Civil society condemns murder of Berta Cáceres

Networks and organizations across the Americas and Europe issue a statement condemning the assassination of the Honduran human rights activist Berta Cáceres.

Berta Cáceres, Lenca indigenous leader and coordinator of the Civic Council of Popular and Indigenous Organizations of Honduras (COPINH) was murdered on 3 March at her home in Honduras. While expressing its deepest condolences to her family, civil society urges the Honduran authorities to invest all necessary resources to investigate, prosecute, punish those responsible and take appropriate remedy measures, including publicly dignifying the memory of Berta. The international community, the statement reads, should also “ take all necessary measures to ensure that the Honduran State fulfill its human rights obligations.”

Berta Cáceres lived defending the territorial and cultural rights of indigenous peoples, the Garifuna peoples and peasants. She was recognized nationally and internationally as a human rights defender, particularly for the rights of women and indigenous peoples. In recent years, Berta was the victim of harassment, persecution, intimidation, stigmatization and discrimination both by State and non-State actors, because of her activities defending human rights of indigenous communities opposed to the hydroelectric and mining operations that have been imposed in their territories without their free, prior and informed consent.

Read the statement here!

For further queries, please contact: morena(at)fian.org

Peoples’ Nutrition is Not a Business

The right to adequate food and nutrition is violated across the world on a daily basis. Simultaneously, food and nutrition is becoming big business and corporations are increasingly taking control over food production, institutions and policy spaces. Bearing witness to this corporate capture, FIAN is partaking in the publication of the Right to Food and Nutrition Watch. This year’s edition is entitled “Peoples’ Nutrition is Not a Business” and exposes the impact of business operations on peoples’ livelihoods.

The Norwegian launch of the annual civil society-led peer publication Right to Food and Nutrition Watch saw some of Norway’s leading experts in the fields of human rights and nutrition come together to discuss challenges related to the corporate capture of nutrition and food policies. The launch was the main event at a seminar held by the research collaboration LEVE – Livelihood in Developing Countries at the University of Oslo.

Asbjørn Eide from the Norwegian Centre for Human Rights welcomed the audience before passing on the word to the coordinator of LEVE, Sidsel Roalkvam. Special attention was given to the interdisciplinary research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC), which has grown out of a series of activities under the LEVE network. FoHRC seeks to explore how human rights mechanisms and instruments can be used to promote corporate respect for human rights in the food sector, and how to strengthen governments’ obligations – particularly with regards to the right to food and health. Wenche Barth Eide, from the Department of Nutrition at the University of Oslo, currently heads FoHRC and further introduced the exciting seminars that the network has planned for 2016.

It was strange to be Norwegian in Geneva this year – Lovise Ribe
Highlights from the 4th UN forum on Business and Human Rights were also presented, with Sidsel Roalkvam offering her thoughts and reflections together with Abraham Afrim-Nahr from the Norwegian Center for Human Rights and Lovise Ribe, Executive Director of FIAN Norway.

Lovise Ribe

Lovise Ribe

Afrim-Nahr brought attention to the current Treaty discussions in the UN  – how can a Binding Treaty on Business and Human Rights be developed and implemented? There are still many unanswered questions, but a key issue is to figure out how to provide effective access to remedies.

Ribe had participated in this year’s UN Forum and told us that Norway did not take part in the Treaty discussions. Norway’s non-presence in this important process is in stark contrast to the country’s previous prominent role in the development of the voluntary guidelines on business and human rights (UN Guiding Principles on Business and Human Rights – UNGP). It was indeed “strange to be Norwegian in Geneva this year”, Ribe said.

Corporate Capture of Food and Nutrition Governance
The keynote speaker of the day was Flavio Valente, Secretary-General of FIAN International. He held a highly inspirational speech about the corporate capture of food and nutrition governance, and how the private sector is infiltrating all policy spaces and doing so progressively. He said that after the food crisis in 2007, landgrabs, corporate capture of water, and frontal attack of seeds became rampant and apparent.

