The World Food Crisis: The Way Out

With the world still trapped in a multifold crisis, this year’s Right to Food and Nutrition Watch will take stock of the past decade and present thought-provoking discussions and alternative solutions for finding our way out.

Described by many as a watershed moment, a decade has passed since a major food price crisis shook the entire world. Back then, international prices of all major food commodities reached their highest level in nearly 30 years, pushing the number of people living in hunger to one billion, and compromising the fundamental human rights of many more. And although some thought it to be an occasional conjuncture and the language of
crisis was on everyone’s lips, the truth is that the events of 2007/2008 simply brought the cracks of an unsustainable, broken food system into view that had been there for a long time.

This ‘crisis’ which many have referred to as a multifold food, fuel, finance, climate and even a human rights crisis forced policy-makers to
acknowledge its failures and international institutions to take a step back for reflection

Despite some progress, many of the same problems that led to the crisis in the first place persist. Today, ten years later, the socio-economic
rationale behind dominant production, distribution and consumption models remain untouched, and the guarantee of the rights to food and nutrition, water, land and other territories, as well as the rights to health, social security and a healthy environment, remain secondary to profit.

Entitled The World Food Crisis: The Way Out, this years Right to Food and Nutrition Watch marks its tenth anniversary by taking stock of the past decade and looking into the challenges and opportunities anticipated for the coming period. The publication reflects the struggles of social movements and civil society organizations to transform food systems under the auspices of human rights, solidarity, social, climate and gender justice. Ten articles, ten images, illustrating ten crucial issues of the ongoing multifold crisis, will aim to contribute to the struggle for the realization of the right to food and nutrition and food sovereignty, and to finding our way out once for all.

Commenting on the publication, Jamesina E. L. King, Commissioner and Chairperson of the Working Group on Economic, Social and Cultural Rights at the African Commission on Human and Peoples’ Rights says: “This publication presents a diversity of analyses and
examples of grassroots’ struggles to guarantee the right to food, alleviate hunger and promote dignity around the world, including in the African continent. The Watch seeks to be unique in its field and its conceptual analyses could promote academic debates, social movements’ discussions, dialogue with policymakers, and eventually, transformation
“.

The Watch is available online here and also in hard copies from FIAN Norway’s office in Oslo. Send us an e-mail if you’d like a copy at post(at)fian.no.

Photo by Krishnasis Gosh. The photo was submitted to Biodiversity International’s photo contest:’Women and Agricultural Biodiversity’.

Årsmelding 2016

FIAN Norges Årsmelding for 2016 er nå tilgjenglig både på nett og i trykt utgave. I årsmeldingen kan du lese om FIANs aktiviteter i året som har gått, om vårt politiske påvirkningsarbeid, og om våre prosjekter i India og Nepal.

Vi ønsker samtidig å benytte anledningen til å takke våre medlemmer og frivillige for god støtte. Medlemskontigenten, samt gaver fra medlemmer, er vår viktigste inntektskilde ved siden av
Noradmidlene.

ForsideDu kan laste ned årsmeldingen her!

Send oss en e-post hvis du ønsker en trykt utgave: post(at)fian.no.

Brudd på retten til amming!

Amming er et av de viktigste tiltakene globalt for å hindre sykdom og dødsfall blant barn under 5 år. At mor får tilstrekkelig informasjon og støtte til amming er en del av barns rett til helse og ernæring, beskyttet under Barnekonvensjonens artikkel 24. Uetisk markedsføring av morsmelkerstatning er et brudd på denne retten.

En ny studie publisert i tidsskriftet Public Health Nutrition viser hvordan morsmelkerstatning blir reklamert for gjennom massemedier i Thailand, Indonesia, Myanmar, Kambodsja og Vietnam.

Nye markedsmuligheter
En optimal ammepraksis globalt har potensialet til å forebygge mer enn 800 000 dødsfall blant barn under 5 år årlig. Markedsføring av morsmelkerstatning har en negativ innvirkning på
amming, ved at det undergraver mødres ønske og tro på å kunne ernære barna sine med sin egen brystmelk. Globale salgssummer for morsmelkerstatning når astronomiske høyder og er
økende. En blomstrende økonomi kombinert med en stor barnepopulasjon gjør Sørøst-Asia til et ettertraktet marked for morsmelkerstatningsindustrien.

