Årsmøte i FIAN Norge 2022

FIAN Norges årsmøte for 2022 avholdes:
Torsdag 28. april kl 1900

I lokalene til Mental Health and Human Rights Info i Mariboesgate 13, Oslo.
Det vil også være mulighet for å følge møtet elektronisk, via zoom-linken:

https://us02web.zoom.us/j/87489403522?pwd=cE43bGJNZnF3eTdOdkhCWk9MK01Edz09

Før møtet vil Sabine Kuraj, vinneren av Thesis Awards gi en kort presentasjon av sitt arbeid.

Dagsorden

1.     Godkjenning av innkalling og saksliste:

2.     Valg av møteleder og to referenter

3.     Gjennomgang og godkjenning av årsmelding for 2021

4.     Gjennomgang og godkjenning av regnskapet for 2021, presentasjon av revisors rapport (revisors rapport legges fram på møtet)

5.     Godkjenning av budsjett for 2021.

6.    Presentasjon av valgkomiteens innstilling: 
  Valg av styremedlemmer, revisor, valgkomite for 2023

7.   Avslutning

Dokumenter:
Årsmelding, regnskap mm kan lastes ned herfra:
Årsmelding,
Resultatrapport, Balanse.

Noter til regnskapet

Budsjett for 2022, Årsplan
Valgkomiteens innstilling

Se gjerne også:
Vedtekter,
Referat fra årsmøtet i 2021

Vel møtt!

Etter årsmøtet vil det være mulighet for å samles på en nærliggende restaurant for et hyggelig samvær.

FIAN Norge “THESIS AWARD 2021”

FIAN NORGE bestemte i 2021 å dele ut en pris til en master/bacheloroppgave som belyser viktige temaer innenfor matsikkerhet og retten til mat.

Prisen for 2021 har blitt tildelt: Sabina Kuraj for hennes master-oppgave ved SUM, med tittelen:
« The ‘quality turn’ agenda in agribusiness: Challenging the hegemonial status of the standard quality convention in the Norwegian grocery market”

Sabina Kuraj

Oppgaven gjør et ærlig forsøk på å belyse samspillet mellom lokal matproduksjon i Norge og kvalitetsstandarder og hvordan et skifte til kvalitetsproduksjon og nisjeprodukter kan gi både bedre økosystemtjenester og sosioøkonomisk gevinst i utkantstrøk i Norge.  

Studien ser på hvordan å fremme økt bruk av kortreist mat (short food supply chains (SFSCs) i Norge gjennom støtte til aktører i forsyningskjedene; produsenter, forhandlere, restauranter, – som ønsker å markedsføre nisjeprodukter inn i det gjennomorganiserte dagligvaremarkedet.
På den ene siden viser studien at forbrukernes økende interesse for lokale og økologiske produkter har bidratt til en økning i inntjening og prestisje for små og mellomstore kvalitetsprodusenter.
På den annen side viser studien også at det haster med å gi plass til økt konkurranse i matvaremarkedet, noe som vil muligheter for flere aktører og et økt mangfold av nye kvalitetsprodukter.  Kortere forsyningskjeder, mindre avstand mellom produsent og konsument, og sterkere forbindelser mellom produsentene på landet og konsumenter i byene, blir sett på som virkemidler for å øke vår motstandskraft mot problemer og forstyrrelser i de globale forsyningskjedene.
Dette vil igjen vil kunne bidra til en bedre folkelig ernæring og en bedre nasjonal forsyningssikkerhet, mener styret i menneskerettighetsorganisasjonen FIAN Norge.

Sabinas masteroppgave inngikk som en del av et større EU-finansiert prosjekt; Strength2Food, som organiseres av Forbruksforskningsinstituttet SIFO og OsloMet.   Hun ønsker å fortsette sitt forskningsarbeid i Norge, og deltar i arbeidet med å søke midler gjennom Forskningsrådet for å fortsette dette arbeidet.