Corporate conflicts of interest in public policy are jeopardizing peoples’ right to food and nutritional sovereignty. One of the examples given was the collapse of the UN Standing Committee on Nutrition (SCN) and its absorption into the more medicalized Scaling Up Nutrition (SUN) initiative, which currently has 123 businesses as members. Systemic causes of malnutrition remain unaddressed and local capacities to respond to malnutrition are minimized, privileging a global nutrition industry.

Valente also brought to attention how human rights involve obligations: states are duty bearers with the obligation to respect, protect and fulfill human rights. It is clear that the present economic model cannot guarantee the conditions for national governments to fulfill their human rights obligations, including the right to adequate food and nutrition.

Can collaborations be successful?
Liv Elin Torheim, the leader of the National Nutrition Council in Norway, argued that collaborations with the private sector may prove fruitful given certain circumstances. She said that Norway has succeeded in collaborating with the private sector in a salt partnership, where the industry is reducing the amount of salt in their products. There is also a plan to reduce the amount of saturated fat. Torheim pointed to the possible positives outcomes of cooperating with the private sector, but still noted the importance of not letting them set the standards or taking excessive control.

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide brought the discussion to an international level in his presentation about non-state actors in decision-making processes and how the quartette of governments, civil society organizations, corporations, and national human rights institutions interact. He said that civil society organizations play an important role in promoting the political will of governments in realizing human rights.

Commenting upon the issues raised, Gunnvor Berge from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, stated that she sees “glimmers of hope amidst all the challenges.” With the Sustainable Development Goals (SDGs) aiming to end hunger by 2030, she talked about the possibility of today’s generation being the first generation in history to experience zero hunger. The question, however, remains how this will be achieved. She challenged Valente on how to bring the agenda forward. Valente replied that is it important to stay angry.

Business as usual may lead to death
I am angry. Business as usual may mean dying for people on the ground,” Valente said. He stated that we need a Binding Treaty on Business and Human Rights to end impunity. That corporate capture is putting human rights at great risk. That we need to be angry about corporate abuse.

With this strong call for action, the launch ended on a high note that inspired the participants to stay engaged in the fight for human rights. The event allowed for different view points on business and human rights to be discussed, but it is fair to say that Valente’s last words had a particularly strong impact on the audience.

The Norwegian launch of Right to Food and Nutrition Watch 2015 took place on 15 December at the Norwegian Centre for Human Rights. It was hosted by FIAN Norway, LEVE – Livelihood in Developing Countries from the University of Oslo and LEVE’s research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC).

To support the Binding Treaty on Business and Human Rights, see the Treaty Alliance’s website.

Cover Photo: Flavio Valente. Photographer: Kristin Slungård/FIAN Norway

Merkbar mangel på norsk deltagelse

Gjør vi alt vi kan for å implementere FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter når vi ikke engang vil lytte til en konstruktiv debatt rundt implementering? Norges manglende deltagelse i sentrale diskusjoner var merkbar under FNs fjerde forum for næringsliv og menneskerettigheter i Genève denne måneden.

Næringsliv og menneskerettigheter
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd i 2011. Prinsippene gjør rede for næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene og staters ansvar for å beskytte menneskerettighetene, inkludert å sørge for klage- og kompensasjonsmulighet for ofre av rettighetsbrudd påført av næringslivet.

I 2014 vedtok FNs menneskerettighetsråd å etablere en mellomstatlig arbeidsgruppe for å utarbeide et bindende traktat for å regulere transnasjonale- og andre selskaper under internasjonal lov. Resolusjonen kan ses på som en reaksjon på den manglende reelle klage- og kompensasjonsmuligheten for mennesker som får sine rettigheter brutt som følge av næringsvirksomhet. Arbeidsgruppen ledes av Ecuadors ambasssadør María Fernanda Espinosa.

Geneve

Foto: FN i Geneve/ Lovise Ribe.