The International Code of Marketing of Breast-milk Substitutes
Internasjonale retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning er lagd for å beskytte mødre og barn mot uetisk reklamering for melkepulver. Resultatene fra studien viser at til tross for at de 5 studerte landene har adopterte fullt eller delvis det internasjonale regelverket, var det en utbredt reklamering i utakt med retningslinjene.

Behov for strengere reguleringer
De nasjonale regelverkene har svakheter som gir industrien rom til å promotere sine produkter på en uetisk måte. Studien konkluderer med at det er behov for strengere reguleringsmekanismer som en del av videre strategier for å minimere de skadelige effektene av markedsføring av morsmelkerstatning på mødre og barns ernæring og helse.

Skervet av Kristine Vinje, nestleder i FIAN Norge. Kristine er medforfatter av “Media audit reveals inappropriate promotion of products under the scope of the International Code of Marketing of Breast-milk Substitutes in South-East Asia”, utgitt i Public Health Nutrition av Cambridge
University Press, mars 2017.

Made in India

‘Made in India’ står det på merkelappene på kjoler og skjorter som vi får kjøpt i butikker i Norge.  Men hva skjer med plaggene som ikke når fram til norske butikker? De plaggene som mangler en knapp eller har en skjev søm? Hvis de er ‘Made in India’, er det sjanse for at de havner i bakgatene i Sanjaykolonien.

Sanjaykolonien er et slumområde som har vokst fram rundt klesfabrikkene sør i New Delhi. Fasadene til fabrikkene er store og grå, og forteller ikke noe om hvilke bedrifter som holder til på innsiden. Men det er lite tvil om at det er mye aktivitet innenfor murveggene. Stedet myldrer av liv og tiltrekker seg håpefulle arbeidere fra flere stater i India. Rundt 45 000 mennesker har bosatt seg i området.

Det er som oftest menn som får seg arbeid i fabrikkene og som styrer de økonomiske transaksjonene. Kvinnene er hjemmeværende og tar seg av resten av familien. Dette betyr ikke at kvinnene går arbeidsledige. Mens mennene jobber i fabrikkene eller med handelsvirksomheten, tar kvinnene av seg det «usynlige» arbeidet som klesindustrien medfører. Plagg som ikke kommer gjennom det europeiske nåløyet havner i bakgatene, der kvinnene sorterer plagg etter farge og klargjør dem for videre produksjon. De defekte plaggene kommer ikke bare fra fabrikkene i nabolaget, men også fra andre steder i India. Hele Sanjay er fylt med tøy.

Men alt tøy i India er ikke nok til å skape et levebrød for familiene i Sanjaykolonien, når lønningene er så lave at arbeiderne ikke kan tjene til livets opphold. Mange har ikke har råd til å kjøpe nok mat, uansett hvor mange timer de jobber.

En økonomisk kjempe med en sulten befolkning
India har hatt en formidabel økonomisk vekst de siste tiårene, og etablert seg som en viktig aktør på verdensmarkedet.  Men fattigdoms-
utfordringene er fortsatt enorme, og den økonomiske utviklingen har slett ikke favnet alle.  Hele 400 millioner mennesker i India – nesten 40% av befolkningen –  lever fremdeles i absolutt fattigdom, og i følge FAOs matsikkerhetsrapport fra 2015 er nærmere 200 millioner mennesker underernærte. Hver dag dør 3000 indiske barn som følge av feil- og underernæring.

Familier som lever under fattigdomsgrensen kan søke om å få rasjoneringskort. Rasjoneringskortene gir fattige familier mulighet til å kjøpe mel, ris, hirse og andre husholdningsartikler til svært subsidierte priser. Fattige husholdninger i Sanjaykolonien kan få kjøpt disse artiklene i lokale «fair price shops», men før de kommer så langt må de først ha skaffet seg et rasjoneringskort. Og det er en tung prosess i seg selv.

Retten til mat i India
India har et omfattende velferdssystem for å bekjempe sult og underernæring. I 2013 ble flere av velferdsordningene integrert i en mat-
sikkerhetslov som etablerte ordningene som rettigheter.  Velferdsordningen «Targeted Public Distribution System» (TPDS) er blant annet hjemlet i matsikkerhetsloven, og gir fattige husholdninger rett til å kjøpe fem kilo ris, mel eller hirse per person i måneden, til en subsidiert pris på 1-3 rupi per kilo. Men for å få tilgang til dette, må man altså ha rasjoneringskortet på plass. Det krever at man besitter ID-papirer og vann- eller
elektrisitetsregning for bostedet, noe som ikke er en selvfølge for fattige familier som bor i slumområder.