Sabina Kuraj fikk prisen på styremøtet i FIAN 27. januar 2022.

Det er fremdeles småskala landbruk og tradisjonelle metoder som gir mat til mesteparten av verdens befolkning.

Det finnes en pågående debatt om hvorvidt det er de digre farmene i USA, Brasil, Ukraina og andre steder som skaffer maten som holder liv i størsteparten av verdens 7,5 milliarder mennesker, – eller om det tvert i mot er verdens millioner og millioner av mer eller mindre fattige småbønder som produserer for eget konsum og for det lokale og nasjonale marked, som er de viktigste leverandørene av mat til planetens befolkning. Et par nyere studier påstår at det er det industrialiserte landbruket som produserer bortimot 70% av verdens mat. ETC-group, en internasjonal NGO/tenketank som FIAN har samarbeidet med i en årrekke, har imidlertid nettopp laget en ny rapport, som motsier dette.

Det finnes ikke eksakte tall for verdens matproduksjon, og enda mindre for de 7,5 milliarders matkonsum. I følge ETC har de to nyere vitenskapelige studiene gjort den store feil at de har kartlagt offisielle statistikker for produksjon, målt i volum og verdi, og tatt det som en indikator på hvor mange som får sin ernæring fra den maten. Svakheten med denne tenkemåten er flere:
a) at man ekskluderer produksjon og konsum i mange av verdens fattigste (og folkerike) land hvor man ikke har et godt statistikkgrunnlag,
b) at konsum av egen produksjon ofte ikke kommer med i de offisielle statistikker,
c) og at mikro-enheter som kjøkkenhager, kolonihager, andelsgårder og andre former for urbant landbruk ikke fanges opp.
ETCs tese er at det eksisterende globale nettverk av småbønder, pastoralister og fiskere skaffer maten til storparten av verdens befolkning, spesielt utenfor den industrialiserte nordlige halvkule.

Les hele rapporten fra januar 2022 på

https://etcgroup.org/sites/www.etcgroup.org/files/files/31-01-2022_small-scale_farmers_and_peasants_still_feed_the_world.pdf

FIAN Norge “THESIS AWARD 2021”

FIAN NORGE bestemte i 2021 å dele ut en pris til en master/bacheloroppgave som belyser viktige temaer innenfor matsikkerhet og retten til mat.

Prisen for 2021 har blitt tildelt: Sabina Kuraj for hennes master-oppgave ved SUM, med tittelen:
« The ‘quality turn’ agenda in agribusiness: Challenging the hegemonial status of the standard quality convention in the Norwegian grocery market”

Foto Lise Bjerke

Sabina Kuraj

Oppgaven gjør et ærlig forsøk på å belyse samspillet mellom lokal matproduksjon i Norge og kvalitetsstandarder og hvordan et skifte til kvalitetsproduksjon og nisjeprodukter kan gi både bedre økosystemtjenester og sosioøkonomisk gevinst i utkantstrøk i Norge.  

Studien ser på hvordan å fremme økt bruk av kortreist mat (short food supply chains (SFSCs) i Norge gjennom støtte til aktører i forsyningskjedene; produsenter, forhandlere, restauranter, – som ønsker å markedsføre nisjeprodukter inn i det gjennomorganiserte dagligvaremarkedet.
På den ene siden viser studien at forbrukernes økende interesse for lokale og økologiske produkter har bidratt til en økning i inntjening og prestisje for små og mellomstore kvalitetsprodusenter.
På den annen side viser studien også at det haster med å gi plass til økt konkurranse i matvaremarkedet, noe som vil muligheter for flere aktører og et økt mangfold av nye kvalitetsprodukter.  Kortere forsyningskjeder, mindre avstand mellom produsent og konsument, og sterkere forbindelser mellom produsentene på landet og konsumenter i byene, blir sett på som virkemidler for å øke vår motstandskraft mot problemer og forstyrrelser i de globale forsyningskjedene.
Dette vil igjen vil kunne bidra til en bedre folkelig ernæring og en bedre nasjonal forsyningssikkerhet, mener styret i menneskerettighetsorganisasjonen FIAN Norge.//

Sabinas masteroppgave inngikk som en del av et større EU-finansiert prosjekt; Strength2Food, som organiseres av Forbruksforskningsinstituttet SIFO og OsloMet.   Hun ønsker å fortsette sitt forskningsarbeid i Norge, og deltar i arbeidet med å søke midler gjennom Forskningsrådet for å fortsette dette arbeidet.