Oppsiktsvekkende fravær
Norge har lenge hatt en ledende rolle i FNs arbeid med næringsliv og menneskerettigheter, og har lang erfaring og kompetanse på området. I utviklingen av UNGP har Norge vært et foregangsland, og er nå ett av kun ni land som har fått på plass en nasjonal handligsplan for næringsliv og menneskerettigheter. Norge har likevel vært en tydelig motstander av traktatdiskusjonen, og har valgt å ikke delta i prosessen, da man mener at denne undergraver implementeringen av UNGP.

Under FN-forumet var det derimot tydelig at traktatdiskusjonen er blitt en integrert del av arbeidet for en effektiv implementering av UNGP; spesielt med tanke på mulige mekanismer for klageadgang og kompensasjon. Selv USAs delegasjon deltok aktivt under en side-event arrangert av sammenslutningen Treaty Alliance[1]. Det var oppsiktsvekkende at Norge ble nevnt under flere paneldebatter som ett av flere nøkkelland som velger å ikke delta konstruktivt.

Underlig tilnærming
Det er vanskelig å snakke om en effektiv implementering av UNGP uten å komme inn på hvordan man kan sikre en ansvarliggjøring av selskaper som begår menneskerettighetsbrudd. Under forumet inviterte både Treaty Alliance og den mellomstatlige arbeidsgruppen gjentatte ganger til åpenhet, bred debatt og innspill fra alle hold, inkludert fra stater og næringsliv. Mange gode debatter bygget på bred fagkunnskap, lang erfaring og ikke minst stemmene til berørte grupper.

Traktat eller ikke: diskusjonen gir utvilsomt gode innspill, og legger større press på statene for å finne løsninger som sikrer en reell klageadgang. Her er det ingen som foreløpig har en fasit. Det synes derfor underlig at Norge ikke engang ønsker å lytte til verdifulle innspill fra et bredt spekter av aktører som kunne bidratt til en mer effektiv implementering av UNGP, og kanskje endelig en reell endring for de berørte.

 

[1] Treaty Alliance er et nettverk av organisasjoner som støtter utviklingen av en internasjonal traktat for næringsliv og menneskerettigheter

 

Nepal: Rettigheter på papir

I forkant av FNs nye Universal Periodic Review i Nepal presser FIAN for at de allerede gitte anbefalingene for å sikre menneskerettighetene skal implementeres.

Den 4. november skal FNs menneskerettighetsråd for andre gang granske menneskerettighetssituasjonen i Nepal. Dette skjer i en prosess som kalles Universal Periodic Review (UPR), og er noe alle medlemsland i FN gjennomgår ved jevne mellomrom. Nepals forrige UPR-prosess var i 2011. På tross av anbefalinger som ble gitt da, er det mange nepalere som ikke har tilgang til tilstrekkelig mat og næring. I forkant av årets UPR, understreker FIAN behovet for å implementere de tidligere anbefalingene ved å få på plass en omfattende nasjonal strategi til å sørge for mat- og næringssikkerhet for alle – og da spesielt marginaliserte og vanskeligstilte grupper i samfunnet.

I følge nye tall vanskeliggjør fattigdom familiers forsøk på å oppnå mat- og næringssikkerhet. Nepal ligger bak når det kommer til grunnleggende næringsforhold, og underernæring forblir en utfordring. Noen av de største problemene knyttet til dette er bønders tvungen utkastelse fra deres jord, nektelse av tilgang til naturresurser for urfolk, samt utilstrekkelige rehabiliteringsprogrammer i nødsituasjoner. På toppen av politisk ustabilitet har de nylige jordskjelvene dessuten ført til en kritisk tilstand i landet.

Som også nevnt i FIAN Nepal sin parallelle rapport til UPRs arbeidsgruppe, har Nepal tatt betydelige steg hen i mot å anerkjenne retten til mat.  Nepal har ratifisert sentrale internasjonale verktøy som iveratar denne retten,  og har innlemmet relevante bestemmelser i sin nye grunnlov.   Den ble vedtatt den 20. september i år.  Regjeringen har også utviklet en handlingsplan som baserer seg på anbefalingene fra den forrige UPR-prosessen. Problemet er at den ikke inkluderer konkrete forpliktelser eller metodologiske strategier, som for eksempel hvilke indikatorer som skal brukes for å måle de forventede utfallene. At menneskerettigheter ser ut til å bli respektert på papiret brukes gjerne som en hvilepute for staten. FIAN jobber for å påvirke slik at de flotte ordene blir omgjort til handling i Nepal.

