Mat er Sikkerhetspolitikk

Denne kronikken stod på trykk i Vårt Land den 29. oktober 2014, og er skrevet av Mari Gjengedal (leder for Spire), Kari Helene Partapuoli (daglig leder i Utviklingsfondet) og Lovise Ribe (daglig leder i FIAN Norge).

Altfor sjelden trekkes arbeidet for grunnleggende rettigheter til mat og vann frem som nødvendig sikkerhetspolitikk, skriver Spire, Utviklingsfondet og FIAN i denne kronikken på trykk i Vårt Land.

I kampen mot terror, ekstremisme og voldelige konflikter bruker verdenssamfunnet militær makt og debatterer ideologiske og religiøse skillelinjer. Altfor sjelden trekkes arbeidet for grunnleggende rettigheter til mat og vann frem som nødvendig sikkerhetspolitikk.

Vi representerer utviklings­organisasjoner som jobber for global matsikkerhet, er opptatt av fattigdomsbekjempelse og bedre kår for fattige matprodusenter. Næringsrik mat og rent vann er grunnleggende menneskerettigheter, og det er nok ressurser i verden til at alle kan nyte disse rettighetene.

Investeringer i bærekraftig landbruksutvikling er et ­effektivt middel for å bekjempe­ fattigdom og redusere antall mennesker­ som lider av sult og underernæring. Bærekraftig landbruksutvikling er også helt nødvendig for å møte de store utfordringene­ klimaendringene utgjør for verdens matproduksjon – spesielt i utviklingsland.

Retten til mat. Men arbeidet med matsikkerhet handler ikke bare om fattigdomsbekjempelse. Matsikkerhet er en forutsetning for stabil samfunnsutvikling og fredelig sameksistens. Arbeidet for retten til mat er derfor også i høyeste grad sikkerhetspolitikk.

Det er mange grunner til at kriger og terrorisme oppstår. En viktig årsak til at gnisten kan ­utvikle seg til en storbrann, er ofte fattigdom, sult og mangel på livsmuligheter.

Globalisering innebærer ikke bare økte ulikheter mellom fattig og rik, men også at stadig flere ved hjelp av moderne kommunikasjonsteknologi har kunnskap om den ulikheten og urettferdigheten de opplever.

Å se mennesker i den rike delen­ av verden leve i overflod mens en selv ikke har nok mat til å mette sin egen familie, gir gode­ grunner til sinne og frustrasjon. Klimaendringene har gjort matproduksjonen enda mer sårbar og vil i fremtiden ytter­ligere kunne øke konfliktnivået­ på lokalt, nasjonalt og globalt plan.

Matmangel. Opp gjennom verdenshistorien har matmangel og fordeling av matressurser ført til mange konflikter. Sjef for avdeling for Beskyttelse og samfunnssikkerhet ved Forsvarets forskningsinstitutt uttalte tidligere i høst: «Tilgang til mat og vann er blant menneskers aller mest grunnleggende behov, og dermed viktige forutsetninger for samfunnssikkerheten.»

Det er etter hvert mange som har påpekt sammenhengen mellom høye matpriser og den arabiske våren. De første demonstrasjonene i Tunisia var protester mot høye priser på brød, og både i Bahrain, Marokko, Yemen, Egypt og Jordan var det såkalte brødprotester i tiden før den arabiske våren.

De store endringene i Midt­østen handler selvfølgelig ikke bare om mat. Det er allikevel stor enighet om at det er en sammenheng mellom opp­rørene, matvareprisene og ­landenes sårbarhet for inflasjon på verdens matmarked.

Mat er også et kjent våpen i krig. Al-Shabab i Somalia har holdt nødhjelp tilbake fra befolkningen og til tider bevisst tatt kontroll over matressursene. Dette har vært en av metodene deres for å rekruttere krigere og kontrollere befolkningen.

