Category: Ernæring

12 timer er lenge å vente

Posted on by

Sykehjem bærer ordet hjem i seg. Men er sykehjemmet et hjem eller først og fremst en
arbeidplass? Er måltidene styrt etter de ansattes arbeidstid, snarere enn beboernes behov og rettigheter?

I Kosthåndboka – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, kan vi lese at nattefasten på sykehjem ikke bør overskride 11 timer. Det vil si at det ikke bør være mer enn elleve timer mellom kveldsmåltidet og frokosten. Dette er viktig fra et ernæringsståsted fordi måltidsrytmen på et sykehjem, inkludert nattefasten, kan påvirke ernæringssituasjonen for beboerne. Den Nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold påpeker blant annet:

Uhensiktsmessig måltidsrytme i institusjoner, som for eksempel ved lang nattefaste eller kort tid mellom lunsj og middag, medfører at pasienter og brukere ikke får mat når de trenger det, eller rekker å bygge opp god appetitt før neste måltid serveres.

Likevel er nattefasten ofte lengre enn 11 timer på norske sykehjem. Arild forteller oss i sin video at beboerne på sykehjemmet legger seg klokka ni om kvelden, og står opp klokka ni om morgenen: Det er lenge å ligge i sengen. Det er tolv timer. Det er ikke godt å få det til på noen annen måte, fordi sykepleierne er ferdige klokka ti.

Å få det til
Ofte begrunnes uhensiktsmessig måltidsrytme ved at det ‘ikke er så lett å få det til på en annen måte’. Strukturelle faktorer, som økonomi og de ansattes turnus, avgjør når og hvordan måltidene serveres.

I en studie utført ved over 550 sykehjem i Norge ble tidspress og mangel på personale angitt som årsak til at ikke alle beboerne fikk dekket sine behov for hjelp under måltidene. Det finnes eksempler på ildsjeler og innovatører på sykehjem som på eget initiativ tilrettelegger måltidene etter beboernes behov, for eksempel ved å forskyve middagen slik at den ikke er tett opptil lunsj. Men det kan ikke være slik at oppfyllelse av beboernes rett til fullgod mat og ernæring er avhengig av tilfeldigheter. Det må strukturelle endringer til.

Staten har nemlig i henhold til internasjonal menneskerettighetslov et ansvar for å respektere, beskytte, og innfri befolkningens rett til fullgod mat og ernæring. Retten er nedfelt i FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som Norge har ratifisert og dermed forpliktet til å følge.

Alle har rett til fullgod mat og ernæring, og eldre sykehjemsbeboere er i en særlig sårbar situasjon fordi de er avhengige av pleie og omsorg fra ansatte. For å sikre at alle sykehjemsbeboere får nyte godt av retten til fullgod mat og ernæring, må norske myndigheter styrke de ansattes kompetanse og kapasitet. Det må sikres at hver enkelt ansatt har forutsetninger for å bruke sin kompetanse i arbeidshverdagen, inkludert nok tid til å gi hver enkelt beboer et forsvarlig helsetilbud.

Å si sin mening
Medbestemmelse, ikke-diskriminering og empowerment er viktige menneskerettslige prinsipper. Vi skal ha mulighet til å kunne påvirke politikk som gjelder vår egen hverdag.

Det må derfor sørges for at eldre sykehjemsbeboernes stemmer blir hørt, og det må skje på beboernes egne premisser. Arild forteller: Bydelsutvalget var på besøk før vi skulle spise lunsj og spurte oss alle om vi likte maten, da svarte alle i kor. Ja den er god. Det er ingen som vil klage, og si de ikke liker maten, men får du de på tomannshånd så sier de sin mening.

 

“12 timer er lenge å vente” er en digital fortelling som hører til “Min mathistorie” – et samarbeidsprosjekt mellom FIAN Norge og Norske Kvinners Sanitetsforening. Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering har innvilget støtte til prosjektet. Les mer om retten til mat i Norge her.

Bilde: Brita Carina Nummedal

Min siste adresse

Posted on by

Vi har snakket med eldre sykehjemsbeboere om hvordan det er å bo på sykehjem i Norge i dag. De har fortalt oss sine mathistorier og sammen har vi laget video. Dette er den første av fortellingene.

