribe

Afrim-Nahr brought attention to the current Treaty discussions in the UN  – how can a Binding Treaty on Business and Human Rights be developed and implemented? There are still many unanswered questions, but a key issue is to figure out how to provide effective access to remedies.

Ribe had participated in this year’s UN Forum and told us that Norway did not take part in the Treaty discussions. Norway’s non-presence in this important process is in stark contrast to the country’s previous prominent role in the development of the voluntary guidelines on business and human rights (UN Guiding Principles on Business and Human Rights – UNGP). It was indeed “strange to be Norwegian in Geneva this year”, Ribe said.

Corporate Capture of Food and Nutrition Governance
The keynote speaker of the day was Flavio Valente, Secretary-General of FIAN International. He held a highly inspirational speech about the corporate capture of food and nutrition governance, and how the private sector is infiltrating all policy spaces and doing so progressively. He said that after the food crisis in 2007, landgrabs, corporate capture of water, and frontal attack of seeds became rampant and apparent.

Corporate conflicts of interest in public policy are jeopardizing peoples’ right to food and nutritional sovereignty. One of the examples given was the collapse of the UN Standing Committee on Nutrition (SCN) and its absorption into the more medicalized Scaling Up Nutrition (SUN) initiative, which currently has 123 businesses as members. Systemic causes of malnutrition remain unaddressed and local capacities to respond to malnutrition are minimized, privileging a global nutrition industry.

Valente also brought to attention how human rights involve obligations: states are duty bearers with the obligation to respect, protect and fulfill human rights. It is clear that the present economic model cannot guarantee the conditions for national governments to fulfill their human rights obligations, including the right to adequate food and nutrition.

Can collaborations be successful?
Liv Elin Torheim, the leader of the National Nutrition Council in Norway, argued that collaborations with the private sector may prove fruitful given certain circumstances. She said that Norway has succeeded in collaborating with the private sector in a salt partnership, where the industry is reducing the amount of salt in their products. There is also a plan to reduce the amount of saturated fat. Torheim pointed to the possible positives outcomes of cooperating with the private sector, but still noted the importance of not letting them set the standards or taking excessive control.

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide brought the discussion to an international level in his presentation about non-state actors in decision-making processes and how the quartette of governments, civil society organizations, corporations, and national human rights institutions interact. He said that civil society organizations play an important role in promoting the political will of governments in realizing human rights.

Commenting upon the issues raised, Gunnvor Berge from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, stated that she sees “glimmers of hope amidst all the challenges.” With the Sustainable Development Goals (SDGs) aiming to end hunger by 2030, she talked about the possibility of today’s generation being the first generation in history to experience zero hunger. The question, however, remains how this will be achieved. She challenged Valente on how to bring the agenda forward. Valente replied that is it important to stay angry.

Business as usual may lead to death
“I am angry. Business as usual may mean dying for people on the ground,” Valente said. He stated that we need a Binding Treaty on Business and Human Rights to end impunity. That corporate capture is putting human rights at great risk. That we need to be angry about corporate abuse.

With this strong call for action, the launch ended on a high note that inspired the participants to stay engaged in the fight for human rights. The event allowed for different view points on business and human rights to be discussed, but it is fair to say that Valente’s last words had a particularly strong impact on the audience.

The Norwegian launch of Right to Food and Nutrition Watch 2015 took place on 15 December at the Norwegian Centre for Human Rights. It was hosted by FIAN Norway, LEVE – Livelihood in Developing Countries from the University of Oslo and LEVE’s research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC).

To support the Binding Treaty on Business and Human Rights, see the Treaty Alliance’s website.

Cover Photo: Flavio Valente. Photographer: Kristin Slungård/FIAN Norway

Wenche Barth Eide – Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden

Posted on by

Wenche Bart Eide har blitt utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenst-
orden for sitt arbeide med å utvikle retten til mat som en menneskerettighet.

Wenche Barth Eide har gjennom mange år jobbet for at retten til mat skal prioriteres både
nasjonalt og internasjonalt.  Hennes bidrag har vært avgjørende for å klargjøre hva retten til mat innebærer, og hun vært banebrytende i sitt arbeide med å knytte ernæringsperspektiver til
menneskerettslige standarder og prinsipper.