Sabina Kuraj fikk prisen på styremøtet i FIAN 27. januar 2022.

Rapporten om verdens mat-usikkerhet 2021!

I  juli ble «The State of Food Security and Nutrition 2021” presentert i Roma, akkurat i tide til å legge en del av premissene for Food Systems Summit som ble organisert i den siste uka av måneden.  Rapporten viser og dokumenterer en dramatisk forverring av verdens sult i 2020.  Mye av det sannsynligvis relatert til COVID -19, men mange konflikter i verden, der sult til dels brukes som et våpen, bidrar også negativt.  Selv om pandemiens innvirkning ennå ikke er fullstendig kartlagt, anslår en rapport fra FN-organisasjonene at rundt en tidel av den globale befolkningen – opptil 811 millioner mennesker – var underernært i fjor. Tallet antyder at det vil kreves en enorm innsats for verden å innfri sitt løfte om å stoppe sult innen 2030.

Årets utgave av The State of Food Security and Nutrition in the World er den første globale vurderingen av sitt slag i pandemitiden. Rapporten publiseres i fellesskap av Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), International Fund for Agricultural Development (IFAD), FNs barnefond (UNICEF), UN World Food Program (WFP) og World Health Organisasjon (WHO). Tidligere utgaver hadde allerede gjort verden oppmerksom på at matsikkerheten til millioner – mange barn blant dem – sto på spill. “Dessverre fortsetter pandemien å avsløre svakheter i våre matsystemer, som truer menneskers liv og levebrød rundt om i verden,” skriver lederne for de fem FN -organisasjonene i årets forord. De advarer videre om et “kritisk tidspunkt”, selv om de også har et håp om at den nye diplomatiske/internasjonale interessen for å finne systemiske årsaker til den dårlige utviklingen kan skape et visst momentum mot de endringer som trengs.   Food Systems Summit må bare være et første skritt…

Les hele rapporten her.

FIAN Norge aktivitet på det alternative mattoppmøtet

In collaboration with African Population and Health Research Centre (Nairobi) and Just Food (USA), Fian Norway organized a session at the alternative food summit FoodSystems4People, on July 27th. The activity was called

Universal Food Access: Reclaiming Indigenous Peoples’ Food Systems and Community Supported Agriculture

Moderators:     Qiana Mickie, CSM Coordinating Committee, #Urgenci   and

Arvid Solheim, FIAN Norway

Speakers/Panellists: Elizabeth (Liz) Kimani-Murage, APHRC; Liv Elin Torheim, OsloMet; Sia Pickett, Just Food; Tania Martinez Cruz and Yon Fernandez de Larrinoa, Global Hub; Christina Behrendt, ILO on behalf of USP2030.

The goal of the session was to clarify the new narrative of Universal Food Access (UFA) and make clear the connection to indigenous food systems.

Furthermore, to present Community Supported Agriculture (CSA) implemented by Just Food in New York, a concrete on-the-ground example of the principles of UFA, and finally explore the linkages with the Global Partnership for Universal Social Protection.

Main outcomes

UFA as concept  redefines food away from today’s dominant view of food first and foremost as a commodity to be traded. It recognizes that food is a basic human right, that it is a common good that should be provided through self-organized collective actions; and that food is a public good, whose provision should be the responsibility of the State, as part of the social contract between the government and its citizens.  This will lead to a needed paradigm shift, that might contribute to reverse the last years’ negative trends of increasing food insecurity and malnutrition in all its forms globally.  

