Fem krav til oljefondet

Gang på gang blir det avdekket hvordan Statens Pensjonsfond Utland – Oljefondet – gjennom sine investeringer har bidratt til alvorlige menneskerettighetsbrudd og grov miljøskade. Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond med investeringer over hele verden. Ved andre kvartal 2014 var fondets markedsverdi på 5 478 milliarder NOK.

Oljefondet er investert i selskap som bygger Xayaburi-dammen i Laos. Dammen forårsaker uopprettelig skade på mangfoldet i Mekongelven og områdene nedstrøms.

Norske solidaritetsorganisasjoner har gjennom mange år jobbet med å sette diskusjonen rundt Oljefondet og Norges samfunnsansvar som eier og investor på dagsordenen. Et resultat av dette er fondets etiske retningslinjer. Retningslinjene legger til rette for uttrekk fra selskaper som bryter med grunnleggende menneskerettigheter og humanitære prinsipper, er ansvarlig for alvorlig miljøskade, bidrag til krig og konflikt, og andre grove brudd på grunnleggende etiske normer. Endringer i loven om SPU har sakte men sikkert styrket fokuset på miljømessig og samfunnsmessig bærekraftig utvikling, ansvarlig investeringsvirksomhet og eierskapsutøvelse. Dette er en positiv utvikling – på papiret.

På tross av denne forbedringen har ikke nyhetene om oljefondets svarte investeringer avtatt. Avsløringene blir tvert i mot stadig mer alvorlige. Annet er kanskje ikke å forvente når Oljefondets overordnede mål er høyest mulig avkastning (§2-1 ledd 1) og det overordnede målet for Norges eierskapsutøvelse er å sikre de finansielle interessene fastsatt for investeringsporteføljen (§2-2, ledd 1). Rettigheter og miljø blir dermed redusert til et annenrangs tema.

For norske solidaritetsorganisasjoner er langsiktig økonomisk utvikling ensbetydende med en bærekraftig miljø- og samfunnsmessig utvikling som respekterer grunnleggende rettigheter. Norge har et særskilt ansvar for å ivareta internasjonale forpliktelser som eier og investor i verdens største statlige investeringsfond.

FEM KRAV TIL OLJEFONDET:

– Ressursene til det etiske arbeidet i Oljefondet må styrkes, både i Etikkrådet og i Norges bank. Dette for å avverge at økonomiske hensyn trumfer etiske hensyn når vedtaksmyndigheten i observasjon- og uttrekksaker nå blir flyttet fra Finansdepartementet til Norges bank (NBIM)

– Norges Bank må sørge for at Oljefondet ikke bryter urfolksrettigheter. Vi krever at Norges Bank utarbeider et forventningsdokument, og en aktiv eierskapsstrategi for urfolksrettigheter i utsatte sektorer, forankret i internasjonale urfolksrettigheter.

– Større åpenhet om hvordan NBIM jobber for å unngå at Oljefondet ikke tjener penger på etikkbrudd. NBIM må pålegges større åpenhet om sitt aktive eierskap. Kontakt med selskapene i eierskapsdialogene og observasjonslister skal være offentlige og åpne. Forventningsdokumentene må utarbeides med et bredere informasjonsgrunnlag en selskapenes egenrapportering. Spesielt bør sivilsamfunnets, FNs spesialrådgivere og akademikeres vurderinger inkluderes. Oljefondet må aktivt bruke OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Retningslinjene er nedfelt i mandatet for forvaltning av oljefondet. Dessverre ser vi ved flere anledninger, som for eksempel i POSCO-saken, at NBIM heller motarbeider sentrale virkemidler for ansvarlig eierskap.

– Oljefondet må trekke seg ut av alle direkte og indirekte investeringer i selskaper som bryter med menneskerettighetene og FN-konvensjonene. Norge bør i første omgang utøve aktivt eierskap. Når dette ikke fører til tilfredsstillende endring er uttrekk eneste alternativ. Den norske stat har et samfunnsansvar både som eier og investor. Dette ansvaret må måles opp mot de forpliktelser vi har påtatt oss gjennom undertegning av internasjonale rammeverk for menneskerettigheter, miljø og bærekraftig utvikling.

