Innspill til norske myndigheter om Food Systems Summit

Sammen med Wenche Barth Eide og Liv Elin Torheim presenterte Arvid den 9. mars et innspill til den interdepartementale arbeidsgruppa som følger FSS. Lise Albrechtsen fra UD ledet møtet. Det er imidlertid en representant for et annet departement som skal være Member State Dialogue Convenor for Norge. Det har de ikke greid å bestemme enda, i motsetning til de andre nordiske landene og et hundretalls andre land i verden… Convenor skal organisere og lede de nasjonale konsultasjonsprosessene som skal gå forut for FSS. Vi kan godt være litt bekymret over at Norge enda ikke har fått organisert seg til å utnevne en ansvarlig for prosessen, det sier kanskje noe om effektiviteten eller prioriteringene i LMD…

Innspillet, som også Siri Damman var med på å utforme, ble sendt på forhånd, og på møtet gikk vi igjennom våre punkter. Det ble godt mottatt og diskusjonen var konstruktiv og informert. Det er imidlertid usikkert hva de vil gjøre med det, og/eller om de vil samle seg om en holdning/strategi/plan i forhold til FSS. Vi ble enige om å holde kontakten…
Arvid

Innspillet:

Konseptnotat:
Hvordan kan Norge påvirke FSS prosessen for å fremme menneskerettighetene generelt og retten til mat spesielt

Utgangspunkt: En av de viktigste betingelsene for å kunne skape bærekraftig utvikling og bekjempe sult og feilernæring, er at kunnskap og kapasitet rundt menneskerettigheter – her særlig ØSK-rettighetene inkludert retten til mat og helse – blir systematisk styrket.[1]

Mål: Å nå fram med både en styrking av menneskerettighetsperspektivet som en bærebjelke i hele FSS-arbeidet, og å fremme en konkret metode for å styrke retten til mat i stor skala på landnivå.

Utfordringer:

Hvilke muligheter foreligger for en seriøs og helhetlig tilnærming til menneskerettighetene som game changer fra FSS gitt den motstanden som har vært og er fra mange hold? Er det et nytt «mulighetsvindu» som åpner seg gjennom at alle de fem handlingsporene er forventet å bygge på human rights?

I hvilken grad kan også sivilsamfunnets nylig annonserte boikott av FSS åpne for at enkelte medlemsstater kan få gehør for en anmodning til generalsekretæren og hans team om nå å bruke og styrke sitt fulle apparat for slik tilrettelegging?

Hvor forberedt er FNs utviklingsorganisasjoner for å håndtere en slik game changing solution fra FNs side og hvilke erfaringer finnes fra tidligere?

SYSTEMISK NIVÅ: HVA FINNES OG HVA BØR GJØRES?