– Sykehjemmet er den siste adressen for kvinnen i nittiårene. Etter å ha levd et langt liv der hun har jobbet og hjulpet andre, sier hun at det er vanskelig å ikke lenger føle at hun gjør nytte for seg. Hun sitter i rullestol og får ikke beveget seg mye, men er samfunnsengasjert og holder seg oppdatert ved å lese bøker og aviser.

Hun finner glede og mening i å lese avisen for de andre beboerne rundt frokostbordet, og forteller:

«Vi er fire som sitter rundt bordet. En er blind, en har hatt en hjerneblødning og har høyre arm i fatle, men hun har en levende venstre arm og et levende ansikt. Hun sitter på den ene siden av meg. På den andre siden sitter hun som ble blind for noen år siden. Men hun hører så godt, så når jeg får ristet brød, kan hun høre at jeg spiser. Når jeg har tygget fra meg, leser jeg avisoverskriftene for henne og vi har det veldig hyggelig».

Klikk på videolenken for å se og høre hele historien.

Historien viser at mat handler om så mye mer enn x antall kalorier og vitaminer, og at det å spise sammen er en sosial aktivitet som kan bidra til økt livskvalitet. Dette er noe som løftes fram i den nye Nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold, som ble lansert i 2017. Her står måltidsglede helt sentralt, og mat-, måltid- og ernæringssituasjonen for eldre blir viet spesiell oppmerksomhet. I planen står det at “mat og måltider bør brukes mer bevisst som selvstendige tiltak for å bidra til en aktiv og meningsfull tilværelse og for å forebygge ensomhet.”

Det å kunne delta, dele av sin kunnskap, og ha mulighet til å yte hjelp er forankret i FNs prinsipper for eldre:

Eldre skal forbli integrert i samfunnet, delta aktivt i utforming og gjennomføring av politikk som direkte angår deres velferd, og dele sine kunnskaper, ferdigheter og erfaringer med yngre generasjoner. Eldre skal ha anledning til å se på muligheter til å yte tjenester og hjelp til samfunnet og å yte frivillig hjelp på områder eldre har interesse for og er skikket til.

Gjennom meningsfull deltagelse rundt frokostbordet er det mer enn bare ernæringsmessige behov som blir dekket. Gode samtaler, intellektuell stimulering, trivsel, inkludering i fellesskapet og følelsen av at man kan være til nytte er vel så viktig – for både unge og gamle.

Min mathistorie er et prosjektsamarbeid mellom FIAN Norge og Norske Kvinners Sanitetsforening. Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering har innvilget prosjektmidler.
Les mer om retten til mat på norske sykehjem her.

Foto: Marit Erdal

The World Food Crisis: The Way Out

Posted on by

With the world still trapped in a multifold crisis, this year’s Right to Food and Nutrition Watch will take stock of the past decade and present thought-provoking discussions and alternative solutions for finding our way out.

Described by many as a watershed moment, a decade has passed since a major food price crisis shook the entire world. Back then, international prices of all major food commodities reached their highest level in nearly 30 years, pushing the number of people living in hunger to one billion, and compromising the fundamental human rights of many more. And although some thought it to be an occasional conjuncture and the language of
crisis was on everyone’s lips, the truth is that the events of 2007/2008 simply brought the cracks of an unsustainable, broken food system into view that had been there for a long time.

This ‘crisis’ which many have referred to as a multifold food, fuel, finance, climate and even a human rights crisis forced policy-makers to
acknowledge its failures and international institutions to take a step back for reflection

Despite some progress, many of the same problems that led to the crisis in the first place persist. Today, ten years later, the socio-economic
rationale behind dominant production, distribution and consumption models remain untouched, and the guarantee of the rights to food and nutrition, water, land and other territories, as well as the rights to health, social security and a healthy environment, remain secondary to profit.

Entitled The World Food Crisis: The Way Out, this years Right to Food and Nutrition Watch marks its tenth anniversary by taking stock of the past decade and looking into the challenges and opportunities anticipated for the coming period. The publication reflects the struggles of social movements and civil society organizations to transform food systems under the auspices of human rights, solidarity, social, climate and gender justice. Ten articles, ten images, illustrating ten crucial issues of the ongoing multifold crisis, will aim to contribute to the struggle for the realization of the right to food and nutrition and food sovereignty, and to finding our way out once for all.