The normative foundation of UFA in the instruments of human rights is explained, in the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights (ICESCR), the General Comment #12 and the 3 levels of obligation: to respect, to protect and to provide, through facilitating access and providing when needed. Through this, UFA will contribute to the enactment of the core mandate of the United Nations itself. 

Just Food work to strengthen the power, wealth and health of marginalized communities in New York, by promoting community-driven solutions to the inequities. They use community gardens and -chefs, in a system of direct collaboration between producers and consumers. 120 CSA sites reach approx. 108 000 community members in NY, mainly Black, Indigenous, and People of Color

Indigenous food systems, amply described in the recently published White/Whipala report of FAO, have been largely underestimated, marginalized and dismantled by decision-makers all over the world. These systems consider food as a shared resource, where community solidarity and circularity assures food security, through sophisticated systems. 
The Global Hub on Indigenous Food Systems, hosted by FAO, brings together indigenous and non-indigenous experts and researchers, facilitates dialogue and provide evidence-based contributions to inform policymaking and agenda setting.
-Indigenous people (Ips) are not vulnerable, they are made vulnerable. Their food systems are sustainable and resilient and provide high-quality nutritious foods. IPs protect 25% of the land, and 80% of terrestrial biodiversity globally.

The Global Partnership on Universal Social Protection (USP2030) is an initiative to promote universal social protection systems that are key for poverty reduction, food security and nutrition, health, education and decent work. Members are governments, institutions, UN organizations and other multilateral and bilateral development partners, trade unions and civil society organisations worldwide. Social protection systems provide for example cash benefits and food to the less privileged and income-generating schemes, and unemployment benefits that are important tools. Research on the impact of cash transfers on rural communities in several African countries shows that the economic value of such benefits largely surpasses its costs – in many countries the output/benefit to society is doubled Social protection is also essential for farm labourers and their families. It also has significant importance for gender equality.

 The diversity and cultural values of traditional crops contribute heavily to the resilience of these farming systems, which are highly valued by most smallholder farmers.

This online event had approximately 50 participants on Zoom. The recording of the entire session can be found here: https://who.zoom.us/…/KbjLdPiQCWpLCM9FD0wllI7bctI52IFpL…

The powerpoint presentations will be made available shortly, on a link here.

For more information see: Elizabeth Kimani-Murage APHRC

Just Food, New York

www.usp2030.org

The global Hub on Indiegous Peoples’ Food Systems

The White/Wiphala Paper on Indigenous Peoples’ food systems

Thesis Award

  1. CALL FOR APPLICATIONS

FIAN NORGE THESIS/PAPER AWARD 2021

OBS, Deadline extended until October 15th.

HAVE YOU WRITTEN AN INTERESTING THESIS OR PAPER IN THE FIELD OF FOOD SECURITY AND THE RIGHT TO FOOD?

FIAN Norge is awarding a 5 000 NOK prize to a bachelor or master thesis or other paper that contributes to the field of food studies in Norway, either in theory or practice. This field is broadly defined and might include research on food security, right to food, food sovereignty, food justice, food culture and food consumption, among others. FIAN Norge is especially but not exclusively interested in academic works that focus on Norway. For instance, the current status of the right to food in the Norwegian institutions for the elderly. Besides the 5000 NOK prize, the winner will receive support (included publication fees) to transform the thesis into a publishable article/ newspaper article with guidance from two members of FIAN Norge.

FIAN NORGE

FIAN Norge is a human rights organization aiming to defend the right to food, in Norway and internationally.  It has 350 members and depend solely on volunteer work and knowledge. Currently, the organization is “punching above its weight” on policy issues like the Norwegian Food Systems Action Plan, the Committee on Food Security, the Food Systems summit, and the ECSR. 

REQUIREMENTS:

  • Being a student or graduate from a Norwegian institution (Bachelor, Master or PhD programme).
  • The thesis must be an original work written by the applicant, relevant in today’s political situation.