  • Norge bør aktivt fremme retten til mat i diskusjonene omkring slutterklæringen som skal legges fram for pre-summit i Roma i juli.
  • Man bør i størst mulig grad støtte opp om arbeidet som Spesialrapportøren for retten til mat, Michael Fakhri gjør i FSS-prosessen. Viktig å notere hans helt uavhengige posisjon under Menneskerettighetsrådet. Spesialrapportørens oppgaver omfatter både studier av retten til mat i enkeltstater etter invitasjon, og generelle betraktninger og analyser omkring denne rettigheten.
  • Faglig kapasitet i FN for øvrig på retten til mat som menneskerettighet finnes allerede godt etablert i FAO. I 2006 ble «the Right to Food Unit» etablert med en kompetent stab som delvis hadde fungert som sekretariat for medlemslandenes utarbeidelse av de frivillige retningslinjene for retten til mat. The Right to Food Unit – senere Team –utviklet bl.a. viktige verktøy for tilrettelegging for retten til mat til bruk for interesserte myndigheter og andre stakeholders[2].
  • Norge bør også fremme forslag om at Sekretariatet for CFS – FNs Komite om verdens matsikkerhet – etablerer et minimum av profesjonell kapasitet på menneskerettigheter.[3] Dessuten bør Kontoret for Høykommissæren for menneskerettigheter foreslås trukket inn som fast UN medlem av CFS.
  • Norge bør ha et langsiktig perspektiv, utover FSS-prosessen, og fremme tiltak for å bygge kompetanse på menneskerettigheter i samband med utviklingspolitikk. Forfatterne av dette notatet har tro på mulighetene som ligger i en rammelov – ‘Framework Law’ – som åpner for koordinert innsats i faser der man kan gjennomføre enkeltprosjekter innenfor en større ramme der andre komponenter vil videreføres gradvis under en langsiktig tidsplan. Slik lov er anbefalt i Generell kommentar nr. 12 fra Komiteen for ØSK[4] og er også diskutert som en mulighet i CFS-HLPE Nr. 4 om Social Protection for Food Security.  [5]
  • Samtidig blir det viktig å trekke inn industrien, spesielt næringsmiddelindustrien. FNs prinsipper om menneskerettigheter i næringslivet og statens rolle i reguleringer (UN Guiding Principles on Buiness and Human Rights) bør brukes maksimalt og på en konstruktiv måte i erkjennelse av at industrien er og vil være en medspiller for retten til fullgod mat. Dessverre ser vi at dette ikke skjer i dag. Industrien og dens lobbyorganisasjoner har ofte motsatte interesser av småbønder og deres organisasjoner, noe som reflekteres i det formaliserte sivilsamfunnets boikott av FSS. Det ligger store muligheter i bruken av Guiding Principles, og i prinsippene om aktsomhetsanalsyser  (due diligence) av konsekvenser for utvalgte menneskerettigheter.  Dessverre ser vi at disse verktøyene ikke brukes tilstrekkelig, på tross av det store antall eksempler på krenkelser av rettigheter bl.a. ved uetisk reklame til barn.   Ville f.eks. Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv under OECD-retningslinjene for menneskerettigheter kunne mobiliseres til et initiativ i denne sammenhengen?

PÅ BAKKENIVÅ:  EN «GAME-CHANGING SOLUTION»?

  • Et viktig aspekt må være å fremme rettferdig fordeling av ressurser. Bruk av retten til mat i stor skala bør fremmes gjennom programmer som aktivt bruker Retningslinjene for retten til mat og en menneskerettighetsbasert tilnærming for kapasitetsbygging av relevante institusjoner og etablering av normative og standardiserende instrumenter, og levering av teknisk bistand i politiske, juridiske, institusjonelle og koordineringsspørsmål.  Et forslag om retten til mat som en «game-changing solution» kan med fordel bygge på erfaringene fra det norsk-finansierte FAO-prosjektet GCP/GLO/3214/NOR[6] gjennomført 2011-2017. En 2-sidig oppsummerings-brosjyre vedlagt.
  • Dette krever et løft for FNs kapasitet til å rådgi medlemslandene for gjennomføringen av en slik game changing solution. FAO har som nevnt utviklet materialer og verktøy av høy faglig kvalitet[7], men kan trenge å styrke og utvide sin kapasitet, fortrinnsvis i symbiose med OHCHR, og når hensiktsmessig med andre relevante utviklingsorganer som f.eks. WHO. Det ville være viktig å bygge videre på materialet som allerede foreligger (se over), for ytterligere tekniske hjelpemidler eller verktøy for tilpasning til nasjonale institusjoner, policy, lovgiving og kapasitetsutvikling. Bl.a. vil det kunne bli behov for sammenhold mellom rettighetsnormer og prinsipper i relasjon til flere av rapportene fra CFS-HLPE (High-Level Panel of Experts), ikke minst nr. 15 med sin nytenkning omkring selve matsikkerhetsbegrepet der både bærekraft (sustainability) og folks egen kapasitet og deltakelse (agency) foreslås som egne komponenter i begrepet.
  • En bør også klart understreke den vedtatte «dynamiske» forståelsen av en tiltakende rolle for staten gjennom å forpliktelser til å respektere, beskytte, og tilrettelegge og/eller oppfylle retten til mat, alt etter omstendigheter og behov. Dette vil også kunne ta brodden av motstand bygget på en naiv og forfeilet oppfatning av at retten til mat innebærer at staten er forpliktet til å dele ut gratis mat til alle.

PÅ LENGRE SIKT: HVORDAN SIKRE EN BÆREKRAFTIG GAME CHANGER I DENNE SAMMENHENG?

