Category: retten til mat i norge

12 timer er lenge å vente

Posted on by

Sykehjem bærer ordet hjem i seg. Men er sykehjemmet et hjem eller først og fremst en
arbeidplass? Er måltidene styrt etter de ansattes arbeidstid, snarere enn beboernes behov og rettigheter?

I Kosthåndboka – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, kan vi lese at nattefasten på sykehjem ikke bør overskride 11 timer. Det vil si at det ikke bør være mer enn elleve timer mellom kveldsmåltidet og frokosten. Dette er viktig fra et ernæringsståsted fordi måltidsrytmen på et sykehjem, inkludert nattefasten, kan påvirke ernæringssituasjonen for beboerne. Den Nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold påpeker blant annet:

Uhensiktsmessig måltidsrytme i institusjoner, som for eksempel ved lang nattefaste eller kort tid mellom lunsj og middag, medfører at pasienter og brukere ikke får mat når de trenger det, eller rekker å bygge opp god appetitt før neste måltid serveres.

Likevel er nattefasten ofte lengre enn 11 timer på norske sykehjem. Arild forteller oss i sin video at beboerne på sykehjemmet legger seg klokka ni om kvelden, og står opp klokka ni om morgenen: Det er lenge å ligge i sengen. Det er tolv timer. Det er ikke godt å få det til på noen annen måte, fordi sykepleierne er ferdige klokka ti.

Å få det til
Ofte begrunnes uhensiktsmessig måltidsrytme ved at det ‘ikke er så lett å få det til på en annen måte’. Strukturelle faktorer, som økonomi og de ansattes turnus, avgjør når og hvordan måltidene serveres.

I en studie utført ved over 550 sykehjem i Norge ble tidspress og mangel på personale angitt som årsak til at ikke alle beboerne fikk dekket sine behov for hjelp under måltidene. Det finnes eksempler på ildsjeler og innovatører på sykehjem som på eget initiativ tilrettelegger måltidene etter beboernes behov, for eksempel ved å forskyve middagen slik at den ikke er tett opptil lunsj. Men det kan ikke være slik at oppfyllelse av beboernes rett til fullgod mat og ernæring er avhengig av tilfeldigheter. Det må strukturelle endringer til.

Staten har nemlig i henhold til internasjonal menneskerettighetslov et ansvar for å respektere, beskytte, og innfri befolkningens rett til fullgod mat og ernæring. Retten er nedfelt i FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som Norge har ratifisert og dermed forpliktet til å følge.

Alle har rett til fullgod mat og ernæring, og eldre sykehjemsbeboere er i en særlig sårbar situasjon fordi de er avhengige av pleie og omsorg fra ansatte. For å sikre at alle sykehjemsbeboere får nyte godt av retten til fullgod mat og ernæring, må norske myndigheter styrke de ansattes kompetanse og kapasitet. Det må sikres at hver enkelt ansatt har forutsetninger for å bruke sin kompetanse i arbeidshverdagen, inkludert nok tid til å gi hver enkelt beboer et forsvarlig helsetilbud.

Å si sin mening
Medbestemmelse, ikke-diskriminering og empowerment er viktige menneskerettslige prinsipper. Vi skal ha mulighet til å kunne påvirke politikk som gjelder vår egen hverdag.

Det må derfor sørges for at eldre sykehjemsbeboernes stemmer blir hørt, og det må skje på beboernes egne premisser. Arild forteller: Bydelsutvalget var på besøk før vi skulle spise lunsj og spurte oss alle om vi likte maten, da svarte alle i kor. Ja den er god. Det er ingen som vil klage, og si de ikke liker maten, men får du de på tomannshånd så sier de sin mening.

 

“12 timer er lenge å vente” er en digital fortelling som hører til “Min mathistorie” – et samarbeidsprosjekt mellom FIAN Norge og Norske Kvinners Sanitetsforening. Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering har innvilget støtte til prosjektet. Les mer om retten til mat i Norge her.

Bilde: Brita Carina Nummedal

Min siste adresse

Posted on by

Vi har snakket med eldre sykehjemsbeboere om hvordan det er å bo på sykehjem i Norge i dag. De har fortalt oss sine mathistorier og sammen har vi laget video. Dette er den første av fortellingene.

– Sykehjemmet er den siste adressen for kvinnen i nittiårene. Etter å ha levd et langt liv der hun har jobbet og hjulpet andre, sier hun at det er vanskelig å ikke lenger føle at hun gjør nytte for seg. Hun sitter i rullestol og får ikke beveget seg mye, men er samfunnsengasjert og holder seg oppdatert ved å lese bøker og aviser.

Hun finner glede og mening i å lese avisen for de andre beboerne rundt frokostbordet, og forteller:

«Vi er fire som sitter rundt bordet. En er blind, en har hatt en hjerneblødning og har høyre arm i fatle, men hun har en levende venstre arm og et levende ansikt. Hun sitter på den ene siden av meg. På den andre siden sitter hun som ble blind for noen år siden. Men hun hører så godt, så når jeg får ristet brød, kan hun høre at jeg spiser. Når jeg har tygget fra meg, leser jeg avisoverskriftene for henne og vi har det veldig hyggelig».

Klikk på videolenken for å se og høre hele historien.