 

Foto: Fra ett av de jordskjelvrammede områdene i Nepal i 2015, 2015© FIAN International

Retten til mat oversett i FNs gjennomgang av Honduras

8. mai 2015 avholdt FN en periodisk gjennomgang av Honduras’ menneskerettslige forpliktelser.  FIAN reagerer på at retten til mat og bønders rettigheter ble oversett i gjennomgangen.

De menneskerettslige forpliktelsene til FNs medlemsstater blir jevnlig gjennomgått i FNs Menneskerettighetsråd i en prosess som kalles UPR (Universal Periodic Review.) Den 8. mai 2015 fikk FNs medlemsstater anledning til å stille Honduras spørsmål om menneskerettssituasjonen i landet, og ga anbefalinger til hvordan Honduras kan bedre kårene for menneskerettigheter.

I forkant av Honduras’ UPR, utrykte FIAN Norge bekymring for menneskerettssituasjonen i landet. FIAN påpekte at det er økende straffefrihet for brudd på menneskerettighetene; og at ytringsfriheten, kvinners og bønders rettigheter er under sterkt press. FIAN er glad for at viktige menneskerettsspørsmål rundt kvinners og barns rettigheter, straffefrihet og juridisk uavhengighet ble grundig gjennomgått.  Samtidig reagerer FIAN på at det ble viet lite oppmerksomhet til strukturelle tiltak som er avgjørende for at retten til mat – inkludert tilgang til naturressurser – blir
realisert.

Vold utført av både statlige og ikke-statlige aktører mot lokale bønder forblir et stort problem, og blir ikke tilstrekkelig etterforsket.  Norge og Thailand var de eneste landene i høringen som
henviste til dette i sine anbefalinger
til Honduras.  Norge anbefalte at Honduras effektiviserer sin etterforskning, påtale og straff av forbrytelser begått mot småbønder i Bajo Aguán.

Småbønder i Bajo Aguán har i flere år blitt utsatt for vold og menneskerettsbrudd, og FIAN International konstaterer at tilgang til jord ikke har blitt avklart på en holdbar eller rettferdig måte. Etter høringen sa daglig leder i FIAN Honduras, Ana María Pineda Medina at: ”Når det gjelder jordspørsmål, som i Bajo Aguán, svarer myndighetene med militarisering av konfliktområder, vilkårlige og voldelige utkastelser, og med kriminalisering av menneskerettighetsforkjempere … Det er et gap mellom hva staten sier, hva som blir lovfestet, og hva som faktisk blir iverksatt. Dette fører til at det ikke er samsvar mellom teori og praksis, og at retten til fullgod mat ikke blir realisert på en effektiv måte.”

For mer informasjon, se: UPR – Honduras

Foto: FIAN International/ Kvinne fra Honduras viser avisoppslag om vold i Bajo Agúan.

Revisjon av EUs standarder for utredning av handelskonsekvenser

Sivilsamfunnsorganisasjoner ber om en offentlig høring.

Marketplace in Lichinga, Mozambique. Photo © FIAN International.

Marketplace in Lichinga, Mozambique. Photo © FIAN International.

 I et åpent brev adressert til EU-kommissæren, Cecilia Malmström, og visepresidenten, Frans Timmermans, oppforderer 45 sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk, inkludert FIAN International, EU til å sikre åpenhet og deltakelse fra det sivile samfunn i den pågående revisjonen av EU Handbook for Trade Sustainability Impact Assessment (SIA).

De undertegnende organisasjonene ser på initiativet til å revidere håndboken som et viktig skritt mot å gjøre handels- og investeringsavtaler i tråd med EUs menneskerettighetsforpliktelser. Likevel understreker de at en slik revisjon ikke må skje bak lukkede dører, og at den må ta hensyn til anbefalingene gjort av sivilsamfunnsorganisasjoner og eksperter innen SIA og Human Rights Impact Assessment i løpet av det siste tiåret.