Commenting on the publication, Jamesina E. L. King, Commissioner and Chairperson of the Working Group on Economic, Social and Cultural Rights at the African Commission on Human and Peoples’ Rights says: “This publication presents a diversity of analyses and
examples of grassroots’ struggles to guarantee the right to food, alleviate hunger and promote dignity around the world, including in the African continent. The Watch seeks to be unique in its field and its conceptual analyses could promote academic debates, social movements’ discussions, dialogue with policymakers, and eventually, transformation “.

The Watch is available online here and also in hard copies from FIAN Norway’s office in Oslo. Send us an e-mail if you’d like a copy at post(at)fian.no.

Photo by Krishnasis Gosh. The photo was submitted to Biodiversity International’s photo contest:’Women and Agricultural Biodiversity’.

Business, Human Rights, and Nutrition

Posted on by

Poor diets constitute the world’s leading cause of early deaths. With obesity on the rise, including in childhood, people are becoming further predisposed for cancer, diabetes 2, and cardiovascular diseases. How can a human rights-based approach to food and diet-
related health make a difference?

Together with the research and action network FoHRC (Food, Human Rights and Corporations), we gathered leading experts in the fields of human rights and nutrition at the Norwegian Centre for Human Rights on Monday 24 April 2017. Our concern at the seminar was with the impact that marketing of food products high in fat, salt or sugar (HFSS), directed to children, may have on their food choices and consumption. 

It is well documented that a high intake of HFSS foods contribute to the global childhood obesity epidemic and associated non-communicable diseases (NCDs), such as heart diseases, cancer, and diabetes 2. Aggressive marketing of such products is part of the problem.  These issues need to be discussed and acted upon from a human rights perspective, which means not only to request relevant businesses to respect human rights, but also to define protective obligations by states. 

Under international human rights law, states have an obligation to respect, protect and fulfil the right to health, the right to food, and children’s rights. The focus of this particular seminar was on the states’ protective measures, and touched upon the ongoing work in the UN to develop a General Comment on State Obligations under the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights in the Context of Business Activities.  The comment will provide an authoritative interpretation of what these state obligations entail, and help states to ensure that legislation and policies are in place to protect people whose rights are negatively affected by business activities. FIAN International has submitted an input to the process, calling for an inclusion of the Binding Treaty on Transnational Corporations and other Business Enterprises with respect to Human Rights.

Our key-note speaker for the day was Dr. Francesco Branca, the Director of the Department of Nutrition for Health and Development at the World Health Organization (WHO). He held an inspiring talk under the title Protecting human rights and preventing conflicts of interest are essential to improve nutrition. Other speakers included Kaja Lund-Iversen from the Norwegian Consumer Council, Asbjørn Eide from the Norwegian Centre for Human Rights, and Ann Louise Lie from the Centre for Development and the Environment at the University of Oslo. Liv Elin Torheim from the National Nutrition Council moderated the discussion, while Wenche Barth Eide, Coordinator of FoHRC, opened and concluded the session.

Thanks to everyone who joined us!

Photo: From the left: Dr. Francesco Branca, Asbjørn Eide, Liv Elin Torheim, and Wenche Barth Eide. Photograper: Beate Østengen.

 

 

 

Brudd på retten til amming!

Posted on by

Amming er et av de viktigste tiltakene globalt for å hindre sykdom og dødsfall blant barn under 5 år. At mor får tilstrekkelig informasjon og støtte til amming er en del av barns rett til helse og ernæring, beskyttet under Barnekonvensjonens artikkel 24. Uetisk markedsføring av morsmelkerstatning er et brudd på denne retten.

En ny studie publisert i tidsskriftet Public Health Nutrition viser hvordan morsmelkerstatning blir reklamert for gjennom massemedier i Thailand, Indonesia, Myanmar, Kambodsja og Vietnam.

Nye markedsmuligheter
En optimal ammepraksis globalt har potensialet til å forebygge mer enn 800 000 dødsfall blant barn under 5 år årlig. Markedsføring av morsmelkerstatning har en negativ innvirkning på
amming, ved at det undergraver mødres ønske og tro på å kunne ernære barna sine med sin egen brystmelk. Globale salgssummer for morsmelkerstatning når astronomiske høyder og er
økende. En blomstrende økonomi kombinert med en stor barnepopulasjon gjør Sørøst-Asia til et ettertraktet marked for morsmelkerstatningsindustrien.

The International Code of Marketing of Breast-milk Substitutes
Internasjonale retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning er lagd for å beskytte mødre og barn mot uetisk reklamering for melkepulver. Resultatene fra studien viser at til tross for at de 5 studerte landene har adopterte fullt eller delvis det internasjonale regelverket, var det en utbredt reklamering i utakt med retningslinjene.