– Oljefondet må trekke seg ut fra det Canadiske gruveselskapet GoldCorp. Fondet må videre bidra til opprydningsarbeidet og med oppreisning til lokalsamfunn i Mellom-Amerika som er berørte av GoldCorp sine gruveanlegg. Oljefondet investering i GoldCorp er et tydelig eksempel på at fokuset på rettigheter og miljø, samt de etiske retningslinjene, ikke veier tungt nok i oljefondets forvaltning. GoldCorp har gjennom mange år begått systematiske og omfattende brudd på grunnleggende urfolks- og menneskerettigheter, og de bryter egne bransjestandarder. Samtidig bidrar deres virksomhet til alvorlige miljøødeleggelser. At etikkrådet selv ikke anser selskapet som de verste i bransjen sier noe om omfanget og konsekvensene av våre skitne investeringer. GoldCorp er et eksempel på hvordan enkelte bransjer bør ekskluderes i sin helhet fra Oljefondets investeringer, og hvordan forhåndsvurdering av selskapers rettighets- og miljøprofil er ikke-eksisterende

Changemaker
FIAN Norge
Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS)
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)
Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom
Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

 

Foto: International Rivers.

Tobakksindustriens utnyttelse

Cecilia Selinas kronikk i Ny Tid den 23. mai belyser hvordan multinasjonale selskaper høster stor profitt på bekostning av lokale bønder og urbefolkning i Misiones, Argentina. Hun reiser debatten om tobakksindustrien og dens ødeleggende effekter på miljø og mennesker. Hun utfordrer norske myndigheter til å rette fokus på tobakksindustrien som et globalt miljøproblem og en industri som bidrar til å forverre livssituasjonen til bønder verden over.

Selinas synliggjør behovet for et lovverk som sikrer at ikke-statlige selskaper kan stilles til ansvar for brudd på menneskerettigheter i utlandet.

Stater som har ratifisert FNs Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) har forpliktet seg til å tilrettelegge for fysisk og økonomisk tilgang til tilstrekkelig mat. Dette innebærer at myndighetene må sette lokale bønders livsgrunnlag foran multinasjonale selskapers økonomiske interesser. Eksempelet fra Argentina er gjenkjennelig fra annen storindustri. Etablering av plantasjer som skal tilfredsstille markedet for sukker, biodrivstoff, soya (kraftför), osv, fører ofte til både landran og at lokalbefolkningen mister muligheten til å brødfø seg selv.

Eksempelet fra Misiones viser hvordan selskaper utnytter lokalbefolkningen og kan ende med å bryte menneskerettighetene uten å bli holdt strafferettslig ansvarlige. Dette er uholdbart og beviser at frivillige tiltak fra multinasjonale selskaper ikke er tilfredsstillende. For mange stater kan det være problematisk å håndheve menneskerettighetene overfor multinasjonale selskaper, blant annet fordi selskapene ofte besitter større ressurser og makt enn de statlige institusjonene, samt at statene er økonomisk avhengige av deres investeringer.

I Verdenserklæring om menneskerettigheten – alle menneskerettigheteres mor – står det at en “med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom […] å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt”.

I disse dager fører Norge i pennen forslag til en resolusjonstekst om menneskerettigheter i næringslivet. I stortingsmelding 19 som kom i våres, står det blant annet om forvaltningen av Oljefondet at ”det ikke foreligger holdepunkter for å kunne konstatere at ØSK-konvensjonen pålegger statene et ekstraterritorielt ansvar for å overholde rettighetsbestemmelsene.” Norge anerkjenne med andre ord ikke det rettighetsvernet som allerede finnes i ØSK-konvensjonen. Norge har uttrykt at de ønsker å styrke bruken av retningslinjer som allerede finnes. Signalene i stortingsmeldingen tatt i betraktning kan det likevel se ut som de ønsker å oppfordre multinasjonale selskaper til å legge industri i andre land enn hjemlandet, om de vil slippe strafferettslig ansvar for eventuelle brudd på menneskerettighetene. Det er jo her skoen trykker for en del av Oljefondets innvesteringer også.

FIAN støtter derfor Ecuadors ønske om en traktat som stiller næringslivet til ansvar for brudd på menneskerettighetene, også utenfor egne landegrenser.