FIAN Delhis arbeid i Sanjaykolonien

Familier i New Delhi har fått rasjoneringskort.

Familier i New Delhi har fått rasjoneringskort.

FIAN Delhi bistår migrantarbeidere i Sanjaykolonien med å få tak i rasjoneringskort. Disse familiene har flyttet fra landsbygda i nabostatene Uttar Pradesh, Rajasthan, Haryana og Bihar i håp om et bedre liv i storbyen. For mange blir det med håpet, fattigdommen preger også livene deres i Delhis bakgater. FIAN Delhi er i  kontakt med 200 av disse migrantfamiliene, og har jevnlige møter i Sanjaykolonien. I tillegg til å bistå i den tunge prosessen med å anskaffe riktige papirer, holder FIAN Delhi også kurs for familiene om hvilke rettigheter de har og
hvordan de skal gå fram for å kreve disse rettighetene. Sammen med lokalsamfunnet,
opprettholder FIAN Delhi presset på lokale myndigheter slik at rettighetene kan realiseres.
Arbeidsmengden kan til tider virke uoverkommelig, men innsatsen bærer frukter. Hittil har 162 av de 200 familiene fått utstedt rasjoneringskort, og tilgangen til rent vann har blitt betydelig forbedret.

Vann og mat
Vanntanker har blitt levert samme morgen som jeg besøker Sanjaykolonien. Tankene er plassert langs en av hovedgatene, og gir beboerne tilgang til rent vann. Beboerne er helt avhengige av disse leveransene fordi de ikke har innlagt vann i sine hjem. Jeg får vite at utkjøringen av disse tankene nå skjer regelmessig som følge av målrettet påvirkningsarbeid mot lokale myndigheter. Et steg i riktig retning, tenker jeg mens jeg beveger meg innover i trange smug. Smugene er malt i pastellfarger og strekker seg på kryss og tvers i det som virker som en diger labyrint.

Jeg blir ønsket velkommen hjem til en familie med to voksne og fem barn.  Vi beveger oss oppover en bratt trapp, før vi kommer opp på et lite hustak med et tilbygget rom der familien bor. Eldstedatteren har lært seg engelsk på skolen, og oversetter mellom meg og moren. Jeg blir fortalt at familien har greid å skaffe seg rasjoneringskort, og at de har grei tilgang til butikkene der de kan få kjøpt matvarer til subsidierte priser. Problemet derimot, sier moren, er at rasjonene er utilstrekkelige og ikke dekker det de trenger av næringsrik mat. Et annet stort problem er sanitærforholdene. Sanjaykolonien har ikke et fungerende vann- og avløpssystem.

Hvor mye er denne kjolen verdt?
Vi går ned den bratte trappa, og setter oss sammen med naboene som har samlet seg i smuget. FIAN Delhi noterer hvem som har fått rasjoneringskort, hvem som har behov for bistand, hva som må forbedres. Samtidig viser kvinnene og barna plaggene og tøystykkene de jobber med. Hauger på hauger med tøy fyller rommene i smuget.

-Kjenner du til dette merket?, blir jeg spurt av en ung jente som viser fram en tynn sommerkjole hun henter fra ett av rommene. Ja, svarer jeg.
Merket er til en kjent engelsk butikkjede som har filialer i Norge.

Er den verdt mye?, spør hun videre. Jeg ser på pris-lappen, der står det stemplet 59 euro. Ja, svarer jeg og sier hva prisen ville vært i indiske rupi. Hun himler med øynene og ler. For den summen kunne man kjøpt mye der hun bor. Men klesplagget i seg selv er verdiløst. Jenta kan ikke få kjøpt eller byttet noe for plagget i New Delhi. Det er bare i Europa at kjolen er verdt 59 euro.

En lønn å leve av
Kvinnene og barna viser vei ut av labyrinten. Vi går forbi utallige rom der folk sitter og syr og klipper i klær. Det handler om å lage og produsere så mye som mulig for et nærmest umettelig marked, der ting brukes og kastes i et raskt tempo.  Og de som tjener på dette, er noen helt andre enn arbeiderne i Sanjaykolonien.