Mot dette historiske bakteppet­ er det innlysende at retten til mat bør være en integrert del av Norges og andre lands sikkerhetspolitikk. Men i den snart 13 år lange krigen mot terror, som store deler av verden er dratt inn i, hører vi lite om viktigheten av retten til mat og bekjempelse av sult og underernæring. Arbeidet med matsikkerhet, spesielt med retten til mat, er stort sett forbeholdt utviklingsorganisasjoner.

Norge er sterkt integrert i ­internasjonal økonomi og politikk, og dermed også sårbare overfor internasjonale omveltninger. Det er ikke utenkelig at vi selv kan ende opp som et direkte mål for voldelige grupper, og vi må gjøre det vi kan for å bygge opp en fredelig verden på lang sikt.

Vi skjønner at det er litt for drøyt å sette direkte likhetstegn mellom verdens fattigdom og de sikkerhetsmessige truslene mot vårt eget land. Derimot er det ikke for drøyt å påstå at mennesker som får innfridd sine grunnleggende menneskerettigheter sannsynligvis utgjør en mindre trussel mot omverdenen enn hvis det motsatte er tilfelle.

Økte matpriser. Hva mener vi norske myndigheter bør gjøre? Jo, bidra enda mer til matsikkerhet over bistandsbudsjettet og rette søkelyset spesielt mot grunnleggende rettigheter som mat og vann. Ofte ser vi at økte matpriser og manglende mat­tilgang kan være nok til å skubbe en ustabil situasjon ut av kontroll.

Samtidig vet vi at landbruket utgjør den sektoren som vil bidra til størst utviklingseffekt dersom den investeres i. Gi derfor mer støtte til landbruksutvikling som har de aller fattigste og mest sårbare som målgruppe.­ Slik kan de selv skape seg et bedre­ liv og få muligheten til å forsørge seg selv. Økt levestandard for de aller fattigste i verden er god sikkerhetspolitikk, også for Norge.

 

Nye verktøy illustrere og viser hvordan ETOs kan brukes på bestemte områder

The ETO Consortium har lansert en ny publikasjonsserie med formål om å illustrere og gi veiledning om hvordan ETOs (Extraterritorial Obligations) og Maastricht-prinsippene kan brukes på bestemte tematiske områder.

The ETO Consortium, hvis sekretariat for tiden holder hus hos FIAN International i Heidelberg, Tyskland, lanserer en ny publikasjonsserie skrevet av medlemmer av konsortiets tematiske arbeidsgrupper. Målet med disse nye tematiske utgivelsene er å gi veiledning om hvordan staters ekstraterritoriale forpliktelser (ETOs) og Maastricht Principles kan brukes i praksis.

De to nyeste publikasjonene inkluderer “ETOs in the Context of Eco-destruction and Climate Change” og  “ETOs in the Context of International Financial Institutions”. Den første er utarbeidet av Greenpeace og Center for International Environmental Law (CIEL) og gir flere eksempler på de negative menneskerettighetskonsekvensene av miljøødeleggelser og klimaendringer, samt skisserer statenes ekstraterritoriale forpliktelser i forhold til å forebygge og dempe disse, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid. Den sistnevnte er skrevet av Global Initiative for Economic, Sociale and Cultural Rights med bidrag fra Amnesty International og utdyper statenes internasjonale forpliktelser når de handler gjennom International Financial Institutions (IFIs), og ser også på de direkte menneskerettighetsforpliktelsene til IFIs under internasjonalt lovverk og gir forslag til handlinger fra sivilsamfunnet.

FIAN med rapport til FN

I midten av november møter Norske myndigheter FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komitéen). ØSK-komitéen er satt til å følge opp landene som har ratifisert ØSK-konvensjonen. I den forbindelse har FIAN skrevet skyggerapporten du finner nederst på denne siden, om staters menneskerettslige forpliktelser utenfor landenes egne grenser, på engelsk kalt Extraterritorial obligations (ETOs).

Statens pensjonsfond utland har eierinteresser i gruveselskapet Goldcorp Inc. som blant annet driver Marlin-gruven i Guatemala. Opplysningsvesenets fond har gjort investeringer i plantasjedrift i Mosambik. I begge disse tilfellene dokumenterer rapporten brudd på menneskerettigheter, som Norge gjennom ØSK-konvensjonen er forpliktet til å respektere – også ut over egne landegrenser.