Lovise Ribe og Tom Henning Bratlie
for FIAN Norge

Publisert i Ny Tid 30 mai 2014

Høringsuttalelse om oljefondet

FIAN Norge ønsker å takke for muligheten til å komme med synspunkter til Stortingsmelding 19 Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013. Vi er enige med Regjeringens vurdering av at samspillet og ressursbruken i arbeidet med ansvarlige investeringer bør styrkes. Det er likevel spesielt to forhold vi mener er problematiske med Stortingsmelding 19:

  1. Regjeringen anerkjenner ikke at FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter inkluderer et utenomterritorielt/ekstraterritorielt ansvar
  2. Nedleggelse av Etikkrådet

Utenomterritorielle menneskerettighetsforpliktelser

FIAN Norge avleverte i september 2013 en rapport til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I denne rapporten uttykte vi blant annet bekymring om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland gjennomføres i overensstemmelse med  Norges menneskerettighetsforpliktelser. Som gjengitt i Stortingsmelding 19, har FN kommet med følgende tilbakemelding til norske myndigheter (s. 91):

Komiteen uttrykker at den er betenkt over at de ulike tiltak Norge har iverksatt for å styrke arbeidet med samfunnsansvar knyttet til forvaltningen av SPU, ikke omfatter et institusjonalisert system for systematiske analyser av konsekvensene for menneskerettighetene av fondets investeringer. Komiteen anbefaler å sikre at Norges Banks investeringer i utenlandske selskaper som har virksomhet i tredjeland, blir gjenstand for omfattende analyser av investeringenes virkning for menneskerettighetene, både før investeringen og så lenge den varer.

Videre i Stortingsmeldingen står det (s. 91):

Imidlertid er det departementets vurdering at det ikke foreligger holdepunkter for å kunne konstatere at ØSK-konvensjonen pålegger statene et ekstraterritorielt ansvar for å overholde rettighetsbestemmelsene.

Regjeringen ønsker å endre fondets mandat, og ønsker presisering i mandates kapittel én. FIAN Norge er enig i nødvendigheten av en tydeligere målformulering i dette kapitlet. Vi anbefaler en ytterligere klargjøring av punkt b (s. 48):

b. SPU skal ikke være investert i selskaper som bryter med visse etiske minstestandarder og Norges menneskerettighetsforpliktelser.

Dette vil være i tråd med anbefalinger fra Senter for menneskerettigheter, som i dag ivaretar rollen som Nasjonal institusjon for menneskerettigheter: «Etikkrådet eller annen kontrollmekanisme må (…) gis mandat, kompetanse, myndighet og ressurser som sikrer uavhengig overvåking av om Norge gjennom forvaltningen av fondet overholder sine internasjonale forpliktelser» (s. 43).

Arbeidet med å sikre ansvarlige norske investeringer kan ytterligere styrkes ved at Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter – når deres nye mandat foreligger – rapporterer direkte til Stortinget om Norges utenomterritorielle menneskerettighets¬forpliktelser.

Etikkrådet må ikke legges ned

«Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at alle virkemidlene innen ansvarlig investeringspraksis, herunder observasjon og utelukkelse, bør samles i Norges Bank. Kriteriene for hvilke typer produksjon og atferd som skal gi grunnlag for utelukkelser, skal imidlertid fortsatt bestemmes av Finansdepartementet og forankres i Stortinget» (s 49).

FIAN Norge er sterkt uenig med Regjeringen i at alle virkemidler innen ansvarlig investeringspraksis bør samles i Norges Bank. Vi mener at beslutninger om utelukkelse må følge etiske og menneskerettslige kriterier – uavhengig av økonomiske vurderinger. Norges Bank må til enhver tid foreta økononomiske vurderinger. Det er derfor viktig at etiske og menneskerettslige vurderinger gjøres av en uavhengig instans utenom Norges Bank. Som Etikkrådet, mener vi at «beslutningene om utelukkelser ikke lenger behøver å tas av departementet» (s. 43).

I vårt høringsnotat i januar, skriver vi at Etikkrådet må være et selvstendig organ utenfor banken for å sikre en nasjonal overvåkingsmekanisme. Det er særdeles viktig at deres tilrådninger og vurderinger gjøres offentlig kjent. Etikkrådet har en viktig rolle for å sikre at norske myndigheter respekterer våre menneskerettighetsforpliktelser. Vi mener at det er avgjørende for troverdigheten at beslutninger om utelukkelse eller observasjon er basert på objektive kriterier og vurdert av et uavhengig organ som ikke er underlagt politiske eller økonomiske hensyn. Norske myndigheter bør derfor heller styrke Etikkrådets mandat ved at Etikkrådet får myndighet til å fatte beslutninger om uttrekk og observasjon. Etikkrådet må rapportere direkte til Finansdepartementet, hvor deres etiske mandat er forankret i det overordnede mandatet for fondet og de etiske retningslinjene. En annen løsning kan være at Etikkrådet er direkte underlagt Stortinget.