APPLICATION:

Fyll ut dette google-skjemaet, og legg ved:

  •  One page summary of the paper/thesis.  You must state what your contribution to the field of food studies is and the grade obtained.
  • 1 page CV
  • Thesis/Paper

The Evaluation Committee consists of members from the FIAN Norge board.

DEADLINE

Siste frist for å sende inn er 15. oktober 2021.

Vinner(e) vil bli kontaktet, og resultatene offentliggjøres i slutten av november.

For spørsmål kontakt:

Guisela Mejia Camacho, styremedlem guisela.camacho.mejia@gmail.com

Arvid SOlheim, styreleder: arv-s@online.no


Årsmøte i FIAN Norge 2021

Dato: 29. april 2021 kl 1800
Møtet gjennomføres på Zoom: Join Zoom Meeting https://us02web.zoom.us/j/87300056613…
Meeting ID: 873 0005 6613, Passcode: 010893

Forslag til dagsorden

Møtet innledes med et faglig innlegg av styremedlem Guisela Mejia Camacho.

1.     Godkjenning av innkalling og saksliste.
2.     Valg av møteleder, referent og to protokollunderskrivere.
3.     Gjennomgang og godkjenning av årsmelding for 2020.
4.     Gjennomgang og godkjenning av regnskapet for 2020
5.     Innkommet forslag:  Det har blitt foreslått at FIAN Norge nedlegges.  Det vil bli gitt en kort presentasjon av bakgrunnen for forslaget, og eventuelle konsekvenser. Avstemming over forslaget.
Dersom forslaget om nedleggelse ikke blir vedtatt av årsmøtet, fortsetter møtet med følgende saker:

6.     Godkjenning av budsjett for 2021.
7.     Valg

  • Styreleder
  • Styremedlemmer
  • Varamedlemmer
  • Delegat til FIAN International-møter
  • Revisor, valgkomite for 2022

Avslutning av møtet.

—————————————————————————————————————-
Styret har utarbeidet følgende årsmøtepapirer, klikk på tittelen for å åpne:
Årsmelding 2020,
Balanserapport 2020 og Regnskap 2020 med noter for 2020
Revisors rapport
Forslag til årsplan og budsjett 2021

Andre dokumenter av interesse:
FIAN Norges vedtekter
Protokoll fra årsmøtet i 2019

Innspill til norske myndigheter om Food Systems Summit

Sammen med Wenche Barth Eide og Liv Elin Torheim presenterte Arvid den 9. mars et innspill til den interdepartementale arbeidsgruppa som følger FSS. Lise Albrechtsen fra UD ledet møtet. Det er imidlertid en representant for et annet departement som skal være Member State Dialogue Convenor for Norge. Det har de ikke greid å bestemme enda, i motsetning til de andre nordiske landene og et hundretalls andre land i verden… Convenor skal organisere og lede de nasjonale konsultasjonsprosessene som skal gå forut for FSS. Vi kan godt være litt bekymret over at Norge enda ikke har fått organisert seg til å utnevne en ansvarlig for prosessen, det sier kanskje noe om effektiviteten eller prioriteringene i LMD…

Innspillet, som også Siri Damman var med på å utforme, ble sendt på forhånd, og på møtet gikk vi igjennom våre punkter. Det ble godt mottatt og diskusjonen var konstruktiv og informert. Det er imidlertid usikkert hva de vil gjøre med det, og/eller om de vil samle seg om en holdning/strategi/plan i forhold til FSS. Vi ble enige om å holde kontakten…
Arvid

Innspillet:

Konseptnotat:
Hvordan kan Norge påvirke FSS prosessen for å fremme menneskerettighetene generelt og retten til mat spesielt

Utgangspunkt: En av de viktigste betingelsene for å kunne skape bærekraftig utvikling og bekjempe sult og feilernæring, er at kunnskap og kapasitet rundt menneskerettigheter – her særlig ØSK-rettighetene inkludert retten til mat og helse – blir systematisk styrket.[1]

Mål: Å nå fram med både en styrking av menneskerettighetsperspektivet som en bærebjelke i hele FSS-arbeidet, og å fremme en konkret metode for å styrke retten til mat i stor skala på landnivå.