  • En betingelse fra giverland inkl. Norge for støtte til FAOs arbeid med videre operasjonalisering av Retningslinjene for retten til mat i 2004, har vært en forventning om at FAO etter hvert selv skulle komme med rettighetsbasert tilnærming til retten til mat i sitt eget program og budsjett. Så har ikke skjedd. Med den «tørken» som en har gradvis notert rundt retten til mat i forhold til den positive utviklingen i det første millenniumstiåret, ville også en anbefaling fra FSS alene kunne lide samme skjebne.
  • Hvis en slik anbefaling derimot kunne få en politisk forankring i FAOs nye strategiske plan fra 2022, kunne dette sikre at en ide om retten til mat som en game changing solution kunne utvikles videre på en bærekraftig måte.
  • Vi har tro på at et utspill fra noen likesinnede land på feltet (for eksempel de som var med i det norskfinaniserte prosjektet) kunne bevege FAOs Råd til å fremme forslag om en egen post for å styrke retten til mat på landnivå.
    Vi har her fokusert på FAO, men med kravet fra FSS om en bred deltakelse fra alle sektorer må liknende føringer også gjelde for andre av FNs organer av relevans for matsystemer og ernæring.
  • Et slikt initiativ vil kunne knytte FSS anbefalingene til en ny giv i FN for å realisere Kofi Annans reformprogram fra omkring tusenårsskiftet: Å aktivt integrere menneskerettighetene, spesielt de økonomiske og sosiale, i arbeidet til FNs utviklingsorganer, i tillegg til i fredsskapende virksomhet.

[1] Ikke minst prosessen rundt Voluntary Guidelines on Food Systems and Nutrition har vist at både grunnkunnskaper og forståelse av menneskerettigheter i FN-sammenheng er på et bunn-nivå blant et stort antall av delegater. De som aktivt motarbeider alt som smaker av menneskerettigheter har derfor en relativt lett oppgave spesielt når ekspertise fra sivilsamfunnet samtidig blir ignorert eller ikke tatt hensyn til som i tilfellet med VGFSyN.

[2] Se www.fao.org/right-to-food.  Ikke minst Right to Food Methodological Toolbox.

[3] At CFS-HLPE 15 og noen andre av HLPEs rapporter er klare på en menneskerettslig tilnærming bør utnyttes men innebærer ikke selv kontinuitet i faglig ekspertise på dette, da hver rapport er utarbeidet av et ad hoc sammensatt prosjekt team (for nr. 15 som en del av HLPEs nåværende styringsgruppe).

[4] Generell kommentar nr. 12 om retten til fullgod mat anfører: States should consider the adoption of a framework law as a major instrument in the implementation of the national strategy concerning the right to food. The framework law should include provisions on its purpose; the targets or goals to be achieved and the time-frame to be set for the achievement of those targets; the means by which the purpose could be achieved described in broad terms, in particular the intended collaboration with civil society and the private sector and with international organizations; institutional responsibility for the process; and the national mechanisms for its monitoring, as well as possible recourse procedures. In developing the benchmarks and framework legislation, States parties should actively involve civil society organizations (GC12, paragraph 29).

[5] Et konkret eksempel på en slik rammelov er utarbeidet av Parlamento Latinoamericano y Caribeno: http://parlatino.org/wp-content/uploads/2017/09/derecho-alimentacion-soberania-ing.pdf

[6] Prosjektnavn: Integrating the Right to Adequate Food and Good Governance in National Policies, Legislation and Institutions. Flere detaljer om fire av prosjektene finnes i en teknisk statusrapport fra 2014-15 (kan ettersendes).

CFS vedtar Volontary Guidelines on Food Systems and Nutrition

av Arvid Solheim

På Committee on Food Security sitt 47. møte 8-11.2 ble endelig Voluntary Guidelines for Food Systems and Nutrition vedtatt.  Forhandlinger som har pågått i over fire år kom endelig til sin konklusjon.  VGFSyN som de kalles, inneholder en rekke gode retningslinjer og anbefalinger som medlemslandene og relevante institusjoner kal bruke i sitt arbeid for å sikre befolkningen matsikkerhet og tilstrekkelig og god ernæring.  Temaer som under- og feilernæring, overvekt og funksjonelle matsystemer diskuteres.  Det er et omfattende dokument, som er ment å bidra til oppfyllelsen av Bærekraftsmålene og UN Decade on Action on Nutrition. 