Disse anbefalingene står imidlertid ikke i kontrast til at utelukkelse blir en del av en integrert kjede av virkemidler i eierskapsutøvelsen av Norges Bank. Regjeringen mener at «[v]ed å legge ansvaret for å utelukke selskaper til Norges Bank vil en få en samlet kjede av virkemidler innen arbeidet med ansvarlige investeringer, herunder det etiske arbeidet» (s. 49). Finansdepartementet må legge til rette for et tettere samarbeid mellom Norges Bank og Etikkrådet, slik at man unngår problemene Strategirådet viser til ved at flere aktører innleder samtaler med de samme selskapene som Fondet har investert i.

Det er positivt at Norges Bank jobber systematisk og målrettet ift barns rettigheter. Samtidig er det problematisk at Norges Bank gir uttrykk for at de selv kan velge å fokusere kun på enkelte menneskerettigheter. Det må være like selvfølgelig at man sikrer ivaretakelse av alle menneskerettighetene. Norges Bank må sikre rutiner i forkant av investeringer slik at forvaltningen unngår å investere uetisk og bidra til at norske myndigheter bryter menneskerettighetene. Norges Banks rutiner må sikre en effektiv håndtering av FNs anbefaling om «et institusjonalisert system for systematiske analyser av konsekvensene for menneskerettighetene av fondets investeringer». Som et første steg kan Norges Bank kreve at selskaper de investere i har gjennomført human rights impact assessements.

Vennlig hilsen
Kristin Kjæret
Daglig leder FIAN Norge

Posted in SPU

Hva skjer med etikken i Oljefondet?

I høst leverte Strategirådet til Statens Pensjonsfond Utland en rapport om hvordan fondets ansvarlige forvaltning fungerer. Rådet foreslår omfattende endringer både i mandat og struktur i dagens forvaltning. Ansvarlig eierskap foreslås lagt inn som et kjernemandat og etikkrådet flyttet til Norges Bank. Hvordan bør det etiske forvaltningen av oljefondet fungere?

PB

Statssekretær Paal Bjørnestad innledet til debatt.
Foto: Tom Henning Bratlie/FIAN Norge

– Det blir ingen endringer i innholdet, bare i organiseringen, sa statssekretær Paal Bjørnestad i en debatt om temaet i Oslo i dag, i regi av Polyteknisk forening og Kirkens Nødhjelp. Han påpekte også at det vil bli mer åpenhet enn det er i dag.

Medlem i Strategirådet, Idar Kreutzer brukte tannkremtube-metaforen om det han mener er fondets økende åpenhet. – Tannpastaen er på vei ut av tuben. Det er ingen vei tilbake.

Innspillene fra salen samlet seg mye rundt bekymringene for at nettopp åpenheten vil bli mindre om det etiske ansvaret blir flyttet inn under bankens eget mandat.

Øvrige paneldeltakere var Marianne Marthinsen (AP), stortingsrepresentant, nestleder Finansfraksjonen og Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP. Ordstyrer var journalist i Klassekampen, Emilie Ekeberg.

Les Strategirådets rapport og de ulike høringsinnspillene her.

Og se hele debatten her (fra Polyteknisk forening):

 

– Hvorfor vil Norge legge ned Etikkrådet?

– Norge bør være et forbilde, sier menneskerettighetsekspert Virginia Bras-Gomes.

Finansministeren vil legge ned Etikkrådet. Statssekretær Paal Bjørnestad mener det er behov for å overvåke Oljefondets investeringer med tanke på menneskerettighetsbrudd, og at Norges Bank fint vil kunne gjøre de vurderingene selv. Bankens mandat er samtidig å gi fondet så stor avkastning som mulig.

B og G

Statssekretær Paal Bjørnestad møtte Virginia Bras-Gomes fra ØSK-komitéen (FN) mandag formiddag.