Behov for strengere reguleringer
De nasjonale regelverkene har svakheter som gir industrien rom til å promotere sine produkter på en uetisk måte. Studien konkluderer med at det er behov for strengere reguleringsmekanismer som en del av videre strategier for å minimere de skadelige effektene av markedsføring av morsmelkerstatning på mødre og barns ernæring og helse.

Skervet av Kristine Vinje, nestleder i FIAN Norge. Kristine er medforfatter av “Media audit reveals inappropriate promotion of products under the scope of the International Code of Marketing of Breast-milk Substitutes in South-East Asia”, utgitt i Public Health Nutrition av Cambridge
University Press, mars 2017.

Human Rights and Healthy Diets

Posted on by

Human Rights and Healthy Diets. Does the food industry have a responsibility to respect the right to adequate food and diet-related health?

Time: Thursday 8 December

Part I: Open Morning Seminar 09:00 – 12:15
Part II: Technical Workshop in the afternoon (by invitation)
Where: Norwegian Centre for Human Rights, Cort Adelersgate 30, Oslo

Please register here by Wednesday 7 December!

FoHRC – Food, Human Rights and Corporations, the National Nutrition Council and FIAN Norway are happy to invite you to a seminar about
Human Rights and Healthy Diets on Thursday 8 December at the Norwegian Centre for Human Rights.

Speakers in the Morning Seminar include:
Julie Schindall, Senior Advisor at Shift
Professor Amandine Garde and Ben Murphy, Law and Non-Communicable Diseases Unit, University of Liverpool
Fredrik Wang Gierløff, State Secretary, Ministry of Health and Care Services
Petter Haas Brubakk, Director General of Food Drink Norway, Confederation of Norwegian Enterprises
Cathrine Halsaa, Head of Secretariat, Norway’s OECD National Contact Point
Stineke Oenema, Coordinator, UN System Standing Committee on Nutrition (UNSCN)

The morning seminar is open for everyone, but requires registration. Please register here by Wednesday 7 December!

The technical workshop in the afternoon is by invitation, and is intended for those with some familiarity and experience with the theme of the seminar. Read more about the workshop at the end of the page. Those who wish to participate in the workshop are invited to signal their preliminary interest by sending an email to one of the contacts listed below.

Contacts: Wenche Barth Eide: wbeide(at)medisin.uio.no
Anne Lene Løvhaug: annelenelovhaug(at)gmail.com

Preliminary programme available here!

Under international human rights law, everyone has a right to adequate food and to the highest attainable standard of health.

States are obliged to adopt appropriate measures to respect, protect and fulfil these rights, which can be done in many ways, including public health regulations through food legislation or restrictions concerning the marketing of food.  But does the food industry also have a responsibility to respect the human rights to adequate food and diet-related health? It is clear that they have a duty to comply with existing regulations in the territory of the states where they operate, but does the food industry have a responsibility for healthy diets also when existing regulations are insufficient or totally absent because of the failure of the state to provide effective regulations?

Poor diets constitute the world’s leading cause of early deaths, and account for 11 million deaths annually according to the 2013 Global Burden of Disease study. Undernutrition continues to take its tolls among young children, including by contributing to deaths from common infectious childhood diseases.  With obesity on the rise, including in childhood, people are becoming further predisposed for non-communicable diseases like
cancer, diabetes 2, and cardiovascular diseases.

Which obligations do governments have to protect their populations from unnecessary poor health? And what responsibility do food companies have with regards to promoting healthier diets?

Businesses across the world are encouraged by governments to follow the Guidelines for Multinational Enterprises developed by the OECD. The OECD Guidelines provide guidance for responsible business conduct in a global context. They have been updated to reflect also the UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP), which were endorsed by the UN Human Rights Council in 2011.

This seminar will introduce the UNGP, with reference also to the national action plans that have been adopted for the implementation of these principles. The seminar will in particular focus on the subsequent UNGP Reporting Framework for companies of all kinds, as developed by Shift and Mazars in 2015, following two years of global consultation.  Many human rights can be impacted by business, and companies will wish to define and prioritise those rights at risk of the most severe negative impacts – the ‘salient risks’ – across their operations and value chains.  Will food companies agree to respect the human rights to adequate food and health – and what would this imply in practice along the food chain from
production to consumption?  How can due diligence and reporting on practices by the corporate food sector be operationalised?