Som en akademisk aktivist, har hun brukt sin ekspertise innenfor helse og ernæring til å fremme økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I utnevnelsen av ordenen heter det at: ”H.M.
Kongen har utnevnt Wenche Barth Eide til Kommandør for fortjenstfullt virke for menneskeheten og for hennes bidrag til utviklingen av retten til mat som en menneskerettighet.”

Overrekkelsen fant sted 5. mai 2015 ved Avdeling for Ernæring på Universitetet i Oslo, der Wenche tidligere har vært førsteamanuensis og nå er Professor emerita.  I tråd med Wenches faglige arbeid, ble overrekkelsen etterfulgt av et seminar med tittelen “Retten til mat og helse som menneskerettigheter – et globalt prosjekt”.

Selv om retten til mat nå er veletablert innenfor internasjonal rett, har anerkjennelsen av denne retten til tider bydd på utfordringer. Situasjonen bedret seg på slutten av 90-tallet etter at
Verdenstoppmøtet om mat ble avholdt i 1996 og FN vedtok Generell Kommentar 12 om retten til mat (GK12) i 1999. Wenche var selv en sentral figur i disse internasjonale prosessene.  Hun bidro blant annet med faglig innhold til FNs GK12, som presiserer hva retten til mat betyr og
hvordan retten best kan sikres. FIAN var også involvert i utformingen av GK12, noe som Wenche påpekte i seminaret.

I seminaret presenterte Wenches tidligere kolleger, studenter og samarbeidspartnere nye funn i fagfeltet og diskuterte veien videre. En av Wenches tidligere studenter, som nå jobber ved
Kontoret til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), fortalte blant annet om ernærings-
messige utfordringer man møter på i flyktningsituasjoner.  Lovise Ribe, daglig leder i FIAN Norge, tok også del i seminaret og diskuterte hvordan retten til mat kan ivaretas i krisesituasjoner.

Opprettholdelsen av en rettighetsbasert tilnærming til retten til mat var et gjennomgående tema i seminaret, og ble drøftet i utredningen av en studie som undersøker hvorvidt norske sykehjem oppfyller beboernes rett til fullgod mat. Menneskerettslige utfordringer i norske sykehjem er en meget aktuell problemstilling, som også blir belyst i Årboka for menneskerettigheter i Norge 2014.

Tverrfaglig forskning innenfor ernæring og menneskerettigheter er viktig for å utvikle kompetanse på retten til mat.  Inge Nordang, Seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, konstaterte at det er
nyttig å samarbeide med fageksperter i politiske prosesser – fagfolk kan fore de ved forhandlingsbordet med skikkelig substans.  Ha fastslo at Wenches faglige bidrag har vært særdeles viktig for å utvikle retten til mat.

Wenche har jobbet tett med FIAN i alle år. I takketalen og i seminaret nevnte hun flere ganger at FIAN har spilt en viktig rolle i å fremme retten til mat som en menneskerett. FIAN ønsker å takke Wenche for det gode samarbeidet vi har hatt, og med den velfortjente Kongelige Norske
Fortjenstorden.

Den Kongelige Norske Fortjenstorden ble stiftet av Kong Olav i 1985.  Den blir tildelt norske og utenlandske borgere som lønn for særlig fortjenstfullt virke for norske interesser.

Landbruk bekjemper fattigdom

Posted on by

I dag markerer tusener verden over den internasjonale kampdagen for småbønder. Dagen ble innstiftet av den internasjonale småbondebevegelsen La Via Campesina etter at 19 småbrukere i Brasil ble skutt og drept av militærpolitiet i Brasil den 17. april 1996. Deres krav? En mer solidarisk landbrukspolitikk.

Det er landbruket som sikrer at verdens befolkning har tilgang til mat. Næringskjeden starter med bonden. Det overordnede målet for norsk utviklingspolitikk er fattigdomsbekjempelse. Det mest effektive for å oppnå det er å satse på landbruket i langt større grad enn vi gjør i dag.

Mat må på dagsorden
Det er fortsatt over 800 millioner mennesker som sulter i dag. Flesteparten av disse er tilknyttet landbruket, og får deler av eller hele inntekten sin herfra.