Dokumentet vil være verdifullt, ikke minst siden det er vedtatt ved konsensus av CFS, og det må bli et særdeles viktig innspill til Summit on Food Security 2021 (FSS) som vil bli avholdt til sommeren.  Imidlertid inneholder det også en rekke beklagelige svakheter.   Dette gjorde at Civil Society Mechanism (CSM) [1]ikke kunne gi sin støtte til godkjenningen av dokumentet.  Hovedsvakheten er at menneskerettighetsperspektivet er for lite utviklet.  Viktigheten av Retten til mat omtales flere steder, men det mangler mye på helhjertet operasjonalisering av prinsippet.   Under forhandlingene var det spesielt USA som arbeidet for å svekke menneskerettighes-aspektet i teksten, og Spesialrapportøren for Retten til mat, Michael Fakhri pekte i et brev til CFS at dette svekker menneskerettighetenes status som universell internasjonal lov.  Dette er et tegn på en foruroligende tendens i internasjonale prosesser for tiden.   CSM peker også på at dokumentet tar ikke opp privat sektor sin stadig sterkere rolle i nasjonale og internasjonale matsystemer, og hvordan multinasjonale korporasjoner styrer mer og mer av verdensmarkedet, fra jord til bord.
Covid 19-krisen har gjort det tydelig hvor presserende nødvendig det er med grunnleggende forandringer i de internasjonale matsystemer, hvor bærekraft blir løftet fram som et grunnleggende prinsipp, og der stater får anledning til selv å utforme sine landbruks- og ernæringspolicyer, uten å bli presset av multinasjonale selskaper som ønsker å ta kontroll over stadig større del av både produksjon og omsetning.

En unik ressurs som CFS har, er High Level Panel of Experts, som regelmessig kommer med grundige, analytiske rapporter på forskjellige undertemaer innenfor den generelle diskusjonen om matsikkerhet.  Før dette møtet presenterte de sin rapport #15, som heter «Food security and nutrition: building a global narrative towards 2030”[2]

 Det er et glimrende stykke arbeid utført av ledende internasjonale forskere.  Bygget på en analyse av retten til mat og hvordan menneskerettighetene må være en bærebjelke i arbeidet, gir den veldig konkrete innspill til hva som skal til for å nå bærekraftsmål 2, samtidig som vi kjemper mot de ødeleggende virkningene av COVID 19.   Dessverre ble rapporten ikke  tilstrekkelig brukt av de nasjonale delegasjonene, men vi kan håpe at den blir brukt flittig under forhandlingene om FSS.
FIAN Norge vil følge med i de samtalene og forhandlingene som vil finne sted utover våren, opprettholde en tettest mulig dialog med norske myndigheter/forhandlere, og samarbeide med internasjonale partnere for å forsøke  å påvirke prosessen i en positiv retning. 


[1] CSM er en allianse av en lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner, sosiale bevegelser og urfolksorganisasjoner. Se http://www.csm4cfs.org/the-csm/

[2] http://www.fao.org/3/ca9731en/ca9731en.pdf

Godt møte med FNs spesialrapportør om ekstrem fattigdom Philip Alston

I samarbeid med Norsk Senter for menneskerettigheter arrangerte FIAN Norge åpent/elektronisk møte om sult og underernæring 4.11.2020. FNs nylig avgåtte Spesialrapportør på ekstrem fattigdom, Philip Alston snakket om sin avslutningsrapport, som inneholder sterke angrep på verdenssamfunnets arbeid for å redusere fattigdom. Han viste også hvordan COVID-19 gjør ting verre, og at 250 millioner mennesker risikerer å havne i akutt sult, stikk i strid med bæregraftsmålene.
Vi hadde fått fire sterke innledere til å komme med korte kommentarer til Alstons hovedinnlegg:
Margret Vidar, FAO;
George Gray Molina, UNDP Bureau for Policy and Programme Support;
Siri Damman, FIAN Norge og Regnskogfondet,
Dean Jolliffe, Development Economics data Group, Verdensbanken