Som medlem av Konvensjon om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter (ØSK), er Norge forpliktet til å legge fram en rapport hvert femte år, for en ekspertkomité (ØSK-komitéen), der Bras-Gomes sitter. Her de forteller de hvordan de håndterer forpliktelsene i konvensjonen.

Sist november var Norge oppe til høring i komitéen. Etter høringen sist høst, ga komitéen uttrykk for bekymring overfor Norges holdninger til forpliktelsene ØSK gir.
Gomes er for tiden i Oslo, og var i møte med statssekretær Bjørnestad mandag morgen (7. april). – Jeg forstår ikke hvorfor Norge vil legge ned en ordning som andre land ser opp til, sa hun til Bjørnestad.

– Selv om Etikkrådet legges ned og dets oppgaver flyttes inn under selve banken, vil de etiske retningslinjene stå fast, svarte Bjørnestad.
Få med deg filmen GoldFever, fra Goldcorps gullgruve i Guatemala. Filmen viser hvordan noen av Norges investeringer kan påvirke lokale samfunn rundt i verden.

https://www.facebook.com/events/1457632374469690/

Høringsuttalelse om ansvalig investeringspraksis i SPU

FIAN Norge ønsker å takke for muligheten til å komme med synspunkter til forslagene som Strategirådet har gitt i sin rapport Ansvarlig investeringspraksis og Statens pensjonsfond utland (SPU). Vi mener det er svært viktig at fondets ansvarlige investeringspraksis styrkes betraktelig. Det er derfor både positivt og nyttig at Finansdepartementet har satt i gang denne prosessen, og vi ser med spenning frem til den kommende stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond som legges fram våren 2014. FIAN Norge er medlem av Forum for Utvikling og Miljø (ForUM). Vi stiller oss bak deres høringsinnspill.

FIAN Norge avleverte i september 2013 en rapport til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I denne rapporten uttykte vi blant annet bekymring om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland gjennomføres i overensstemmelse med  Norges menneskerettighetsforpliktelser. I etterkant av Norges høring, har FN kommet med følgende tilbakemelding til norske myndigheter:

  1. The Committee is concerned that the various steps taken by the State party in the context of the social responsibility of the Government Pension Fund Global have not included the institutionalization of systematic human rights impact assessments of its investments.

The Committee recommends that the State party ensure that investments by the Norges Bank Investment Management in foreign companies operating in third countries are subject to a comprehensive human rights impact assessment (prior to and during the investment). (…) The Committee draws the attention of the State party to its statement on the obligations of State parties regarding the corporate sector and economic, social and cultural rights (E/2012/22, annex VI, section A).

 

Mandat

Strategirådets rapport bygger på en altfor snever forståelse av mandatet til Statens pensjonsfond utland, den finansielle avkastningen blir enerådende. Dette er ikke i samsvar med Mandat for Statens pensjonsfond utland §2.1, som understreker at forvaltningen må være «i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper for ansvarlig investeringsvirksomhet».

Likefullt slutter vi oss til Strategirådets anbefaling om å klargjøre fondets mandat. Det er spesielt viktig at mandatet inkorporerer FNs forståelse av staters menneskerettslige forpliktelser, også gjennom investeringer utenfor Norges grenser. Vi forventer at den kommende stortingsmeldingen svarer på FNs anbefaling ovenfor.

Etikkrådet bør gis større myndighet

FIAN Norge er sterkt uenig med Strategirådet i deres anbefaling om at uttrekk og observasjon skal integreres i Norges Bank. Etikkrådet må være et selvstendig organ utenfor banken for å sikre en nasjonal overvåkingsmekanisme. Det er særdeles viktig at deres tilrådninger og vurderinger gjøres offentlig kjent.

Likevel mener vi at Strategirådet med rette peker på en del utfordringer med dagens institusjonelle løsninger. Etikkrådet har en viktig rolle for å sikre at norske myndigheter respekterer våre menneskerettighetsforpliktelser. Vi mener at det er avgjørende for troverdigheten at beslutninger om utelukkelse eller observasjon er basert på objektive kriterier og vurdert av et uavhengig organ som ikke er underlagt politiske eller økonomiske hensyn. Norske myndigheter bør derfor styrke Etikkrådets mandat slik at Etikkrådet får myndighet til å fatte beslutninger om uttrekk og observasjon. Etikkrådet må rapportere direkte til Finansdepartementet, hvor deres etiske mandat er forankret i det overordnede mandatet for fondet og de etiske retningslinjene.