Håndtere landområdeproblematikk i et menneskerettighetsperspektiv i Afrika

Et nytt Haki Zetu hefte , utgitt i samarbeid av FIAN og Amnesty International, om “Landområder og menneskerettigheter” gir informasjon og veiledning om hvordan forsvare landområderettigheter, overvåke landområdepolitikk og brudd, påvirke, føre kampanje og søke oppreisning for landområderelaterte overgrep.

Photo © Geoff Arbourne. Mozambique, 2012.

Photo © Geoff Arbourne. Mozambique, 2012.

Landområdekonflikter, “landran” og kvinners begrensede tilgang til landområder er store problemer i Afrika. I disse prosessene, er menneskerettigheter ofte tråkket på. Selv om landområderettigheter ikke er nedfelt i menneskerettighetstraktater, kan menneskerettighetsstandarder bli brukt for å løse disse bruddene.

Som en del av Haki Zetu håndbokserien, en praktisk verktøykasse for lokale frivillige organisasjoner og lokalsamfunnsbaserte organisasjoner som jobber med lokalsamfunn for å realisere sine økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, har et utfyllende hefte om landområder og menneskerettigheter blitt utgitt i samarbeid av FIAN International og Amnesty International.

Dette verktøysettet har som mål å støtte lokale aktivister og utviklingsarbeidere som bruker en rettighetsbasert tilnærming til å takle økonomiske og sosiale problemer. Heftet gir informasjon om forholdet mellom landområder og menneskerettigheter, og gir veiledning om å forsvare disse rettighetene, overvåking av landområdepolitikk og brudd, påvirkningsarbeid, kampanjer og om å søke oppreisning for brudd relatert til landområder.

Bekymringer angående implementeringen av utfallet fra ICN2

FIAN International deler bekymringene til International Baby Food Action Network (IBFAN) sine medlemsorganisasjoner. Gjennom to uttalelser angående de neste trinnene for implementeringen av utfallet fra The Second Conference on Nutrition (ICN2), viser de sin uro.

 

© Photo: Jun Borras. Mozambique 2009

© Photo: Jun Borras. Mozambique 2009

Som svar på dokumentet utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO) angående oppfølgingen etter ICN2 som fant sted i november 2014, gir mer enn 273 organisasjoner fra det sivile samfunn som har fulgt prosessen til konferansen, uttrykk for sine bekymringer.

En av uttalelsene ser med bekymring på hvordan WHO foreslår å følge opp resultatene fra ICN2, spesielt “om inkonsekvens mellom avsnittet om felles FN-mekanismer, og det om ulikes aktørers engasjement”. Uttalelsen advarer om unøyaktigheten i å fremstille Committee on the World Food Security (CFS) som et forum for ulike aktører, istedenfor som en internasjonal komité holdt av FAO, slik som CFSs reformdokument understreker. Videre gir det grunn til bekymring at CFS danner grupperinger sammen med Scaling Up Nutrition (SUN) og Non Comminucable Disease (NCD) Coordinating Mechanisme, fordi “ingen av disse enhetene er mellomstatlige organer, og er heller ikke passende som globale styringsmekanismer for ernæring.”

Den andre uttalelsen som er sendt inn av de samme organisasjonene, retter seg mot misoppfatningen av teorien om interessekonflikter (CoI; Conflict of Interest) som vises i WHO dokumentet. Ved å igjen understreke at ”interessekonflikter handler om en konflikt innenfor en person eller en institusjon og ikke mellom aktører”, viser uttalelsen bekymring for den store risikoen det vil være å vedta utkastet til rammeverket for en prøveperiode, slik som enkelte medlemsstater ønsker. Som svar, og for å fullføre dette rammeverket, invitere de signerende organisasjonene medlemsstatene til å etablere en åpen arbeidsgruppe, med informasjon fra et ekspertmøte om interessekonflikter og med offentlig deltakelse.