Utfordringer:

Hvilke muligheter foreligger for en seriøs og helhetlig tilnærming til menneskerettighetene som game changer fra FSS gitt den motstanden som har vært og er fra mange hold? Er det et nytt «mulighetsvindu» som åpner seg gjennom at alle de fem handlingsporene er forventet å bygge på human rights?

I hvilken grad kan også sivilsamfunnets nylig annonserte boikott av FSS åpne for at enkelte medlemsstater kan få gehør for en anmodning til generalsekretæren og hans team om nå å bruke og styrke sitt fulle apparat for slik tilrettelegging?

Hvor forberedt er FNs utviklingsorganisasjoner for å håndtere en slik game changing solution fra FNs side og hvilke erfaringer finnes fra tidligere?

SYSTEMISK NIVÅ: HVA FINNES OG HVA BØR GJØRES?

  • Norge bør aktivt fremme retten til mat i diskusjonene omkring slutterklæringen som skal legges fram for pre-summit i Roma i juli.
  • Man bør i størst mulig grad støtte opp om arbeidet som Spesialrapportøren for retten til mat, Michael Fakhri gjør i FSS-prosessen. Viktig å notere hans helt uavhengige posisjon under Menneskerettighetsrådet. Spesialrapportørens oppgaver omfatter både studier av retten til mat i enkeltstater etter invitasjon, og generelle betraktninger og analyser omkring denne rettigheten.
  • Faglig kapasitet i FN for øvrig på retten til mat som menneskerettighet finnes allerede godt etablert i FAO. I 2006 ble «the Right to Food Unit» etablert med en kompetent stab som delvis hadde fungert som sekretariat for medlemslandenes utarbeidelse av de frivillige retningslinjene for retten til mat. The Right to Food Unit – senere Team –utviklet bl.a. viktige verktøy for tilrettelegging for retten til mat til bruk for interesserte myndigheter og andre stakeholders[2].
  • Norge bør også fremme forslag om at Sekretariatet for CFS – FNs Komite om verdens matsikkerhet – etablerer et minimum av profesjonell kapasitet på menneskerettigheter.[3] Dessuten bør Kontoret for Høykommissæren for menneskerettigheter foreslås trukket inn som fast UN medlem av CFS.
  • Norge bør ha et langsiktig perspektiv, utover FSS-prosessen, og fremme tiltak for å bygge kompetanse på menneskerettigheter i samband med utviklingspolitikk. Forfatterne av dette notatet har tro på mulighetene som ligger i en rammelov – ‘Framework Law’ – som åpner for koordinert innsats i faser der man kan gjennomføre enkeltprosjekter innenfor en større ramme der andre komponenter vil videreføres gradvis under en langsiktig tidsplan. Slik lov er anbefalt i Generell kommentar nr. 12 fra Komiteen for ØSK[4] og er også diskutert som en mulighet i CFS-HLPE Nr. 4 om Social Protection for Food Security.  [5]
  • Samtidig blir det viktig å trekke inn industrien, spesielt næringsmiddelindustrien. FNs prinsipper om menneskerettigheter i næringslivet og statens rolle i reguleringer (UN Guiding Principles on Buiness and Human Rights) bør brukes maksimalt og på en konstruktiv måte i erkjennelse av at industrien er og vil være en medspiller for retten til fullgod mat. Dessverre ser vi at dette ikke skjer i dag. Industrien og dens lobbyorganisasjoner har ofte motsatte interesser av småbønder og deres organisasjoner, noe som reflekteres i det formaliserte sivilsamfunnets boikott av FSS. Det ligger store muligheter i bruken av Guiding Principles, og i prinsippene om aktsomhetsanalsyser  (due diligence) av konsekvenser for utvalgte menneskerettigheter.  Dessverre ser vi at disse verktøyene ikke brukes tilstrekkelig, på tross av det store antall eksempler på krenkelser av rettigheter bl.a. ved uetisk reklame til barn.   Ville f.eks. Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv under OECD-retningslinjene for menneskerettigheter kunne mobiliseres til et initiativ i denne sammenhengen?

