Ressursen som ble tatt for gitt

95 prosent av all mat som produseres i verden har sitt grunnlag i jord. Likevel er matjord en av våre mest oversette ressurser. Vi bruker verdens matdag 16. oktober til å sette fokus på denne oversette ressursen.

2015 er året da FNs tusenårsmålene ser sin slutt, og nye mål er blitt forhandlet fram. FNs nye bærekraftsmål skal fungere som en global arbeidsplan for samfunnsutvikling. Samtidig er 2015 utpekt av FN som “året for jordsmonn”.

Bærekraftsmål nummer to sikter på å «utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk».

For at målet skal nås er det viktig å ta vare på jorda, og her kan Norge bidra. Jordbruket har de siste 50 åra hatt en enorm produksjonsøkning, men dette er noe som har gått på bekostning av fruktbarheten i jordsmonnet. Industrilandbruket tærer ut næringsstoffene i jorda og reduserer mangfoldet og kvantiteten av biomassen. Konsekvensene er et jordsmonn i ubalanse med mindre fertilitet og redusert evne til å binde CO2. Klarer vi ikke å snu utviklingen med stor erosjon og degradering av jord verden over, står vi i fare for å miste selve grunnlaget for matproduksjon.

Dette er alvorlig, men mulig å gjøre noe med. Å legge om matproduksjonen i en mer bærekraftig retning handler i stor grad om å ta bedre vare på jorda. Et sunt jordsmonn vil holde bedre på vann, noe som er viktig i områder rammet av tørke. Et sunt jordsmonn vil binde mer karbon, og kan på den måten være et hjelpemiddel i kampen mot klimaendringene. Et sunt jordsmonn gir planter som er mer motstandsdyktige overfor sykdommer og skadedyr, og et sunt jordsmonn er helt essensielt for en matproduksjon som gir tilstrekkelig og næringsrik mat til hele verdens befolkning.

De nye bærekraftsmålene er universelle; det betyr at de også gjelder i Norge. Vårt store forbruk av fossil energi, kunstgjødsel og proteinrikt fôr her hjemme er med på å redusere muligheten for at bærekraftsmålene nås globalt. Selv om vi har store beitearealer, er det bare tre prosent av det norske arealet egnet til å dyrke mat. Når vi bygger ned matjord i Norge eller lar være å utnytte beiteressursene, må vi legge beslag på andre lands jordbruksarealer gjennom økt import. I et internasjonalt perspektiv er dette usolidarisk, da alle land bør har mulighet til, og ikke minst være pliktige til, å sørge for mat til sin egen befolkning. Med en økende befolkning er det viktig at vi tar vare på det lille dyrkbare arealet vi har, for å kunne produsere mat i Norge også i framtiden.

Blant verdens fattige er det mange som lever direkte av jorden; de er småskala matprodusenter. Disse sliter ofte med dårlig jordkvalitet, og har langt mindre avlinger enn de kunne ha hatt med tilgang på riktige innsatsfaktorer og infrastruktur. Det ligger et enormt potensiale i å løfte småbønder ut av fattigdom gjennom en større satsing på landbruk i utviklingsarbeidet vårt. Dette må selvfølgelig dreie seg om bærekraftige metoder som har som mål å bygge opp fruktbarheten i jorden, heller enn å utarme den. Bekjempelse av fattigdom er også uløselig knyttet til en rettighetskamp for marginaliserte grupper, som ikke nødvendigvis nyter godt av en generell økonomisk vekst. En inkluderende vekst og en rettferdig ressursfordeling må derfor være overordnede mål for all bistand til landbruket.

Å satse på landbruket er flere ganger så effektiv fattigdomsreduksjon som investering i andre næringer. Det er dermed merkelig at landbruk – så langt – ikke er et satsingsområde i det norske bistandsbudsjettet. En forutsetning for å oppnå bærekraftsmål nummer to er at Norge øker sin satsing på bærekraftig landbruk med en menneskerettslig tilnærming. Undertegnede organisasjoner forventer at Norge nå viser at vi er beredt på å satse og støtte opp om FNs bærekraftsmål, gjennom å være tydelige og ambisiøse i hvordan Norge vil gå frem for å oppnå disse.