The seminar will especially explore the challenges to industry and governments to mitigate the accelerating global obesity epidemic among rich and poor. The challenges include both commitments to responsible food processing and ethical food marketing practices, to children in particular.  What sector-specific frameworks and standards can guide reporting and necessary changes in the food business sector towards the consumer end of the spectrum?

Information regarding the Technical Workshop in the afternoon:

The technical workshop in the afternoon is intended for people with some pre-familiarity and experience with the theme of the seminar, be it from a legal, human rights, academic, government administration, international organisation, civil society or private sector perspective. The intention of the workshop is to discuss in more detail the issues raised in the morning session, from various angles and viewpoints of the workshop participants. The workshop further intends to explore the use of the UN Guiding Principles on Business and Human Rights and the the UNGP Framework in relation to the human rights to adequate food and diet-related health.  The organisers hope the workshop can inspire proposals for due diligence by concerned companies in respect to these rights, and welcome a vivid discussion of governments’ obligations to protect these rights for optimal nutrition and absence of all forms of malnutrition and related diseases.  The initiative should be of equal interest for the ongoing process in the UN towards a possible Binding Treaty on Business and Human Rights.

Those who wish to participte in the workshop are invited to signal their preliminary interest by contacting Wenche Barth Eide on
wbeide(at)uio.medisin.uio or Anne Lene Løvhaug on annelenelovhaug(a)gmail.com, and will be informed later. Please note that space is limited for this workshop.

FIAN fyller 30 år!

Posted on by

FIAN International ble etablert i Tyskland i 1986, og to år senere opprettet vi en egen avdeling her i Norge. De siste tretti årene har FIAN jobbet utrettelig med å fremme retten til tilstrekkelig og fullgod mat. En menneskerett som møter stadig nye utfordringer.

For å markere vår trettiårsdag, kommer FIAN International til å publisere månedlige utgaver “The Struggle for the Right to Food and Nutrition” i løpet av det kommende året. Serien tar for seg forskjellige temaer som viser hvordan retten til mat knytter seg til andre menneskerettigheter, og belyser hvilke utfordringer vi står overfor i dag.

Første hefte ble utgitt i juli, og hadde tittelen Beyond Food Security, Towards Food Sovereignty. Denne måneden er fokuset rettet mot urfolks rettigheter, og viser hvordan urfolks rett til å brødfø seg selv ikke kan innfris med mindre de får tilgang til sine tradisjonelle landområder: Indigenous Peoples: The Right to Live Off Their Ancestral Lands.

Følg med på oppdateringer her.

Ernæring er en menneskerett, ikke en business

Posted on by

Hver dag kjemper millioner av mennesker for å få oppfylt sin rett til mat og ernæring. At kommersielle interesser går på akkord med folks ernæring og helse er en stadig mer aktuell problemstilling. Rapporten The Right to Food and Nutrition Watch ble nylig lansert i Norge og budskapet er tydelig: Ernæring er først og fremst en menneskerett, ikke en business.

Før maten ligger klar for vårt neste måltid, har den som oftest vært gjennom flere ledd; fra dyrkning og innhøsting til foredling, transport og utsalg. I alle ledd finnes aktører som gjør en jobb og som skal ha sin del av overskuddet. En skulle i så måte tro at amming var lite innbringende for kommersielle selskaper. Mor står jo selv for hele produksjonskjeden og ingen foredling er nødvendig når barnet skal legges til brystet. Fullgod ernæring for mor gir fullgod ernæring for barnet.

I et globalt perspektiv, er amming et spørsmål om liv og død. Det anslås at så mange som 800 000 dødsfall blant barn under fem år i fattige deler av verden kunne vært unngått med en optimal ammepraksis, som beskytter mot infeksjoner og bidrar med nødvendige næringsstoffer. Uetisk markedsføring av morsmelkserstatning har vært i søkelyset i mer enn 30 år, men forekommer fremdeles i stor grad internasjonalt, og selskaper finner stadig nye måter å gjøre morsmelk om til en nødvendig handelsvare.