Møtet var svært vellykket, med mer enn 30 deltagere via Zoom.
Et lydopptak av det som ble sagt kan du finne på:

 audio_only.m4a

Umiddelbart etter møtet gjennomførte FIAN sitt årsmøte for 2020. Se

https://www.fian.no/wp-admin/upload.php?item=3904

Vellykket årsmøte 2020

FIAN Norges årsmøte 2020 ble avholdt 4. november 2020 kl 1800 på Senter for Menneskerettigheter i Oslo og på Zoom.

I forkant av møtet organiserte vi et Webinar med Philip Alston og andre innledere om “Sult og ekstrem fattigdom”.     Webinaret var en suksess med over 30 deltagere. Et lydopptak av innlederne kan du finne på en annen sak på disse nettsidene.

12 medlemmer deltok på årsmøtet.

På møtet ble følgende styre valgt:
Styreleder til neste årsmøte; Arvid Solheim.

Medlemmer valgt for to år:
Siri Damman,
Trond Sæbø Skarpeteig,
Guise Camacho.

Styremedlemmer valt for perioden fram neste årsmøte:
Elisabeth Karlsen Dogan,
Aksel Tømte,
Kristin Kjæret.

Varamamedlemmer valgt for to år:
Elisabeth Ng Landal,
Siyamali Gananathan.

Du kan finne det offisielle referatet fra Årsmøtet her.


THE WORLD IS FAILING IN REDUCING EXTREME POVERTY AND HUNGER!

In collaboration with the Norwegian Center for Human Rights, FIAN Norway arranges a webinar on the deplorable trends in the global efforts against hunger and malnutrition. Former UN Special Rapporteur on Extreme Poverty, Philip Alston, presents his closing report, in which he makes strong attacks on the world community’s work to reduce poverty. The UN’s Sustainability Goals were adopted by all the countries of the world in 2015, but the world’s governments are miles away from taking the steps needed to achieve the goals, not least SDG 1 (extreme poverty) and 2 (hunger and malnutrition). The report also shows that the corona pandemic is making things worse, and that 250 million people risk ending up in acute hunger, contrary to the sustainability goals. He will also show how the current method of measuring poverty, developed and managed by the World Bank, is very misleading, and generally gives a far too positive picture. The report also shows that the corona pandemic is making things worse, and that 250 million people risk ending up in acute hunger, contrary to the sustainability goals. The debate will look for links to this year’s Peace Prize winner, the World Food Program.


Keynote speaker: Philip Alston, of New York University School of Law
Comments by:
Margret Vidar, Legal Counsel, Dept of Development Law, FAO
George Gray Molina, of Bureau of Policy & Program Support, UNDP
Siri Damman, of FIAN Norway and Rainforest Foundation,
Dean Jolliffe, Lead Economist, Development Economics Group, World Bank
Moderator; Arvid Solheim of FIAN Norway

The presenters will comment on Alston’s report and presentation, and raise some questions for further consideration and discussion and diskusjon, maybe with a side look at this year’s Nobel Peace Price to World Food Program.

Wednesday November 4th, 1800 CET (UTC+1) to 1915

Link to the webinar :

https://uio.zoom.us/j/62520326998?pwd=YndkOUxoZ2M4L1Q3TjEvdVRsM3YxUT09

Food distribution

Årsmøtepapirer 2020

Her finner du dokumenter til FIANs årsmøte 2020
4. november 2020 kl 1800 på Senter for Menneskerettigheter, Domus Juridica, Kr. Augustsgate 17, Oslo. 

Foran Årsmøtet organiserer vi et Webinar med Philip Alston og andre innledere om “sult og ekstrem fattigdom”.     Webinaret er et frittstående arrangement, foregår på engelsk og er åpent for alle.  Informasjon og pålogging til webinaret finner du på egen sak her:  
og på FIAN Norges Facebook sider.