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen den 16. oktober 2015.  Den er skrevet av Lovise Ribe i FIAN , Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Mari Gjengedal i Spire og Kari Helene Partapuoli i Utviklingsfondet.

Bli med på årets feiring av verdens matdag den 16. oktober. Dørene åpner kl. 19:00 på Blå. Les mer på Facebook!

Foto: Cultivation in West Bengal, India. Copyrights: Kuntal Kumar / AgriCultures Network

 

MatBeat – vi feirer verdens matdag!

16. oktober er verdens matdag og vi inviterer til fest!  Vi byr på en helaften med kåseri, samtaler, teater, konsert og mat. Arrangementet er gratis – det eneste du trenger å ta med er godt humør! Velkommen til MatBeat!

Sted: Blå, Brenneriveien 9c i Oslo
Tid: Vi åpner dørene kl. 19:00

Mat er en menneskerett og en forutsetning for et verdig liv.  Men mennesker som sulter mangler ikke bare mat.  De mangler også tilgang på ressurser.  I årets feiring av verdens matdag setter vi fokus på den ressursen som gir grunnlag for 95% av all mat i verden – nemlig jord.

Vi spør: Hva er egentlig jord? Hva er forskjellen på god og dårlig jord? Hva betyr tilgangen til jord for verdens fattigste? Hvordan burde vi forvalte denne grunnleggende, men ofte oversette, ressursen?

Samtaler med:
Anne Beathe Tvinnereim – 2. nestleder i Senterpartiet
Elise Matilde Lund – landbruks- og forskningsformidler
Anders Næss – økologisk økonom, bonde og matjordentusiast
Hans Morten Haugen – professor i internasjonal diakoni og talsperson for retten til mat

Forestilling med:
Det Andre Teatret

Konsert med:
Broen og Nora Konstanse

Kveldens konferansier:
Siri Helle – agronom og skribent

FIAN, Norsk bonde- og småbrukarlag, Spire og Utviklingsfondet ønsker deg velkommen til årets MatBeat, på Blå i Oslo, 16. oktober kl 19:00!

Arrangementet er gratis. 20 års aldergrense i døra.

Link til Facebook: trykk her!

Vel møtt!

Mat er Sikkerhetspolitikk

Denne kronikken stod på trykk i Vårt Land den 29. oktober 2014, og er skrevet av Mari Gjengedal (leder for Spire), Kari Helene Partapuoli (daglig leder i Utviklingsfondet) og Lovise Ribe (daglig leder i FIAN Norge).

Altfor sjelden trekkes arbeidet for grunnleggende rettigheter til mat og vann frem som nødvendig sikkerhetspolitikk, skriver Spire, Utviklingsfondet og FIAN i denne kronikken på trykk i Vårt Land.

I kampen mot terror, ekstremisme og voldelige konflikter bruker verdenssamfunnet militær makt og debatterer ideologiske og religiøse skillelinjer. Altfor sjelden trekkes arbeidet for grunnleggende rettigheter til mat og vann frem som nødvendig sikkerhetspolitikk.

Vi representerer utviklings­organisasjoner som jobber for global matsikkerhet, er opptatt av fattigdomsbekjempelse og bedre kår for fattige matprodusenter. Næringsrik mat og rent vann er grunnleggende menneskerettigheter, og det er nok ressurser i verden til at alle kan nyte disse rettighetene.

Investeringer i bærekraftig landbruksutvikling er et ­effektivt middel for å bekjempe­ fattigdom og redusere antall mennesker­ som lider av sult og underernæring. Bærekraftig landbruksutvikling er også helt nødvendig for å møte de store utfordringene­ klimaendringene utgjør for verdens matproduksjon – spesielt i utviklingsland.

Retten til mat. Men arbeidet med matsikkerhet handler ikke bare om fattigdomsbekjempelse. Matsikkerhet er en forutsetning for stabil samfunnsutvikling og fredelig sameksistens. Arbeidet for retten til mat er derfor også i høyeste grad sikkerhetspolitikk.

Det er mange grunner til at kriger og terrorisme oppstår. En viktig årsak til at gnisten kan ­utvikle seg til en storbrann, er ofte fattigdom, sult og mangel på livsmuligheter.