Alle menneskerettigheter er like viktige

Strategirådet viser ikke til de pågående prosessene internasjonalt for å tydeliggjøre både næringslivets og staters menneskerettslige ansvar ift investeringer. Det er problematisk at Norges Bank gir uttrykk for at de selv kan velge å fokusere kun på enkelte menneskerettigheter. Det er selvfølgelig positivt at Norges Bank jobber systematisk og målrettet ift barns rettigheter. Det bør være like selvfølgelig at man sikrer ivaretakelse av alle menneskerettighetene.

FN kritiserer Norge for manglende fokus på menneskerettigheter

Etter kritikk fra ForUM og FIAN har FN bedt Norge om å skjerpe aktsomheten for medvirkning til menneskerettighetsbrudd når Oljefondet investerer i utlandet.

Den 21. november måtte Norge svare for menneskerettighetenes tilstand i Norge til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, den såkalte ØSK-komiteen. FIAN Norge og ForUM var til stede på dette møtet i Geneve for å presentere to skyggerapporter om Norges uetiske og kontroversielle investeringer gjennom Oljefondet, som er verdens største statlige fond, og Opplysningsvesenets fond, som er knyttet til Den Norsk Kirke. Her finner du ForUMs rapport og FIANs rapport.

Finansminister Siv Jensen.  Foto: Fremskrittspartiet/Flickr

Finansminister Siv Jensen.
Foto: Fremskrittspartiet/Flickr

Saken har blitt plukket opp av media, se E24 som skriver at FN krever at oljefondet skjerper krav til selskaper og hør innslaget på NRK Dagsnytt 3. desember (ca 15 min ute i sendinga). 

Under eksamineringen av Norge fulgte FN-komitéens medlemmer opp ForUMs og FIANs rapporter, og utfordret den norske delegasjonen på hvordan Norge ivaretar det store ansvaret som hviler på Norge som eier og som en viktig internasjonal aktør i arbeidet for å fremme menneskerettighetene.

Under eksamineringen svarte i midlertidig Finansdepartementet på vegne av norske myndigheter at de ikke anerkjenner at FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter skal pålegge Norge forpliktelser i forvaltningen av Oljefondet. Norge valgte derfor å la være å svare på flere spørsmål fra komiteens medlemmer.

Mandag denne uken publiserte ØSK-komiteen sine anbefalinger til norske myndigheter. Komiteen uttrykker her bekymring for Oljefondets manglende strategi for å begrense risikoen for menneskerettighetsbrudd i de selskapene Oljefondet investerer i.  Komiteen anbefaler derfor Norge å innføre et styringsverktøy som systematisk vurderer menneskerettslige utfordringer før og etter man gjør investeringer i nye selskaper. På den måten kan man forebygge og hindre at Oljefondet bidrar til å gjøre skade.

Rapporten støtter utvetydig OECDs nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i Norge sin slutterklæring som også anbefaler at Norge vedtar politikk og tiltak for å hindre at norske selskaper bidrar til å bryte menneskerettigheter i utlandet. Kontaktpunktet viser til de folkerettslige forpliktelsene som påhviler Norge når det gjelder næringslivet og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

ForUM og FIAN forventer nå at finansiminister Siv Jensen tar tak i dette.

Denne artikkelen er først publisert på nettsidene til Forum for utvikling og miljø.

– Norge må ikke være så statiske!

Det er beskjeden fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Den 21. november måtte Norge svare for menneskerettighetenes tilstand i Norge. Norge forvalter verdens største statlige fond. Komitéen understreket derfor det store menneskerettslige ansvaret som hviler på Norge. De ønsket samtidig å vite hvordan Norge, gjennom Oljefondet, ønsker være en viktig pådriver for å styrke menneskerettighetene globalt. Norske myndigheter, ved Finansdepartementet, svarte kort og udiplomatisk at de ikke anser ØSK-komitéen for rette instans å diskutere Oljefondet. Etter lunsj forsøkte Utenriksdepartementet å pakke kommentarene penere inn – uten å anerkjenne at Norge har menneskerettslige forpliktelser i forvaltningen av Oljefondet. 29. november får vi vite hva FN mener.

Du kan se eksamineringen av Norge her.