PÅ BAKKENIVÅ:  EN «GAME-CHANGING SOLUTION»?

  • Et viktig aspekt må være å fremme rettferdig fordeling av ressurser. Bruk av retten til mat i stor skala bør fremmes gjennom programmer som aktivt bruker Retningslinjene for retten til mat og en menneskerettighetsbasert tilnærming for kapasitetsbygging av relevante institusjoner og etablering av normative og standardiserende instrumenter, og levering av teknisk bistand i politiske, juridiske, institusjonelle og koordineringsspørsmål.  Et forslag om retten til mat som en «game-changing solution» kan med fordel bygge på erfaringene fra det norsk-finansierte FAO-prosjektet GCP/GLO/3214/NOR[6] gjennomført 2011-2017. En 2-sidig oppsummerings-brosjyre vedlagt.
  • Dette krever et løft for FNs kapasitet til å rådgi medlemslandene for gjennomføringen av en slik game changing solution. FAO har som nevnt utviklet materialer og verktøy av høy faglig kvalitet[7], men kan trenge å styrke og utvide sin kapasitet, fortrinnsvis i symbiose med OHCHR, og når hensiktsmessig med andre relevante utviklingsorganer som f.eks. WHO. Det ville være viktig å bygge videre på materialet som allerede foreligger (se over), for ytterligere tekniske hjelpemidler eller verktøy for tilpasning til nasjonale institusjoner, policy, lovgiving og kapasitetsutvikling. Bl.a. vil det kunne bli behov for sammenhold mellom rettighetsnormer og prinsipper i relasjon til flere av rapportene fra CFS-HLPE (High-Level Panel of Experts), ikke minst nr. 15 med sin nytenkning omkring selve matsikkerhetsbegrepet der både bærekraft (sustainability) og folks egen kapasitet og deltakelse (agency) foreslås som egne komponenter i begrepet.
  • En bør også klart understreke den vedtatte «dynamiske» forståelsen av en tiltakende rolle for staten gjennom å forpliktelser til å respektere, beskytte, og tilrettelegge og/eller oppfylle retten til mat, alt etter omstendigheter og behov. Dette vil også kunne ta brodden av motstand bygget på en naiv og forfeilet oppfatning av at retten til mat innebærer at staten er forpliktet til å dele ut gratis mat til alle.

PÅ LENGRE SIKT: HVORDAN SIKRE EN BÆREKRAFTIG GAME CHANGER I DENNE SAMMENHENG?

  • En betingelse fra giverland inkl. Norge for støtte til FAOs arbeid med videre operasjonalisering av Retningslinjene for retten til mat i 2004, har vært en forventning om at FAO etter hvert selv skulle komme med rettighetsbasert tilnærming til retten til mat i sitt eget program og budsjett. Så har ikke skjedd. Med den «tørken» som en har gradvis notert rundt retten til mat i forhold til den positive utviklingen i det første millenniumstiåret, ville også en anbefaling fra FSS alene kunne lide samme skjebne.
  • Hvis en slik anbefaling derimot kunne få en politisk forankring i FAOs nye strategiske plan fra 2022, kunne dette sikre at en ide om retten til mat som en game changing solution kunne utvikles videre på en bærekraftig måte.
  • Vi har tro på at et utspill fra noen likesinnede land på feltet (for eksempel de som var med i det norskfinaniserte prosjektet) kunne bevege FAOs Råd til å fremme forslag om en egen post for å styrke retten til mat på landnivå.
    Vi har her fokusert på FAO, men med kravet fra FSS om en bred deltakelse fra alle sektorer må liknende føringer også gjelde for andre av FNs organer av relevans for matsystemer og ernæring.
  • Et slikt initiativ vil kunne knytte FSS anbefalingene til en ny giv i FN for å realisere Kofi Annans reformprogram fra omkring tusenårsskiftet: Å aktivt integrere menneskerettighetene, spesielt de økonomiske og sosiale, i arbeidet til FNs utviklingsorganer, i tillegg til i fredsskapende virksomhet.