Globalisering innebærer ikke bare økte ulikheter mellom fattig og rik, men også at stadig flere ved hjelp av moderne kommunikasjonsteknologi har kunnskap om den ulikheten og urettferdigheten de opplever.

Å se mennesker i den rike delen­ av verden leve i overflod mens en selv ikke har nok mat til å mette sin egen familie, gir gode­ grunner til sinne og frustrasjon. Klimaendringene har gjort matproduksjonen enda mer sårbar og vil i fremtiden ytter­ligere kunne øke konfliktnivået­ på lokalt, nasjonalt og globalt plan.

Matmangel. Opp gjennom verdenshistorien har matmangel og fordeling av matressurser ført til mange konflikter. Sjef for avdeling for Beskyttelse og samfunnssikkerhet ved Forsvarets forskningsinstitutt uttalte tidligere i høst: «Tilgang til mat og vann er blant menneskers aller mest grunnleggende behov, og dermed viktige forutsetninger for samfunnssikkerheten.»

Det er etter hvert mange som har påpekt sammenhengen mellom høye matpriser og den arabiske våren. De første demonstrasjonene i Tunisia var protester mot høye priser på brød, og både i Bahrain, Marokko, Yemen, Egypt og Jordan var det såkalte brødprotester i tiden før den arabiske våren.

De store endringene i Midt­østen handler selvfølgelig ikke bare om mat. Det er allikevel stor enighet om at det er en sammenheng mellom opp­rørene, matvareprisene og ­landenes sårbarhet for inflasjon på verdens matmarked.

Mat er også et kjent våpen i krig. Al-Shabab i Somalia har holdt nødhjelp tilbake fra befolkningen og til tider bevisst tatt kontroll over matressursene. Dette har vært en av metodene deres for å rekruttere krigere og kontrollere befolkningen.

Mot dette historiske bakteppet­ er det innlysende at retten til mat bør være en integrert del av Norges og andre lands sikkerhetspolitikk. Men i den snart 13 år lange krigen mot terror, som store deler av verden er dratt inn i, hører vi lite om viktigheten av retten til mat og bekjempelse av sult og underernæring. Arbeidet med matsikkerhet, spesielt med retten til mat, er stort sett forbeholdt utviklingsorganisasjoner.

Norge er sterkt integrert i ­internasjonal økonomi og politikk, og dermed også sårbare overfor internasjonale omveltninger. Det er ikke utenkelig at vi selv kan ende opp som et direkte mål for voldelige grupper, og vi må gjøre det vi kan for å bygge opp en fredelig verden på lang sikt.

Vi skjønner at det er litt for drøyt å sette direkte likhetstegn mellom verdens fattigdom og de sikkerhetsmessige truslene mot vårt eget land. Derimot er det ikke for drøyt å påstå at mennesker som får innfridd sine grunnleggende menneskerettigheter sannsynligvis utgjør en mindre trussel mot omverdenen enn hvis det motsatte er tilfelle.

Økte matpriser. Hva mener vi norske myndigheter bør gjøre? Jo, bidra enda mer til matsikkerhet over bistandsbudsjettet og rette søkelyset spesielt mot grunnleggende rettigheter som mat og vann. Ofte ser vi at økte matpriser og manglende mat­tilgang kan være nok til å skubbe en ustabil situasjon ut av kontroll.

Samtidig vet vi at landbruket utgjør den sektoren som vil bidra til størst utviklingseffekt dersom den investeres i. Gi derfor mer støtte til landbruksutvikling som har de aller fattigste og mest sårbare som målgruppe.­ Slik kan de selv skape seg et bedre­ liv og få muligheten til å forsørge seg selv. Økt levestandard for de aller fattigste i verden er god sikkerhetspolitikk, også for Norge.

 

Verdens matdag

MatBeat 2013 from Fian Norway on Vimeo.