Nasjonale og internasjonale reguleringer begrenser markedsføring av morsmelkserstatning, spesielt for barn under tre år. For å omgå disse reguleringene, har selskaper funnet nye måter å promotere produktene sine på. Blant annet lanseres flere produkter under samme merkenavn; produktsortimentet strekker seg helt fra melk for gravide kvinner (!) til melk for barn over 3 år. Ofte brukes samme emballasje og logo for alle produktene for å krysspromotere morsmelkserstatning til spedbarn og normalisere bruken av melkepulver.

Melk for gravide og ammende kvinner blir markedsført med påstander om å bidra med det beste både til mor, foster og spedbarn. Dette spiller kynisk på mødres samvittighet, og mødre venner seg tidlig til bruken av melkepulver. Når selskapene i tillegg tar på seg rollen som helse- og ernæringsrådgivere, skapes det en tillit til merkenavnene og veien til å bruke morsmelkserstatning fremfor å amme barnet blir dermed kort.

Stater har ansvaret for å oppfylle menneskerettighetene, og i dette ansvaret ligger også en plikt til å beskytte mot innblanding. På hvilken måte er det riktig at selskaper som nedgraderer morsmelk til en handelsvare, med livstruende konsekvenser for barns liv og helse, involveres i utformingen av internasjonal ernæringspolitikk? Selskaper må i større grad stilles ansvarlige for sin praksis. Her har det globale samfunn en jobb å gjøre for å forebygge rettighetsbrudd, blant annet ved å sørge for at ernæringspolitikken baseres på menneskers behov, ikke på økonomiske interesser.

-Av Kristine H. Vinje, masterstudent i samfunnsernæring, HiOA
Lovise Ribe, daglig leder, FIAN Norge

Artikkelen ble publisert på MRBloggen 12. januar 2015
Les mer om the Right to Food and Nutrition Watch her!

Foto: UNICEF/Christine Nesbitt

Peoples’ Nutrition is Not a Business

Posted on by

The right to adequate food and nutrition is violated across the world on a daily basis. Simultaneously, food and nutrition is becoming big business and corporations are increasingly taking control over food production, institutions and policy spaces. Bearing witness to this corporate capture, FIAN is partaking in the publication of the Right to Food and Nutrition Watch. This year’s edition is entitled “Peoples’ Nutrition is Not a Business” and exposes the impact of business operations on peoples’ livelihoods.

The Norwegian launch of the annual civil society-led peer publication Right to Food and Nutrition Watch saw some of Norway’s leading experts in the fields of human rights and nutrition come together to discuss challenges related to the corporate capture of nutrition and food policies. The launch was the main event at a seminar held by the research collaboration LEVE – Livelihood in Developing Countries at the University of Oslo.

Asbjørn Eide from the Norwegian Centre for Human Rights welcomed the audience before passing on the word to the coordinator of LEVE, Sidsel Roalkvam. Special attention was given to the interdisciplinary research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC), which has grown out of a series of activities under the LEVE network. FoHRC seeks to explore how human rights mechanisms and instruments can be used to promote corporate respect for human rights in the food sector, and how to strengthen governments’ obligations – particularly with regards to the right to food and health. Wenche Barth Eide, from the Department of Nutrition at the University of Oslo, currently heads FoHRC and further introduced the exciting seminars that the network has planned for 2016.

It was strange to be Norwegian in Geneva this year – Lovise Ribe
Highlights from the 4th UN forum on Business and Human Rights were also presented, with Sidsel Roalkvam offering her thoughts and reflections together with Abraham Afrim-Nahr from the Norwegian Center for Human Rights and Lovise Ribe, Executive Director of FIAN Norway.

Lovise Ribe

Lovise Ribe

Afrim-Nahr brought attention to the current Treaty discussions in the UN  – how can a Binding Treaty on Business and Human Rights be developed and implemented? There are still many unanswered questions, but a key issue is to figure out how to provide effective access to remedies.

Ribe had participated in this year’s UN Forum and told us that Norway did not take part in the Treaty discussions. Norway’s non-presence in this important process is in stark contrast to the country’s previous prominent role in the development of the voluntary guidelines on business and human rights (UN Guiding Principles on Business and Human Rights – UNGP). It was indeed “strange to be Norwegian in Geneva this year”, Ribe said.

Corporate Capture of Food and Nutrition Governance
The keynote speaker of the day was Flavio Valente, Secretary-General of FIAN International. He held a highly inspirational speech about the corporate capture of food and nutrition governance, and how the private sector is infiltrating all policy spaces and doing so progressively. He said that after the food crisis in 2007, landgrabs, corporate capture of water, and frontal attack of seeds became rampant and apparent.