[1] Ikke minst prosessen rundt Voluntary Guidelines on Food Systems and Nutrition har vist at både grunnkunnskaper og forståelse av menneskerettigheter i FN-sammenheng er på et bunn-nivå blant et stort antall av delegater. De som aktivt motarbeider alt som smaker av menneskerettigheter har derfor en relativt lett oppgave spesielt når ekspertise fra sivilsamfunnet samtidig blir ignorert eller ikke tatt hensyn til som i tilfellet med VGFSyN.

[2] Se www.fao.org/right-to-food.  Ikke minst Right to Food Methodological Toolbox.

[3] At CFS-HLPE 15 og noen andre av HLPEs rapporter er klare på en menneskerettslig tilnærming bør utnyttes men innebærer ikke selv kontinuitet i faglig ekspertise på dette, da hver rapport er utarbeidet av et ad hoc sammensatt prosjekt team (for nr. 15 som en del av HLPEs nåværende styringsgruppe).

[4] Generell kommentar nr. 12 om retten til fullgod mat anfører: States should consider the adoption of a framework law as a major instrument in the implementation of the national strategy concerning the right to food. The framework law should include provisions on its purpose; the targets or goals to be achieved and the time-frame to be set for the achievement of those targets; the means by which the purpose could be achieved described in broad terms, in particular the intended collaboration with civil society and the private sector and with international organizations; institutional responsibility for the process; and the national mechanisms for its monitoring, as well as possible recourse procedures. In developing the benchmarks and framework legislation, States parties should actively involve civil society organizations (GC12, paragraph 29).

[5] Et konkret eksempel på en slik rammelov er utarbeidet av Parlamento Latinoamericano y Caribeno: http://parlatino.org/wp-content/uploads/2017/09/derecho-alimentacion-soberania-ing.pdf

[6] Prosjektnavn: Integrating the Right to Adequate Food and Good Governance in National Policies, Legislation and Institutions. Flere detaljer om fire av prosjektene finnes i en teknisk statusrapport fra 2014-15 (kan ettersendes).

Godt møte med FNs spesialrapportør om ekstrem fattigdom Philip Alston

I samarbeid med Norsk Senter for menneskerettigheter arrangerte FIAN Norge åpent/elektronisk møte om sult og underernæring 4.11.2020. FNs nylig avgåtte Spesialrapportør på ekstrem fattigdom, Philip Alston snakket om sin avslutningsrapport, som inneholder sterke angrep på verdenssamfunnets arbeid for å redusere fattigdom. Han viste også hvordan COVID-19 gjør ting verre, og at 250 millioner mennesker risikerer å havne i akutt sult, stikk i strid med bæregraftsmålene.
Vi hadde fått fire sterke innledere til å komme med korte kommentarer til Alstons hovedinnlegg:
Margret Vidar, FAO;
George Gray Molina, UNDP Bureau for Policy and Programme Support;
Siri Damman, FIAN Norge og Regnskogfondet,
Dean Jolliffe, Development Economics data Group, Verdensbanken

Møtet var svært vellykket, med mer enn 30 deltagere via Zoom.
Et lydopptak av det som ble sagt kan du finne på:

 audio_only.m4a

Umiddelbart etter møtet gjennomførte FIAN sitt årsmøte for 2020. Se

https://www.fian.no/wp-admin/upload.php?item=3904