Nye verktøy illustrere og viser hvordan ETOs kan brukes på bestemte områder

The ETO Consortium har lansert en ny publikasjonsserie med formål om å illustrere og gi veiledning om hvordan ETOs (Extraterritorial Obligations) og Maastricht-prinsippene kan brukes på bestemte tematiske områder.

The ETO Consortium, hvis sekretariat for tiden holder hus hos FIAN International i Heidelberg, Tyskland, lanserer en ny publikasjonsserie skrevet av medlemmer av konsortiets tematiske arbeidsgrupper. Målet med disse nye tematiske utgivelsene er å gi veiledning om hvordan staters ekstraterritoriale forpliktelser (ETOs) og Maastricht Principles kan brukes i praksis.

De to nyeste publikasjonene inkluderer “ETOs in the Context of Eco-destruction and Climate Change” og  “ETOs in the Context of International Financial Institutions”. Den første er utarbeidet av Greenpeace og Center for International Environmental Law (CIEL) og gir flere eksempler på de negative menneskerettighetskonsekvensene av miljøødeleggelser og klimaendringer, samt skisserer statenes ekstraterritoriale forpliktelser i forhold til å forebygge og dempe disse, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid. Den sistnevnte er skrevet av Global Initiative for Economic, Sociale and Cultural Rights med bidrag fra Amnesty International og utdyper statenes internasjonale forpliktelser når de handler gjennom International Financial Institutions (IFIs), og ser også på de direkte menneskerettighetsforpliktelsene til IFIs under internasjonalt lovverk og gir forslag til handlinger fra sivilsamfunnet.

Flernasjonalt seminar diskuterer land- og sjøran problematikk i Afrika

FIAN International koordinerer et prosjekt som ønsker å forbedre nedenfra og opp ansvarliggjøringen i forbindelse med storskala landoppkjøpning i Afrika sør for Sahara.

Fra 12 til 16 januar 2015, deltok FIAN International på lanseringsmøtet av et flernasjonalt forskningsprosjekt i Kampala (Uganda). Prosjektet støttes av The International Development Research Centre (IDRC) i Canada og fokuserer på nedenfra og opp ansvarliggjøringen i storskala landoppkjøpning i Afrika sør for Sahara. Arrangementet samlet toppforskere fra åtte organisasjoner fra hele Europa og Afrika, som alle kjemper mot land- og sjøran på dette kontinentet. Blant disse var: Internasjonal Institute of Social Studies (ISS) og Institutt for Poverty, Land and Agrarian Studies (PLAAS), menneskerettighetsorganisasjoner som FIAN International, miljøorganisasjoner som Environmental Rights Action (Friends of the Earth-Nigeria, ERA), scholar activists (Transnational Institute, TNI); og avant-garde social movements som jobber med land og sjøran problematikk, inkludert Masifundise Development Trust, La Coordination Nationale des Organisations Paysannes du Mali (CNOP) og La Convergence malienne contre l’accaparement des terres (CMAT).

Som en del av seminaret, besøkte deltagerne de lokale fiskersamfunnene rundt Victoriasjøen i Mukono- distriktet, hvor de utvekslet ideer om flere tilfeller av pågående menneskerettighetsbrudd i forbindelse med land- og sjøran i Afrika. Disse småsamfunnene led under praksisen til internasjonale investorer i fiskeriindustrien, som undergraver innbyggernes rett til sine forfedres fiskevann. Disse formene for frarøving av naturressurser, har alvorlige implikasjoner på ressursrettighetene og livsgrunnlaget for fattige lokalsamfunn.

Det flernasjonale forskningsprosjektet tar sikte på å bruke aksjonsforskning sammen med internasjonale soft-laws som FAO Guidelines on the Responsible Governance of Tenure og International Guidelines for Securing Sustainable Small-scale Fisheries for å styrke kapasiteten til lokalsamfunn som berøres av storskala landoppkjøping og kreve ansvarliggjøring i forvaltningen av naturressurser.