Etter mange års arbeid ble de såkalte Maastricht-prinsippene formulert av en ekspertgruppe med både representanter fra FN, akademia og flere menneskerettighetsorganisasjoner i 2011. FIAN har ved flere anledninger diskutert ETOs med ØSK komiteen, som tidlig viste interesse for arbeidet. ETO-prinsippene er beskrevet i flere kommentarer til FN-konvensjonene.

(Klikk på Slideshare-symbolet nede til venstre for å laste ned/skrive ut.)

Les nye Right to food quarterly

12.08.2011: FIANs kvartalsvise tidsskrift om retten til mat, Right to Food Quarterly, er ute med nr. 1/2011. Her slår FN eit slag for økologisk landbruk i kampen mot svolt, vi ser på strategiar mot forfølging av menneskerettsforkjemparar, korleis transnasjonale selskap kan regulerast, jordran og retten til mat i Tyskland. Les meir om desse og andre dagsaktuelle tema for retten til mat på FIAN International sine sider.

Mat og rett 2012

Av Kristin Kjæret, daglig leder

 

17.12.2012: FIANs nyhetsbrev Mat og rett er i dag ute med ny utgave. 2012 har vært et spennende år for FIAN Norge! Vi har gjennom hele året hatt et aktivt styre og et kontor med to ansatte. I tillegg har vi vært heldigeå ha to praktikanter – først Anthoni Backe og nå Dona Hoxha.

Vi har fått flere medlemmer, både som givere og som aktive frivillige. Dette har styrket organisasjonen og gjort det mulig å engasjere oss enda mer i utviklings- og menneskerettighetsdebatten, samt styrket oppfølgingen av våre partnere i India. Takk til alle som har bidratt til å synliggjøre FIAN!

Både styret og sekretariatet har gjennom hele året hatt fokus på hvordan vi kan styrke FIAN Norge som organisasjon. Organisasjonens viktigste ressurs er våre medlemmer! Vi vil derfor i 2013 fortsette å jobbe for at flere støtter vårt arbeid gjennom medlemskap.

Til tross for en styrket organisasjon, er ambisjonene våre fremdeles større enn våre ressurser. I 2013 vil vi jobbe frem en ny strategi for arbeidet vårt de neste fire årene. Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker å engasjere deg i dette!

Jeg ønsker alle en gledelig jul! Mine ønsker for 2013 er at vi kan bidra til at flere familier kan spise seg mette flere ganger om dagen, gjennom arbeidet vårt i India. I tillegg ønsker jeg at politikere – i Norge, India og andre steder – utarbeider og gjennomfører politiske programmer som kan bekjempe verdens unødvendige sult!

 

Norsk landbruksbistand

08.11.2011: De aller fleste kronisk underernærte i verden er tilknyttet landbruket. Støtte til landbrukssektoren har der­for et stort potensial til å bekjempe fattigdom og bidra til realiserin­gen av retten til mat. Med nesten en milliard sultende i verden er det helt nødvendig at norsk bistand tar utgangspunkt i årsakene til sult ,og bevilger penger på en måte som gjør at folk kom­mer seg ut av ekstrem fattigdom. Gjennom rapporten “Bistand som metter?”, utarbeidet på oppdrag fra Forum for Utvikling og Miljø, setter FIAN fokus på manglende oppfølging av stortingsvedtak om økt satsing på bistand til landbruk.  Les mer her.

Right to Food and Nutrition Watch 2010: LAND GRABBING AND NUTRITION

Right to Food and Nutrition Watch 2010.

25.11.2010: Her er årets rapport fra Right to Food and Nutrition WATCH. Tittelen er Land Grabbing and Nutrition – Challenges for Global Governance, og tar for seg effekten av landran på lokalbefolkningens helse og ernæring.  Generalsekretær i FIAN International Flavio Luiz Schieck Valente har skrevet innledningen til rapporten, som du kan lese på norsk her.

Vi håper du vil få nytte av å lese den!