For at tekstilarbeidere i India skal kunne løfte seg selv ut av fattigdom, trenger de en lønn de kan leve av. Her har klesbransjen en stor jobb å gjøre, og et samfunnsansvar de må ta på alvor. Men arbeiderne kan ikke vente med å skaffe seg mat og rent vann til lønningene en dag kanskje blir bedre.

Staten et ansvar for å innfri retten til mat og helse, og India har kommet langt på vei med sine omfattende velferdsordninger.Problemet er at ikke alle kjenner til sine rettigheter, eller vet hvordan de kan gjøre krav på dem.

Sivilsamfunnsorganisasjoner gjør her en utrolig viktig jobb med å bistå og styrke den lokale befolkningen, og å bidra til å holde myndigheter ansvarlige for sine forpliktelser. FIAN Delhi er blant disse sivilsamfunnsorganisasjonene, og med deres bistand har mange familier som lever under fattigdomsgrensen fått tilgang til mat de har krav på. Veien videre er fortsatt kronglete og lang, men den er lettere å gå når man ikke er sulten.

Støtt FIANs arbeid i India! Gi ditt bidrag her!

Tekst og foto: Marit Erdal, informasjonsansvarlig i FIAN Norge
Denne artikkelen er også utgitt i FIAN Norges årlige magasin Sulten på rettferdighet 2016 


Les om FIANs arbeid i India:

Sulten på rettferdighet 2016

Årets utgave av Sulten på rettferdig ble lansert på Verdens matdag den 16. oktober og er nå også tilgjengelig på nett!

Sulten på rettferdighet er FIAN Norges årlige utgivelse, og tar for seg dagsaktuelle temear knyttet til retten til mat. I år feirer vi FIANs 30 års jubileum og utforsker hvordan retten til mat har utviklet seg de siste tre tiårene, og hvordan det jobbes for å fremme dette i dag.

Vi skriver også om våre erfaringer fra et FIAN-prosjekt i India og om hvordan det står til med
retten til mat i Norge. Videre blir sentrale spørsmål rundt matsikkerhet og klimaendringer løftet fram, og vi ser nærmere på hvordan amming er en nøkkel for å oppfylle retten til mat globalt.

Sist, men ikke minst, skriver vi om den historiske traktatprosessen i FN, der vi mener at Norge må være et foregangsland. For første gang i historien utarbeider nemlig FN en bindende traktat for å stille multinasjonale selskaper til ansvar for rettighetsbrudd under internasjonal menneske-
rettighetslov. Her må Norge være med!

Sulten på rettferdighet kan lastes ned her!

Vi sender Sulten på rettferdighet elektronisk til våre medlemmer. Gi oss gjerne beskjed på post(at)fian.no hvis du ønsker et trykt eksemplar!

FIAN fyller 30 år!

FIAN International ble etablert i Tyskland i 1986, og to år senere opprettet vi en egen avdeling her i Norge. De siste tretti årene har FIAN jobbet utrettelig med å fremme retten til tilstrekkelig og fullgod mat. En menneskerett som møter stadig nye utfordringer.

For å markere vår trettiårsdag, kommer FIAN International til å publisere månedlige utgaver “The Struggle for the Right to Food and Nutrition” i løpet av det kommende året. Serien tar for seg forskjellige temaer som viser hvordan retten til mat knytter seg til andre menneskerettigheter, og belyser hvilke utfordringer vi står overfor i dag.

Første hefte ble utgitt i juli, og hadde tittelen Beyond Food Security, Towards Food Sovereignty. Denne måneden er fokuset rettet mot urfolks rettigheter, og viser hvordan urfolks rett til å brødfø seg selv ikke kan innfris med mindre de får tilgang til sine tradisjonelle landområder: Indigenous Peoples: The Right to Live Off Their Ancestral Lands.

Følg med på oppdateringer her.

FIAN Norges Årsmelding

FIAN Norges Årsmelding for 2015 er nå klar, og er tilgjenglig både på nett og i trykt utgave. I årsmeldingen kan du lese om FIANs aktiviteter i året som har gått, om vårt politiske påvirkningsarbeid, og om våre prosjekter i India og Nepal.