Årsmøtet starter så snart Webinaret er avsluttet, dvs ca kl 1930

ZOOM-link til til Årsmøtet: 
https://us02web.zoom.us/j/89958836969?pwd=c3lxRWNaMUtIR2tFb0cvemU1SE5kUT09

Meeting ID: 899 5883 6969
Passcode: 340754

Dagsorden for Årsmøtet:

SAK 1 -Godkjenning av innkalling og saksliste
SAK 2 -Valg av møteleder, referent og to protokollunderskrivere
SAK 3 -Gjennomgang og godkjenning av styrets årsberetning for 2019
SAK 4 -Gjennomgang og godkjenning av regnskapet for 2019
SAK 5 -Budsjett for 2019
SAK 6 -Veien videre for FIAN Norge, er det grunnlag for fortsatt eksistens?
SAK 7 -Valg av styre og valgkomité

Her er årsmeldingen 2019

Her er regnskapet for 2019

Her er budsjettet for 2020

Det sittende styret har sagt seg villig til å fortsette fram til årsmøtet 2021. Styret består pr august 2020 av:
Arvid Solheim, styreleder
Kristin Kjæret;
Trond Skarpeteig,
Elisabeth Irene Karlsen Dogan,
Aksel Tømte,
Elisabeth Ng Langdal, vara

En valgkomite finnes pt ikke, men styret ønsker sterkt å bli supplert med nye krefter. Interesserte kan melde seg på forhånd, eller på selve møtet.

FIAN Norges vedtekter

Spørsmål? Kontakt Arvid på arv-s@online.no eller Trond på trond@skarpeteig.no

Åpent møte om verdens stort sett feilende fattigdoms-bekjempelse!

Matdistribusjon i Burkina Faso

I samarbeid med Norsk Senter for menneskerettigheter arrangerer FIAN Norge åpent/elektronisk møte om sult og underernæring. FNs nylig avgåtte Spesialrapportør på ekstrem fattigdom, Philip Alston presenterer sin avslutningsrapport, der han kommer med sterke angrep på verdenssamfunnets arbeid for å redusere fattigdom. FNs Bærekraftsmål ble vedtatt av alle verdens land i 2015, men verdens regjeringer er milelangt unna å ta de grepene som er nødvendige for å nå målene, ikke minst SDG 1 (ekstrem fattigdom) og 2 (sult og underernæring). Rapporten påviser også at korona-pandemien gjør ting verre, og at 250 millioner mennesker risikerer å havne i akutt sult, stikk i strid med bæregraftsmålene. Han vil også vise hvordan dagens metode for å måle fattigdom, utviklet og styrt av Verdensbanken, er svært misvisende, og generelt gir et alt for positivt bilde. Debatten vil se etter koblinger til årets Fredprisvinner: Verdens Matvareprogram.
Fire innlederne vil kommentere etter Alstons hovedinnlegg:
Margret Vidar, Human Rights expert and Legal Officer at FAO;
George Gray Molina, head of policy of the UNDP Bureau for Policy and Programme Support;
Siri Damman, FIAN Norge og Regnskogfondet, ekspert på retten til mat og urfolksrettigheter;
Dean Jolliffe, Lead economist of the Development Economics data Group, World Bank.

Innlederne vil kommentere Alstons rapport, og reise noen spørsmål for videre diskusjon og ettertanke, ikke minst med tanke på årets Fredspris. Til slutt vil det bli en kort paneldebatt.

Møtet arrangeres i samarbeid med Senter for Menneskerettigheter ved UiO, Domus Juridica, Kr. Augustsgate 17.
4. november kl 18:00
– 19:15
Vi forventer at man stort sett vil delta via Zoom, og elektronisk pålogging vil bli lagt ut her i god tid før møtet.

For spørsmål kontakt Arvid Solheim på 97022162 eller Trond Skarpeteig 90058182.

Umiddelbart etter møtet vil FIAN Norge gjennomføre sitt årsmøte for 2020. Se egen sak, med en ny zoom link for medlemmer og sympatisører.


.

Overcoming Ecological Crises: Reconnecting Food, Nature and Human Rights.