Historien viser at mat handler om så mye mer enn x antall kalorier og vitaminer, og at det å spise sammen er en sosial aktivitet som kan bidra til økt livskvalitet. Dette er noe som løftes fram i den nye Nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold, som ble lansert i 2017. Her står måltidsglede helt sentralt, og mat-, måltid- og ernæringssituasjonen for eldre blir viet spesiell oppmerksomhet. I planen står det at “mat og måltider bør brukes mer bevisst som selvstendige tiltak for å bidra til en aktiv og meningsfull tilværelse og for å forebygge ensomhet.”

Det å kunne delta, dele av sin kunnskap, og ha mulighet til å yte hjelp er forankret i FNs prinsipper for eldre:

Eldre skal forbli integrert i samfunnet, delta aktivt i utforming og gjennomføring av politikk som direkte angår deres velferd, og dele sine kunnskaper, ferdigheter og erfaringer med yngre generasjoner. Eldre skal ha anledning til å se på muligheter til å yte tjenester og hjelp til samfunnet og å yte frivillig hjelp på områder eldre har interesse for og er skikket til.

Gjennom meningsfull deltagelse rundt frokostbordet er det mer enn bare ernæringsmessige behov som blir dekket. Gode samtaler, intellektuell stimulering, trivsel, inkludering i fellesskapet og følelsen av at man kan være til nytte er vel så viktig – for både unge og gamle.

Min mathistorie er et prosjektsamarbeid mellom FIAN Norge og Norske Kvinners Sanitetsforening. Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering har innvilget prosjektmidler.
Les mer om retten til mat på norske sykehjem her.

Foto: Marit Erdal

Retten til mat i norske sykehjem

Posted on by

I Norge bor det drøyt 41 000 mennesker på sykehjem, noe som utgjør den største
institusjonsgruppen i landet. Underernæring er en stor utfordring i helse- og
omsorgssektoren, og det anslås at opp til 60% av eldre pasienter på institusjoner er
underernærte.

Pasienter på sykehjem er ofte avhengige av de ansatte for å kunne få dekket sine grunnleggende behov for mat og drikke. Den høye forekomsten av underernæring viser at det må tas aktive grep for å innfri de eldres rett til mat på sykehjem.

Menneskerettighetene er grunnleggende rettigheter som gjelder for alle i kraft av det å være menneske. De har spesielt fokus på sårbare grupper, og gjelder selvsagt også eldre på lik linje med alle andre. Både Helseminister Bent Høie og helsedirektør Bjørn Guldvog erkjenner begge at det foregår brudd på menneskerettighetene i norske sykehjem.

Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller
andre næringsstoffer forårsaker ugunstig effekt på kroppens sammensetning og funksjon.
Det finnes ulike typer underernæring, men underernæring som skyldes sykdom er den som oftest forekommer på norske sykehjem.

Underernæring forekommer i alle aldre, men eldre pasienter som bor på institusjon er spesielt
utsatt. Ifølge en ny rapport utgitt av Nasjonalt råd for ernæring er flere av utfordringene i sykehjem blant annet mangel på kompetanse, organisering, kvalitet, ressursutnyttelse og pasientsikkerhet.

Underernæring er enklere og mindre ressurskrevende å forebygge enn å behandle. For at underernæring på best mulig måte skal kunne forebygges, er det nødvendig med et tverrfaglig
samarbeid blant ansatte, tilrettelegging av pasientens behov, tilstrekkelig bemanning og økt
kompetanse innen ernæring.

Nasjonalt råd for ernæring etterlyser større fokus på ernæring i helse- og omsorgssektoren, samt et system for å følge opp ernæringsstrategier. Det etterlyses også at pasienters ernæringsstatus blir kartlagt og fulgt opp med målrettet behandling ved behov.

Artikkelen er skrevet av Ellen Wøien og Eline Jansen
Foto: Døli pleie- og omsorgssenter i Nittedal, Vinner av Gylne Måltidsøyeblikk

Retten til mat i sykehjem

Posted on by

I Norge bor det 41 000 mennesker i sykehjem, og de fleste av disse er eldre mennesker.  De går opptil 16 timer uten mat, og opptil 60% er underernærte.  Dette ønsker FIAN Norge å gjøre noe med.

I 2017 planlegger FIAN Norge å lage en en informasjonskampanje som formidler gode historier om hvordan retten til mat kan ivaretas i norske sykehjem. Kampanjen vil inneholde foto, tekst og digital historiefortelling.

Retten til fullgod mat og ernæring er nedfelt i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter og  i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Denne rettigheten gjelder for alle, inkludert i tilfelle av sykdom og alderdom.

Også i Norge finnes det mennesker som ikke får innfridd retten til fullgod mat og ernæring. Blant annet lever ca 41 000 mennesker i norske sykehjem; de fleste av disse er eldre i en særlig sårbar situasjon. Det viser seg å være store utfordringer knyttet til retten til mat for eldre i institusjon.

FIAN Norge mener det er essensielt at den enkeltes behov for pleie og omsorg betraktes ut ifra et menneskerettighetsperspektiv, hvor deltagelse, ikke-diskriminering og styrking av den enkelte står sentralt. Dette kan bidra til at enkeltmenneskets verdighet, integritet og selvbestemmelse ivaretas, og bidra til en god helhetlig omsorg, basert på individuelle behov. Rettighetsperspektivet har fått liten plass i diskusjoner om eldreomsorgen, og de menneskerettslige standardene har i liten grad blitt benyttet som del av rammeverket eldreomsorgen bygger på. Dette ønsker FIAN Norge å endre på!

Informasjonskampanjen vil gjennomføres i 2017, og være en del av et større arbeid for økt rettighetsfokus i eldreomsorgen.