Vi ønsker samtidig å benytte anledningen til å takke våre medlemmer og frivillige for god støtte.  Medlemskontigenten, samt gaver fra medlemmer, er vår viktigste inntektskilde ved siden av NORAD-midlene.  I 2015 gikk alle gaver direkte inn i prosjektet vårt i India og Nepal. Vi fikk også hjelp av mange nye og ‘gamle’ frivillige i 2015, og vil spesielt takke dem for storstilt innsats med informasjonsarbeid og fundraising.

ForsideDu kan laste ned årsmeldingen her!

Hvis du ønsker et trykt utgave, kan du kontakte oss på post(a)fian.no

Foto: Sudipta Dutta / Agricultures Network

Livet på en teplantasje – et liv uten verdighet

Frodige, fredelige og fargerike teplantasjer. Dét er bildet som ofte presenteres av selskaper som eksporterer og selger indisk te til verdensmarkedet. Virkeligheten, derimot, er en helt annen.  

I følge en ny rapport fra the Global Network for the Right to Food and Nutrition (GNRTFN), er arbeidsforholdene på indiske teplantasjer særdeles dårlige, og menneskerettighetene blir kontinuerlig brutt.

1,2 millioner mennesker jobber på teplantasjer i India, og 70% av indisk te blir produsert i Assam og West Bengal. I fjor høst var GNRTFN på prosjektbesøk i disse områdene, og kan dokumentere at arbeiderne ikke tjener tilstrekkelig til å kunne livnære seg selv. At kvinner er spesielt utsatt, og har få muligheter til å forbedre egne levekår. At arbeidere som sprayer sprøytemidler ikke får opplæring i hvordan de skal håndtere disse sprøytemidlene. At arbeiderne heller ikke eier jorda der de har jobbet og bodd gjennom flere generasjoner, noe som gjør deres situasjon ekstra sårbar. Som det står skrevet i rapporten A life without dignity – the price of your cup of tea:

The workers continue to work in a state of bondage, frightened to organize and fight for better working conditions, as protests can mean eviction from their homes.

Du kan lese og laste ned rapporten A life without dignity – the price of your cup of tea her!

The Global Nework for the Right to Food and Nutrition er et internasjonalt nettverk som består av sivilsamfunnsorganisasjoner og sosiale bevegelser som samarbeider om å fremme retten til fullgod mat og ernæring. FIAN International fungerer som nettverkets sekretariat.

Foto: Kai Horstman

 

Peoples’ Nutrition is Not a Business

The right to adequate food and nutrition is violated across the world on a daily basis. Simultaneously, food and nutrition is becoming big business and corporations are increasingly taking control over food production, institutions and policy spaces. Bearing witness to this corporate capture, FIAN is partaking in the publication of the Right to Food and Nutrition Watch. This year’s edition is entitled “Peoples’ Nutrition is Not a Business” and exposes the impact of business operations on peoples’ livelihoods.

The Norwegian launch of the annual civil society-led peer publication Right to Food and Nutrition Watch saw some of Norway’s leading experts in the fields of human rights and nutrition come together to discuss challenges related to the corporate capture of nutrition and food policies. The launch was the main event at a seminar held by the research collaboration LEVE – Livelihood in Developing Countries at the University of Oslo.

Asbjørn Eide from the Norwegian Centre for Human Rights welcomed the audience before passing on the word to the coordinator of LEVE, Sidsel Roalkvam. Special attention was given to the interdisciplinary research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC), which has grown out of a series of activities under the LEVE network. FoHRC seeks to explore how human rights mechanisms and instruments can be used to promote corporate respect for human rights in the food sector, and how to strengthen governments’ obligations – particularly with regards to the right to food and health. Wenche Barth Eide, from the Department of Nutrition at the University of Oslo, currently heads FoHRC and further introduced the exciting seminars that the network has planned for 2016.

It was strange to be Norwegian in Geneva this year – Lovise Ribe
Highlights from the 4th UN forum on Business and Human Rights were also presented, with Sidsel Roalkvam offering her thoughts and reflections together with Abraham Afrim-Nahr from the Norwegian Center for Human Rights and Lovise Ribe, Executive Director of FIAN Norway.

Lovise Ribe

Lovise Ribe

Afrim-Nahr brought attention to the current Treaty discussions in the UN  – how can a Binding Treaty on Business and Human Rights be developed and implemented? There are still many unanswered questions, but a key issue is to figure out how to provide effective access to remedies.