Verdensbanken er blant aktørene som sier at investeringer gjort i landbrukssektoren er fire ganger så effektivt for å redusere fattigdom som investeringer gjort i hvilken som helst annen sektor. I denne sammenhengen er det et tankekors at under 4 prosent av norske bistandsmidler går til landbruk.

Fattigdomsreduksjon i Afrika avhenger av at det satses på tiltak som støtter småskala bønder i deres arbeid for å utvikle sin virksomhet. Norske bistandsprosjekter kan bidra til å øke matproduksjonen slik at bøndene får produsert nok mat til seg selv og familien, og samtidig ha et overskudd de kan selge. Ekstra inntekter gjør det mulig å sende barna på skolen og å få medisinsk behandling hvis de blir syke. Hjelp til selvhjelp er bærekraftig og effektiv fattigdomsbekjempelse.

Det henger sammen
Regjeringen satser på klima, næringsutvikling, utdanning, helse, kvinner og menneskerettigheter. Disse målene kan vanskelig nås uten en forsterket innsats på landbrukssektoren. Mat, helse og utdanning må sees i sammenheng. Nok og næringsrik mat er en forutsetning for både god helse og for læringskapasitet.

Nesten halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år er relatert til underernæring. Satsing på bærekraftig landbruk vil også kunne ha svært positiv effekt på likestilling siden det er kvinnene som står for størsteparten av lokal matproduksjon i fattige land.

Kvinner rammes hardest
Det er langt flere kvinner enn menn som er fattige og underernærte på verdensbasis. Kvinnene er ryggraden i landbruket i utviklingsland, og har i tillegg hovedansvaret for omsorgsoppgaver i de fleste samfunn.

Samtidig har kvinner begrenset bruks- og eiendomsrett til jord, og de har dårligere tilgang til utdanning, kreditt, teknologi og økonomiske støtteordninger. FNs organisasjon for ernæring og landbruk anslår at dersom kvinner fikk tilgang til, og kontroll over, de samme ressursene som menn, ville antall mennesker som sulter i verden gå ned med 100–150 millioner.

Klimaendringer endrer grunnlaget for matproduksjon. Forholdet mellom mat og miljø har aldri vært tydeligere enn det er i dag. Matproduksjonen er truet over hele verden på grunn av klimaendringer, og ingen er mer utsatt enn småbønder.

Klimatilpasning gjør lokalsamfunn bedre rustet til å møte utfordringene. Småbøndene må få opplæring i og hjelp til å tilpasse seg de endringene som kommer. Ved å være godt forberedt kan man begrense skadene fra flom og tørke.

De fattigste må nås
Det er viktig å innrette landbruksbistanden slik at den faktisk når de aller fattigste og mest sårbare gruppene og bidrar til at småprodusenter kan utvikle sin kunnskap og produktivitet. Bøndene må få støtte til oppbygging og styrkning av bondeorganisasjoner, egne kooperativer og samvirkeforetak.

Fattigdom reduserer muligheten for deltakelse i demokratiske prosesser og politisk liv. Organisering av bønder er avgjørende for at bøndene selv skal kunne dra nytte av vekst i landbruket. Derfor må det satses på hele verdikjeden.

En helhetlig tilnærming til rural utvikling må ha med utbedring av infrastruktur, kunnskapsutvikling og organisering. Rammevilkårene for næringsutvikling må styrkes. Økt verdiskapning på landsbygda er viktig for å bidra til utryddelsen av ekstrem fattigdom.

Vi støtter verdens småbønder i deres kamp for en bedre hverdag, og anbefaler at Stortinget vedtar en opptrappingsplan for landbruksbistand i årene som kommer. Uten en forsterket innsats på landbrukssektoren vil ikke målet om å utrydde all ekstrem fattigdom nås.

-Artikkelen ble publisert på NRK Ytring 17. april 2015, og er skrevet i samarbeid med FIAN Norge, Utviklingsfondet, Spire, Care Norge, Norges Vel, Caritas Norge, Digni, ADRA Norge, og Tørrlandskoordingeringsgruppen.

Foto: NRK Ytring