Sivilsamfunnet krever forrang for menneskerettigheter

Av Mia Vanessa Henriksen

– Aksept og implementering av staters ekstraterritoriale forpliktelser vil spille en nøkkelrolle i å regulere globalisering. I dag er vi vitne til en erosjon av de politiske prestasjoner som er gjort de siste 20 årene. Denne konferansen har evaluert og behandlet de mange alvorlige hullene i beskyttelsen av menneskerettighetene. Dette har skjedd i takt med globaliseringen, sier Rolf Künnemann, FIAN International.

Han, jeg og mer enn 140 personer fra ulike sivilsamfunnsorganisasjoner rundt om i verden var 25.-26. juni samlet i Wien i anledning 20-årsjubileet for Verdenskonferansen om menneskerettigheter og den tilhørende Wien-erklæringen og handlingsplanen utgitt den 25. juni 1993. Konferansen bar navnet Wien+20. En fremtidsrettet erklæring ble vedtatt med bred støtte, og det ønskes at en tredje verdenskonferanse skal benytte erklæringen i 2018 – 25 år etter den siste verdenskonferansen.

Wien+20-erklæringen understreker en forrang for menneskerettigheter, spesielt i forhold til næringslivsinteresser. Respekt, beskyttelse og oppfyllelse av alle menneskerettigheter er alle staters ansvar. Til tross for framgangen i beskyttelsen av menneskerettighetene ser man at visse interesser, særlig bedrifters interesser, blir beskyttet, selv i multilaterale fora og avtaler. Dette utgjør en trussel, spesielt for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som fortsatt mangler tilstrekkelige former for juridiske sanksjoner i forhold til andre juridiske regimer som internasjonal handelsrett.

Se FIAN Internationals bilder fra Wien + 20 her.

Wien+20-konferansen uttrykte også dyp bekymring over den økende kriminalisering av, og angrepene på menneskerettighetsforsvarere – inkludert flyktninger og innvandrere – og den økende utnyttelse av kvinner i sammenheng med den globale kapitalismen. Realisering av kvinners rettigheter og likestilling, sammen med retten til å leve fri fra diskriminering, er et nøkkelgrunnlag for menneskerettigheter.

Konferansen fordømmer brudd på retten til mat og ernæring som fører til sult, feilernæring og relaterte sykdommer. De som oftest rammes av sult er småskala matprodusenter, marginaliserte urbane og rurale arbeidere, diskriminerte sosiale grupper, arbeidsløse og deres familier. Konferansen oppfordrer stater til å føre en politikk som respekterer, beskytter og innfrir individers, gruppers og folks tilgang til tilstrekkelig ernæring, rett til grunnleggende ressurser (jord, vann, frø, kreditt), arbeidsplasser og anstendig levelønn, viktige offentlige tjenester (vann, sanitær, utdanning, helsetjenester), sosial beskyttelse og sosial trygghet, inkludert grunnleggende inntekt, i tråd med matsuverenitetsrammeverket.

Det er store hull i beskyttelsen av menneskerettighetene som oppstår fra det faktum at mange stater fortsatt tolker sine forpliktelser til å gjelde kun, eller først og fremst, innenfor egne grenser, til tross for at menneskerettighetene er universelle rettigheter. Uten aksept og gjennomføring av ekstraterritoriale forpliktelser, kan menneskerettighetene ikke være universelt realisert, de kan heller ikke spille en betydelig rolle i reguleringen av globaliseringen.

Wien+20-erklæringen krever ansvarlighet og bindende regulering av transnasjonale selskaper og mellomstatlige organisasjoner og minner stater om sine menneskerettslige forpliktelser i forbindelse med internasjonalt samarbeid og assistanse.

Statens pensjonsfond utlands (SPUs) investeringer i det canadiske selskapet Goldcorp er et aktuelt eksempel på viktigheten av at stater bindes av ekstrateritorielle forpliktelser for næringsvirksomhet, eller investeringer i næringsvirksomhet i andre land. FIAN Norge jobber aktivt for at Norge gjennom SPU skal trekke seg ut av selskapet som bryter menneskerettighetene i Marlingruven i Guatemala.

FIAN Norge, sammen med FIAN International ønsker erklæringen velkommen, og ber om at verdenssamfunnet er sine menneskerettslige forpliktelser bevisst.