The Watch, 2020:
FIAN International lanserer med dette den 12. i rekken av rapporter som analyserer den globale situasjonen for Retten til Mat

Rapporten inneholder bl.a. artikler om hvordan de urbane befolkninger opplever en stadig større avstand og adskillelse til natur og matproduksjon (og matprodusenter).  Denne avstanden leder til en kunskapsløshet og an frakobling fra naturen, som har gjort det mulig for internasjonale private interesser å dominere en stadig større del av matproduksjon og –distribusjon, samtidig som sterkt bearbeidede matvarer blir gjort til en stadig mer dominerende del av våre daglie måltider.

Artikler peker på hvordan vi nå er i en kritisk fase, – en perfekt storm hvor to kriser møtes: den langsomme, men massive effekten av tiltagende klimaendringer, – og den akutte virkningen av COVID-19 på matsystemer, menneskerettigheter og demokratiet. 
«Put simply, if capitalism is routinely producing economic and ecological shocks along its accelerated descent into an unlivable future, then why not use this occasion to build political power from the grassroots to replace that system  with something better? “

Klikk på bildet for å se hele rapporten.

NY RAPPORT: The Right to Food and Nutrition Report 2020

Det globale nettverk for mat og ernæring, hvor FIAN International er et sentralt medlem, har nå utgitt sin årlige rapport. Den dokumenterer hvordan de strukturelle svakhetene i verdens matsystemer har blitt blottlagt og forsterket av COVID19.

I flere år har vi sett at menneskerettighetene gradvis svekkes, hvordan  «ikke-liberale» styresmakter reduserer mulighetene for sivilsamfunnet til å gjøre sin stemme hørt samtidig som demokratiske institusjoner svekkes. Næringslivet innflytelse gjør seg gjeldene på stadig nye områder. 

Så langt I 2020 ser vi tallrike eksempler på at myndigheter bruker COVID-19 som en unnskyldning til å bryte menneskerettighetene.  Generalsekretær Guterres uttrykte allerede i april bekymring for den alvorlige og tiltagende sosiale og økonomiske globale krisen, men han sa også at han var mer bekymret for den voksende «menneskerettighetskrisen».

 Samtidig kan dagens farlige situasjon være en mulighet for forandringer til det gode.
  “There is no going back to normal” er kravet fra sivilsamfunnsorganisasjoner og lokalsamfunn over hele verden. Som man kan lese seg til i rapporten, har de allerede startet prosessen med å forandre grunnleggende matsystemer, i retning av å fremme lokal matproduksjon og styrke lokale bønders posisjon.  Større del av matvarenes utsalgspris går til produsentene, og en mindre del av fôr og mat importeres.

Denne rapporten ser forbi statistikk og tall, og viser eksempler på hvordan kampen kjempes på grasrota verden over.

Trykk på bildet for å se hele rapporten.

Norsk politikk

Med nesten 800 millioner sultende i verden mener FIAN Norge det er helt nødvendig at norsk utviklingspolitikk tar utgangspunkt i årsakene til sult, og at penger bevilges på en måte som gjør at folk kommer seg ut av ekstrem fattigdom. Dette er i samsvar med Norads forståelse av en rettighetsbasert utvikling:

En rettighetsbasert tilnærming til utvikling innebærer at rammeverket for den prosessen som skal føre til menneskelig utvikling skal baseres på internasjonale menneskerettigheter. Med utgangspunkt i det internasjonale menneskerettighetslovverket har denne tilnærmingen følgende prinsipper:
•    Deltakelse
•    Ansvarlighet
•    Ikke-diskriminering
•    Transparens
•    Menneskelig verdighet
•    Innflytelse
•    Rettssikkerhet

Retten til mat står langt sterkere i dag i den offisielle norske utviklingsdiskursen enn noen gang tidligere. Dette synliggjøres blant annet i regjeringens stortingsmeldinger og norske innspill under FN prosesser. Likevel har FIAN Norge fremdeles et viktig arbeid å gjøre for å sikre at retten til mat brukes som et verktøy både av myndigheter og sosiale bevegelser for å sikre varige løsninger for dem som i dag ikke makter å brødfø seg selv og sin familie. Vi må blant annet tilstrebe at norsk utviklingspolitikk følger menneskerettighetsprinsippene og at forvaltningen har gode systemer for å sikre at norske aktører ikke bidrar til brudd på menneskerettighetene.