Corporate conflicts of interest in public policy are jeopardizing peoples’ right to food and nutritional sovereignty. One of the examples given was the collapse of the UN Standing Committee on Nutrition (SCN) and its absorption into the more medicalized Scaling Up Nutrition (SUN) initiative, which currently has 123 businesses as members. Systemic causes of malnutrition remain unaddressed and local capacities to respond to malnutrition are minimized, privileging a global nutrition industry.

Valente also brought to attention how human rights involve obligations: states are duty bearers with the obligation to respect, protect and fulfill human rights. It is clear that the present economic model cannot guarantee the conditions for national governments to fulfill their human rights obligations, including the right to adequate food and nutrition.

Can collaborations be successful?
Liv Elin Torheim, the leader of the National Nutrition Council in Norway, argued that collaborations with the private sector may prove fruitful given certain circumstances. She said that Norway has succeeded in collaborating with the private sector in a salt partnership, where the industry is reducing the amount of salt in their products. There is also a plan to reduce the amount of saturated fat. Torheim pointed to the possible positives outcomes of cooperating with the private sector, but still noted the importance of not letting them set the standards or taking excessive control.

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide brought the discussion to an international level in his presentation about non-state actors in decision-making processes and how the quartette of governments, civil society organizations, corporations, and national human rights institutions interact. He said that civil society organizations play an important role in promoting the political will of governments in realizing human rights.

Commenting upon the issues raised, Gunnvor Berge from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, stated that she sees “glimmers of hope amidst all the challenges.” With the Sustainable Development Goals (SDGs) aiming to end hunger by 2030, she talked about the possibility of today’s generation being the first generation in history to experience zero hunger. The question, however, remains how this will be achieved. She challenged Valente on how to bring the agenda forward. Valente replied that is it important to stay angry.

Business as usual may lead to death
“I am angry. Business as usual may mean dying for people on the ground,” Valente said. He stated that we need a Binding Treaty on Business and Human Rights to end impunity. That corporate capture is putting human rights at great risk. That we need to be angry about corporate abuse.

With this strong call for action, the launch ended on a high note that inspired the participants to stay engaged in the fight for human rights. The event allowed for different view points on business and human rights to be discussed, but it is fair to say that Valente’s last words had a particularly strong impact on the audience.

The Norwegian launch of Right to Food and Nutrition Watch 2015 took place on 15 December at the Norwegian Centre for Human Rights. It was hosted by FIAN Norway, LEVE – Livelihood in Developing Countries from the University of Oslo and LEVE’s research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC).

To support the Binding Treaty on Business and Human Rights, see the Treaty Alliance’s website.

Cover Photo: Flavio Valente. Photographer: Kristin Slungård/FIAN Norway

Launch of the Right to Food and Nutrition Watch 2015

Posted on by

Welcome to the Norwegian launch of The Right to Food and Nutrition Watch –
Peoples’ Nutrition is Not a Business.

Time: Tuesday 15 December, 11:45 – 15.30
Place: Norwegian Centre for Human Rights, Cort Adelersgate 30 / Seminar Room Asbjørn Eide

FIAN Norway and LEVE – Livelihood in Developing Countries (UiO) are very happy to invite you to a seminar on Tuesday 15 December at the Norwegian Centre for Human Rights, where we will be launching the annual publication The Right to Food and Nutrition Watch.  This year’s
edition is entitled People’s Nutrition is not a Business. It focuses upon the corporate capture of governance, and exposes the impact of business operations on peoples’ livelihoods.

Prior to the launch we will provide a brief presentation of LEVE’ research group Food, Human Rights and Corporations (FoHRC), and share with you some highlights from this year’s UN Forum on Business and Human Rights.

Introduction by: Sidsel Roalkvam and Wenche Barth Eide, LEVE/FoHRC, University of Oslo.
Keynote Speaker: Flavio Valente, FIAN International, Heidelberg

Other speakers and commentators include:
Liv Elin Torheim – National Nutrition Council
Asbjørn Eide – Norwegian Centre for Human Rights
Thomas Mosberg-Stangeby, Ministry of Foreign Affairs

The seminar is organized by: FIAN Norway, LEVE, and LEVE’s research group FoHRC.
The event is open and free to everyone, but requires registration. Please register through this link!

For more information, please contact: marit.erdal@fian.no