Over 250 personer fikk med seg markeringen av verdens matdag gjennom konseptet MatBeat, i Oslo 16. oktober. Ordet spiller på en enkel matbit, kombinert med det engelske ordet for rytme; dermed en konsert.
MatBeat markerte  verdens matdag med en fest for mat som en menneskerett, med god musikk og gode appeller. Festen ble arrangert på konsertstedet Blå i Oslo og trakk nesten fullt hus, med over 200 besøkende. Samtlige deltagende artister og appellanter var svært så engasjerende, med velkomsttale fra Arvid Solheim og Mari Gjengedal, hhv styreleder i FIAN og daglig leder i Spire og appeller fra Utviklingsfondets leder Kari Hele Partapuoli, sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og journalist Ynge Ekern. Artister som var med å spre budskapet om retten tl mat, var When Mary, Sarah Camille, Bretton Woods og Gatas Parlament. I tillegg var konferansier Mímir Kristjánsson en flott agitator.
Tidligere på dagen hadde vi arrangert et seminaret, med full sal på Utviklingshuset, dvs om lag 60 personer. Der spurte vi om demokratisk kontroll kan sikre retten til mat. Deltagerne var leder i Småbrukarlaget og FIAN Norge, samt aktivisten Vandana Shiva og høyrepolitikeren Frank Bakke Jensen.
Dette var dagen det ble kjent at Sylvi Listhaug hadde takket ja til å bli landbruksminister, noe Vandana Shiva var blitt oppdatert på. Dermed parafraserte hun over Listhaugs utsagn om norske bondesamvirker som kommunistiske, med at den moderne kommunismen er der globale selskaper eier alt. Bakke Jensen mente at det åpne norske samfunnet tillot å stille dette spørsmålet.
Vandana Shiva hadde flere sterke innlegg og belyste blant annet Bakke Jensens argumentasjon om privat eierskap fra en annen vinkel: – Jeg er ikke mot privat eierskap. En bonde er en privat eier. Jeg er derimot mot selskapers monopolmakt, sa hun.
Vi ser fram til å arrangere nytt MatBeat neste år. Har du lyst til å være med å markere denne viktige dagen, er det bare å ta kontakt.

Demokrati og retten til mat

16. oktober legger FIAN Norge fram den årlige The right to food and nutrition watch, som dokumenterer urovekkende globale trender. Rapporten viser blant annet at selv om det er en sterk økning i investeringer i landbrukssektoren i utviklingsland, vises det ofte liten respekt for menneskerettigheter og lokal medbestemmelse. Mange føler seg truet av utenlandske spekulanters interesse for matjord og vannressurser. Småbønder og jordløse blitt ofte fordrevet fra jorda si, uten noen form for kompensasjon. Retten til mat brytes daglig. Svimlende 870 millioner mennesker er kronisk underernærte.

FIAN mener lokalbefolkningens stemme alltid må telle tungt i beslutninger som angår deres livsgrunnlag, jord og tradisjoner. Investeringer og modernisering kan være verdifullt og bringe utvikling og velstand til fattige mennesker. Samtidig vet man at mennesker som ikke er organiserte og som har lite kunnskap om jus, rettigheter og forretningsdrift, ofte kommer tapende ut av møter med lokale tjenestemenn og internasjonale forretningsinteresser. Faren for umyndiggjøring, økonomisk tap og brudd på menneskerettigheter er stor.

Høyre ønsker større grad av direkte investeringer fra oljefondet som utviklingspolitisk virkemiddel og å styrke Norfund. Kan norske myndigheter se til at alle selskaper og prosjekter det investeres i, respekterer og beskytter lokalbefolkningenes rettigheter, samtidig som viktige miljøhensyn ivaretas? Kan oljefondet eller Norfund opprettholde en solid etisk standard, og samtidig oppnå god økonomisk avkastning på investeringer i fattige land?

Utviklingshuset (Brynjulf Bulls plass 2), 16. oktober, kl 1300-1530

Innledere: Vandana Shiva (fysiker, økolog og aktivist) og

Mereter Furuberg (leder for Norsk Bonde- og småbrukarlag)

I panelet: Innlederne, Kristin Kjæret (daglige leder i FIAN Norge). Regjeringsforhandlingene har gjort at øvrig debattpanelet foreløpig ikke er på plass. Følg med på Facebook eller nettsidene våre.

Ordstyrer: Svenn Arne Lie

Gi gjerne beskjed om du kommer via Facebook eller på epost til: info@fian.no