Ribe had participated in this year’s UN Forum and told us that Norway did not take part in the Treaty discussions. Norway’s non-presence in this important process is in stark contrast to the country’s previous prominent role in the development of the voluntary guidelines on business and human rights (UN Guiding Principles on Business and Human Rights – UNGP). It was indeed “strange to be Norwegian in Geneva this year”, Ribe said.

Corporate Capture of Food and Nutrition Governance
The keynote speaker of the day was Flavio Valente, Secretary-General of FIAN International. He held a highly inspirational speech about the corporate capture of food and nutrition governance, and how the private sector is infiltrating all policy spaces and doing so progressively. He said that after the food crisis in 2007, landgrabs, corporate capture of water, and frontal attack of seeds became rampant and apparent.

Corporate conflicts of interest in public policy are jeopardizing peoples’ right to food and nutritional sovereignty. One of the examples given was the collapse of the UN Standing Committee on Nutrition (SCN) and its absorption into the more medicalized Scaling Up Nutrition (SUN) initiative, which currently has 123 businesses as members. Systemic causes of malnutrition remain unaddressed and local capacities to respond to malnutrition are minimized, privileging a global nutrition industry.

Valente also brought to attention how human rights involve obligations: states are duty bearers with the obligation to respect, protect and fulfill human rights. It is clear that the present economic model cannot guarantee the conditions for national governments to fulfill their human rights obligations, including the right to adequate food and nutrition.

Can collaborations be successful?
Liv Elin Torheim, the leader of the National Nutrition Council in Norway, argued that collaborations with the private sector may prove fruitful given certain circumstances. She said that Norway has succeeded in collaborating with the private sector in a salt partnership, where the industry is reducing the amount of salt in their products. There is also a plan to reduce the amount of saturated fat. Torheim pointed to the possible positives outcomes of cooperating with the private sector, but still noted the importance of not letting them set the standards or taking excessive control.

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide

Asbjørn Eide brought the discussion to an international level in his presentation about non-state actors in decision-making processes and how the quartette of governments, civil society organizations, corporations, and national human rights institutions interact. He said that civil society organizations play an important role in promoting the political will of governments in realizing human rights.

Commenting upon the issues raised, Gunnvor Berge from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, stated that she sees “glimmers of hope amidst all the challenges.” With the Sustainable Development Goals (SDGs) aiming to end hunger by 2030, she talked about the possibility of today’s generation being the first generation in history to experience zero hunger. The question, however, remains how this will be achieved. She challenged Valente on how to bring the agenda forward. Valente replied that is it important to stay angry.

Business as usual may lead to death
I am angry. Business as usual may mean dying for people on the ground,” Valente said. He stated that we need a Binding Treaty on Business and Human Rights to end impunity. That corporate capture is putting human rights at great risk. That we need to be angry about corporate abuse.

With this strong call for action, the launch ended on a high note that inspired the participants to stay engaged in the fight for human rights. The event allowed for different view points on business and human rights to be discussed, but it is fair to say that Valente’s last words had a particularly strong impact on the audience.

The Norwegian launch of Right to Food and Nutrition Watch 2015 took place on 15 December at the Norwegian Centre for Human Rights. It was hosted by FIAN Norway, LEVE – Livelihood in Developing Countries from the University of Oslo and LEVE’s research network on Food, Human Rights and Corporations (FoHRC).

To support the Binding Treaty on Business and Human Rights, see the Treaty Alliance’s website.

Cover Photo: Flavio Valente. Photographer: Kristin Slungård/FIAN Norway

Sulten på rettferdighet

Hvert år gir FIAN Norge ut Sulten på rettferdighet – et magasin som tar for seg dagsaktuelle temaer knyttet til retten til mat. I år kan du blant annet lese om de nye bærekraftsmålene som FN har vedtatt, om det internasjonale samarbeidet for styrke retten til mat, og om det viktige arbeidet som FIAN gjør i India for å fremme rettighetene til marginaliserte og fattige grupper i samfunnet.

SpR

For første gang har vi sendt ut magasinet elektronisk til våre medlemmer. Hvis du ønsker et trykt utgave, kan du kontakte oss på post@fian.no!

Trykk her for å begynne å lese!

 

God lesing!

 

 

Foto: Melchertt Meijer zu Schlochtern/AgriCultures Network